har har fått seg ny dame

[Gjest motorrypa]

ja med under seks uker igjen til fødselen så fortalte pappaen til min lille engel at han har fått seg ny dame.

hvordan skal man reagere.

med sjokk, JA :cry:

akkurat da han fortalte det så klarte jeg å holde meg relativt rolig i telefonen, å jeg fant ut at det kan vel umulig bli jævliere nå, så jeg konfronterte han med alt fra svangerskapet til fødselen.

han hadde åsså bestemt seg for å være med å fødselen. :o

jeg vet ikke om jeg vil ha han der lenger.

eller om jeg klarer for den saks skyld.

det ble etterhvert en helvetes mye krangling å jævelskap. å etter nesten to døgn uten søvn, mye stress å sånt så begynnte jeg å få kraftige regelmessige kynnere.

måtte inn til jordmor i går kveld til sjekk. å alt er i orden foreløpig, men fikk beskjed om å ta en varmt bad (atter en gang) å gå å legge meg å sove.

så ut som et levende lik i går.

eksen kom ned etter hvert å vi fikk pratet litt i rolige omgivelser,

å sta som jeg er så klarte jeg ved et under å ikke begynne å grine hysterisk. en null til meg.

er ganske stolt av meg sjøl.

spurte han hvilken rolle han kommer til å ha etter at ungen er født, for jeg er ikke interesert i å ha en pappa som stiller opp halvveis.

som lover ting i hytt å pine men som ikke har intensjoner om å stille opp.

da sa han rett ut at han kommer kun til å sende en sjekk i postkassa hver måned å ikke no mere enn det.

da måtte jeg jo bare si at hva i all verden skulle han være med på fødselen for da.

NEI DET VAR FOR MIN SKYLD DET

kyss meg i ræva

det er det teiteste jeg noen gang har hørt.

hvorfor skulle jeg ville ha han med på fødselen nå etter alt han har latt meg gjennomgå i svangerskapet.

det virker som om han tror at han er det eneste mannfolket i verden å han tror visst at jeg er helt fortapt hvis jeg ikke kan være ilag med han.

hallo, jeg har vært alene i over fire måneder allerede å jeg klarer meg helt utmerked uten han.

at jeg er glad i han enda det er en annen sak.

uheldigvis så vet han jo det. å det bruker han mot meg til de grader

planen var at jeg skulle feire julen ilag med hans familie og han skal jo selvfølgelig være tilstede, så etter alt den her krangliga å drittkastinga så vet jeg ikke om jula kommer til å bli så veldig hyggelig hvis jeg skal være nødt til å være koselig mot han, når jeg har mest lyst til å sla han halvt ihjel.

men så har jeg et helt vanvittig godt forhold til resten av familien hans. å de vil gjerne at jeg skal være ilag med dem.

har ikke så godt forhold til min egen familie. så hva er alternativet.

krangling med min egen familie på julaften, eller å sette på seg et påklistra smil å være ilag med svigerfamilien.

nei ikke vet jeg.

synes for min del at eksen er forbanna egoistisk som følte at han var nødt til å fortelle meg at han hadde fått seg ny dame. NÅ

han kunne ha ventet noen uker.

til etter jula eller etter at babyen var kommet.

han har tross alt truffet det der kvinnemennesket for EI uke siden

hvor seriøst er liksom et forhold nådd å blli på ei uke.

det kan jo ikke kalles et forhold en gang.

så hva er vitsen med å gni det inn i trynet på meg nå.

synes han var rett å slett ekkel.

å det føles som om han gjorde det bare for å være ekkel med meg.

:cry:

han skal visstnok komme innom meg i kveld kanskje hvis han ikke hadde bedre ting å gjøre.

han egentlig på en måte lyst til å be han om å holde seg helt unna meg.

jeg skal ihverfall ikke ta kontakt med han på lenge.

gidder ikke utsette meg sjøl for mere selvpining.

[Amber]

Bryt kontakten med ham, og for all del, ta han ikke med på fødselen. Synes han er rimelig idiot som skal være med på fødselen, men ikke ha noe med barnet å gjøre etterpå. Nei, hold deg unna, og gi beskjed om det til ham, at du ikke vil ha noe med ham å gjøre! Det må da bare bli værre for deg? Tror nok jeg hadde droppet jul hos hans familie også, selv om du har et godt forhold til de. Minner de deg ikke bare om ham da? Huff, stakkar deg. Lykke til!

[Kid-a]

Jeg har ingen gode råd, du må føle og tenke selv... men jeg kan gi deg en god klem. *klemmer*

Kid

[Gjest Kinga]

Motorrypa:

Se det positive i det: Dette er en gylden anledning for deg til å komme deg over han for godt (jeg skjønner du har strevet en stund med det) og til å komme deg videre.

Ønsker deg og den lille i magen alt godt.

