Den store kjærligheten

[Gjest *lurer*]

Jeg har hele tiden trodd at jeg har allerede har møtt mitt livs kjærlighet.

Men nå er jeg ikke sikker lenger.. Vi er inne i en dårlig periode, og tankene begynner å løpe omkring om jeg har valgt riktig.

Jeg har aldri følt slik jeg gjør for min kjære tidligere, men når vet man om man føler nok?

Er det vanlig at følelsene dabber av i perioder?

Jeg er selvfølgelig fullt klar over at man må jobbe hardt for å kunne oppleve evig kjærlighet, men det må da likevel ligge utrolig sterke følelser i bunn?

Men hvordan vet man om de er sterke nok?

[Azi]

Som med alt annet så finnes det faktisk oppturer og nedturer når man er i forhold også. Det betyr nå ikke at man har valgt feil bare for man er i en dårlig periode.

Prat mye i sammen og finn ut av det. Det hjelper alltid å prate med sin kjære om det! Lykke til!

[Gjest gjesta]

For meg så ligger de sterke følelsene i at jeg ikke kan tenke meg livet uten han... høres litt klisje ut men er faktisk sånn.

Uansett hvor mye vi krangler, og det gjør alle par så har jeg aldri tenkt tanken på å gjøre det slutt og helt fra begynnelsen av har vi hatt sterke meninger begge to. Bekymrer meg for han om han er syk og er alltid den som heier høyest om noe går bra.

Har fra første stund visst at vi hører sammen, var inne på tanken å forlove oss etter 2 mnd, men tenkte det var litt tidlig for familie og venner å ta det alvorlig men kunne sikkert gjort det fordi det hele vien har føltes så riktig. Vært sammen i to år nå.

Tror du må kjenne etter hvordan det ville føltes om han ikke var der. Ikke bare fysisk men også psykisk hvordan du ville hatt det uten hans støtte... sånt er vanskelig...

lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri tidligere opplevd så sterke følelser for noen menn som det jeg føler for min mann. jeg har møtt mange flotte menn som jeg har forelsket meg i, men i min manns selskap føler jeg at jeg har "kommet hjem" Vanskelig å beskrive.

Vi har hatt tøffe stunder, hatt noen store nedturer og vi har begge til tider vært drittlei hverandre. Men så er det som min mann sier: " det er oss! Det finnes ikke noe alternativ."

Og det er ikke fordi vi ikke kunne funnet oss noen andre, men fordi det fra begges side er hos den andre "hjemme" er. Jeg kan ikke beskrive hvordan det er å elske. Det skulle vært et annet, sterkere ord på den følelsen, for jeg klarer ikke å beskrive det med ord.

Det nærmeste jeg kommer er vel to ting:

-Når du selv i dårlige stunder føler at det er han du vil han

og ikke minst: Om kvelden når du kryper inntil han og føler deg komplett lykkelig

Selv den verste drittdagen blir glemt når han holder rundt meg

[Amalie_85]

Man bare vet det tror jeg. Jeg trodde jeg hadde opplevd ekte kjærlighet før. Men det var helt feil fant jeg ut da jeg traff min nåværende kjæreste. Han er perfekt. Uansett. Ja jeg blir oppgitt over mange ting han gjør. Men når han enda etter 1 år får det til å krible i magen min når han kysser meg.... *sukk*

Man bare vet det tror jeg

[Gjest StoreSky]

Uææææ! Jeg vil også ha det slik som siste gjest har det!!!

[Gjest bubbel]

Jeg har det sånn. Etter 1 år flytter vi sammen nå i disse dager . Jeg får sommer fugler i magen av de små hverdagslige berøringene hans.

Jeg er sikker på at dette må være den store kjærligheten.....

Som tidligere nevnt her.....

MAN BARE VET....

[Gjest Gjesta]

Jeg har det sånn. Etter 1 år flytter vi sammen nå i disse dager . Jeg får sommer fugler i magen av de små hverdagslige berøringene hans.

Jeg er sikker på at dette må være den store kjærligheten.....

Som tidligere nevnt her.....

MAN BARE VET....

←

Jeg tro det du beskriver er forelskelse. Er du veldig forelsket i en mann føler du at han er den rette i livet ditt nesten uansett hvor ulike dere er. Jeg tror ikke man kan være sikkert før man har vært sammen noen år, og forelskelsen har gått over. Når du er forelsket tror jeg det er lett å bli blind for svakheter og egenskaper du ikke liker ved partneren din.

Endret 13. juni 2006 av foxylady

[razmatazz]

Ja det er vanlig at følelsene dabber av i perioder. Tror ikke man kan være sikker på at man har funnet sin livspartner før man har vært gjennom et par "nedturer" og kommet ut av det sterkere enn man var! Og som foxylady sier over her; det er nok viktig å vente til den første forelskelsen har gått over før man kan se nyansert på forholdet (men jeg må jo si at jeg er forelsket enda )

Jeg har vært sammen med min utkårede i nesten 8 år, vi gifter oss til sommeren. Vi har selvfølgelig hatt nedturer, men vårt forhold er sterkere enn noen gang! Og når jeg tenker tilbake på alle årene er det de uendelig mange fantastisk gode minnene som kommer frem! Jeg og han er en liten "familie", og jeg kunne aldri tenke meg å leve uten ham!

Så la det gå litt tid, trådstarter, men ikke glem at det er viktig å jobbe for forholdet underveis