Vibeke

[Gjest Minnie Emmerdale]

Den "nye damen" kan ikke være riktig navlet som blir sammen med en som venter barn med en annen. Trøst deg med at hun er rett og slett er dum.

Milla

[Iset]

uff jeg blir helt dårlig.... synes så utrolig synd på deg som må gjennomgå dette. jeg kan bare råde deg til å bryte tvert med ham!!!!! han kan jo få se barnet av og til hvis han vil det, men ikke noe mer. og ha mulighetene åpne til å treffe en ny og kjekk mann som ikke behandler deg på denne måten. jeg kan ikke fatte hvordan enkelte mannfolk kan oppføre seg.... min mann sitter også her og bare rister på hodet. " for en jævel" var det første han sa! nei bryt kontakten, ellers vildet bare bli verre for deg.

men det aller viktigste av alt: IKKE la ham bli med på fødselen. sånn som situasjonen er nå, så vil han bare stresse deg opp, og under en fødsel har du mer enn nok med å konsentrere deg om deg selv og barnet som skal ut. ta heller med din mor eller en god venninne, hvis du vil ha med en annen. ei venninne av meg hadde med sin mor, og det var en kjempegod opplevelse sa hun:)

lykke til videre, og husk at du og ditt barn fortjener mye bedre enn dette!

klem Iset

[Gjest Anonymous]

"Man vet ikke hva man har mistet, før det er borte"

Bryt opp med han, lev ditt liv og slik du ønsker det. Det er hans valg å ikke å ha kontakt med deg og barnet.

Han sier at han skal sende sjekk hver måned, ordne det slik at det blir trekt på av lønnen hans hver måned i stede. Det kan lønne seg.

Kos deg med barnet når det kommer, og bygg deg opp et eget liv. Kanskje dukker det opp en ny kjæreste også etterhvert.

Vis at du er sterk og at du greier deg selv, det får han til å føle at du virkelig har kommet over han og han vil antagelig "angre seg +++" etter en stund.

Lykke til!!!

Klem fra

[Ann Forup]

uf rypa du har da også bare været så uheldig, men som vibeke siger så har du chancen nu til at du og mirakelbabyen kan leve et fint liv sammen og glem ham, kunne nu godt li at du sagde at kan kunne sende en chek i posten det var lige det jeg selv ville ha sagt, og fint at du ikke græd jeg plejer også at kunne holde mig i skindet tager det så alene sener, det som milla sagde er jeg delvis enig i det er jo ikke sikkert at den kvinde ved om dig og din tilstand og om hvordan han har opført sig hvis hun viste det tror jeg nu hun ville tænke anderledes...

Nu må du prøve at tage de sidste uger med ro og passe godt på dig selv og babyen hør på din ynglingsmusik forkæl dig selv med en god dag på badet, læs en god bog eller ta strikke tøjet fram, lille babyen bliver jo så stresset af at du har det så skidt, husk at alt hvad du føler føler den også..

måske du kan få en veninde til at være med på fødslen han kan da bare glemme alt om at deltage du trænger en som kan give dig støtte 100 %..

forsat lykke til og et kæmpe klem fra knotte og Ann

[Gjest motorrypa]

takk for god støtte å gode råd.

men det føles bare rett å slett tomt ut inni meg nå om dagen.

vet godt at jeg ikke må stresse.

jeg har fått streng beskjed om å ta det med ro nå.

men jeg får jo ikke sove om natta. å ikke om dagen heller for den saks skyld.

så jeg er temmelig oppkavet i kroppen. eneste grunnen til at jeg sitter her i dag er nok på grunn av lille spretten inne i magen.

det er liksom tanken på at jeg skal ha baby snart som får meg til å holde koken.

men det er ikke like enkelt bestandig.

gikk på antidepressive før svangerskapet, men sluttet da jeg ble gravid. så jeg har nedtelling til fødselen så jeg kan begynne å få livet mitt litt mere på plass etterhvert.

tror nok muligens at jeg skal ta å prate litt med legen min til uka. før hvis det fortsetter sånnher, uten søvn å med lite mat. så går jeg helt fra vettet.

prøvde å legge meg i dag. men da begynner ihvertfall tankene å surre rundt i hode mitt.

vet at jeg muligens bare burde kutte kontakten med han helt, men det får jeg liksom ikke til.

holder litt igjen. å jeg føler i grunn at uansett hvor mye jeg konfronterer han med ting å tang. så er jeg like forvirret som det jeg var i utgangspunktet.

så hva er da egentlig vitsen med å prate med han.

jeg får jo egentlig aldri et klart svar. for han sier en ting å gir uttrykk for enn annen. det er så slitsomt.

når det gjelder andre menn, så intreserer det meg ikke over hodet.

tror det vil føles som om jeg var utro, noe som egentlig er sykt.

for vi har ikkke vært ilag på bortimot fem måneder.

å hadde jeg ikke vært gravid å ventet barn med fyren så hadde jeg nok vært over han for leenge siden.

det er bare det at ting blir så mye annerledes.

når det gjelder fødselen, så har jeg gått rundt fra dag 1 å håpet på at han vil være med.

da han endelig sa at han skulle være med så har jeg mest lyst til å be han om å reise til helvete, samtidig som jeg vil ha han der.

er så ufattelig forvirret.

men det er enda seks uker igjen. å mye kan skje på seks uker.

man kan jo håpe på at han tar til vettet, noe som virker temmelig usannsynlig for øyeblikket.

men på en annen side, hvis han er m,ed på fødselen, hvordan i all verden skal han da bare snu seg rundt å ikke vise interesse for ungen sin.

med en gang ungen er ute, skal han se på klokka å gå hjem å aldri snu seg å se tilbake??

det tror jeg neppe.

at det ALDRI skal bli oss igjen.er på en måte greit. jeg tor nok ikke jeg vil ha han tilbake hvis han plutselig skulle ombestemme seg. vet ikke om jeg hæres å ta i mannen med så mye som en ild tang engang.

tanken på å ha sex med han etter at han har vært å dyppet malerkosten i et annet spann er rett å slett motbydelig.

jeg har aldri hatt kjønnsykdommer å aldri skal jeg ha det heller.

å jeg håper at han får klamydia å pisser piggtråd noen uker, så han i det minste må ta den testen der dem stikker en lang qtips inn i urinrøret.

har hørt det skal være sinnsykt vondt.

he he. ikke det at jeg er hevngjerrig, men...

nei tida får vel vise hva som skal skje.

men om jeg velger å kutte kontakten med han,

så kommer jo han fortsatt til å ringe å sende melding å komme ned.

jeg har bestemt meg for å ikke ta kontakt med han nå. så skal jeg se hvor lang tid det tar før jeg hører noe fra han.

seinest mandag.

hvis ikke allerede i mårn tro jeg. mårn kveld.

vi får se

[koldbruna]

Først vil jeg gi deg en KLEM....

Som mange andre her sier Glem han,og som du skriver selv du vil ikke ha han igjen.

Selv om du er fortsatt er glad i han så tenk på at du og Babyen skal ha det bra.

Ha han med på Fødselen tror jeg ikke er så lurt,ta med deg noen du stoler mer på.

På meg høres det ut som han ikke har intresse i det hele tatt for babyen dere venter.Nei glem han du...og se fremover.

Ønsker deg lykke til

Masse klemmer fra koldbruna

[Gjest Anonymous]

Den "nye damen" kan ikke være riktig navlet som blir sammen med en som venter barn med en annen. Trøst deg med at hun er rett og slett er dum.

Milla

Det trenger hun så absolutt ikke være, Milla. Dette har du ingen garantier for å kunne si om noen du ikke kjenner.

Men iallefall: Drit i han, Rypa. Utifra det du forteller, så holder han ikke mål som pappa. Han blir Far på papiret, men man får for guds skyld håpe at han skjerper seg og blir Pappa også. Men hvem vet. Den dagen han holder Knøttet i armene for første gang... Ingen vet hvilke veier skjebnen går...

Gjør det som du mener er rett for deg og den lille nå. Ikke kast bort tanker på han. Man vinner ikke noe på det. Man blir bare mere og mere sint og sur og forbannet. Tro meg, jeg vet. Få han ut av systemet en stund, om ikke annet. La han være, bare for en periode. Det kan hende det hjelper på. Og får deg til å slappe av litt.

Men stå på! Det vil alltid komme en opptur etter nedtur. Det er en kjempetrøst å klamre seg til.

[Gjest Anonymous]

hei på dæ motorrypa...

stakar, æ føle me dæ. å tenk, æ ha vært i samme situasjon sjøl. vet at d e heilt førr jævli...bare d at hær kom dama i begynnelsen av svangerskapet.. va et durabelig slag i tryne, førr å sei d mildt. å som du sei, mannfolk lova å lova...d gjore han åsså. sa han sku komme på besøk å ringe å sånt...hakke sett snurten av han på 7-8 mnd no..

kan sei at æ føle mæ LITT snytt, å no gidd æ ikke bry mæ i d heile tatt.

han kan seile sin egen sjø....

vi træng dæm ikke.. klare oss fint sjøl. stolt av dæ æ.. :D

Klæm Litle å Turbo-Nurket 33+6

[Gjest Duchess]

Den "nye damen" kan ikke være riktig navlet som blir sammen med en som venter barn med en annen. Trøst deg med at hun er rett og slett er dum.

Milla

Fullstendig unødvendig kommentar Milla, du kjenner henne ikke, så det vet du ingenting om.

Motorrypa, tenk på deg selv, la han skjønne at du er ferdig med han og at du klarer deg utmerket uten han.

Jeg hadde ikke latt han bli med på fødselen.