Vi må ta en alvorsprat med svigers

[Gjest Gjest]

Vi har et barn fra før, og venter nå nr 2

Det er et skår i gleden, og det er at svigerforeldrene mine gjør så utrolig forkjell på vårt barn og barna til svigerinnen min.

En ting er at de gir dem mye mer, både i form av gaver og ved at de betaler klær, sko og andre ting barn trenger ofte. Vi har faktisk dårligere økonomi enn dem, men vi greier oss, og det er det viktigste.

Det som er verre er at de bruker så mye tid på de andre barnebarna at det ikke blir igjen overskudd til vår lille De bruker det meste av ferier og helger på å hjelpe svigerinnen og svogeren min med hus, hjem og barn, og da blir det jo ikke mye tid igjen. Vi besøker dem jo, men da er det snakk om en rask ettermiddagsstund med en kjapp kaffekopp, og ikke noe kvalitetstid med gullet vårt. Dette slår selvsagt ut i at de andre barna er mer "mommodalter", og det står høyt i kurs hos svigermor. En gang i blant spør vår lille om å få komme til dem, og da sier de ofte nei, de er slitne fordi de er så mye barnevakt.

Jeg har bedt mannen min ta dette opp flere ganger, men han tør ikke. Nå har vi (jeg) derfor bestemt at vi skal invitere svigers opp en kveld, og snakke ordentlig om det. I den anledning trenger jeg råd..

Jeg vet at det vil være dumt om jeg kommer med all innestengt gruff, jeg vil holde meg til de store linjene, og åpne for dialog. Kanskje har vi gjort noe som har påvirket situasjonen, jeg vet blant annet at de blir litt smigret over at svigerinnen min er så avhengig av dem. Jeg har også ved noen anledninger merket at de har litt dårlig samvittighet overfor vår lille, og da sier de ofte at "snart blir det hennes tur". Problemet er at det har de sagt i snart fire år... Det er liksom ingen ende på hvor mye hjelp svigerinnen + fam trenger.

Håper noen har noen gode forslag og råd...

[Tiit]

Hva er det egentlig du/dere ønsker av dem? Det må du tenke gjennom. Hva kunne du ønske deg annerledes? Hva er det du ser i forholdet mellem dem og de andre barnebarna som du ønsker for dine barn?

Tror jeg ville bygd på ros til dem for hva de er/står for/gir til barna, og formidle at dette ønsker dere mer av, fordi det er positivt for barna.

Jeg ville holdt meg langt unna anklager om forskjellsbehandling, og alt som omhandler økonomi.

Jeg ville formidlet at jeg er interessert i å høre hvilke ønsker de selv har for kontakten med barnebarna, og hva de syns de har å "gi" som besteforeldre. om det er noe de syns er vanskelig og ønsker å snakke om, og om det er noe de selv kunne ønske annerledes.

Dersom det skulle bli noe vanskelig i en slik samtale, er det viktig å holde seg til jeg-budskap, og unngå du-er/gjør setninger.

[Kaffeavtalen]

Jeg har ingen råd til deg, men vil bare si at dette kunne min manns bror og forlovede ha skrevet. Heldigvis er ikke vi midt i det samme dilemmaet.

Lykke til med samtalen

[Gjest gjest1]

Det kan jo hende at svigerforeldrene dine oppfatter at din svigerinne med fam trenger hjelp og at de derfor må trå til av forskjellige grunner, men "heldigvis" trenger de ikke det ovenfor dere, fordi dere er så selvstendige og uavhengige. Det er ikke sikkert de mener å forskjellsbehandle bevisst, men jeg synes likevel du gjør rett i å ytre et ønske om at barna deres får mer tid sammen med besteforeldrene sine.

Tiit hadde forøvrig mange gode råd synes jeg.

[Gjest Gjest]

De føler at barna på andre siden er mer "deres". Du er en fremmed. Og barnet er ditt, i større grad. En datter er en datter hele ditt liv, en sønn er en sønn til han treffer sin viv.

Jeg har ingen råd, og jeg ville vært forsiktig med krav... man har faktisk ikke krav på noe fra dem. Og det kan fort bli surt... gjett hvem som da får rykte som hurpe... Desverre.

I alle tilfelle, dette MÅ komme fra din mann. Du har lite du skulle ha sagt, tenk deg selv om din mann skulle ordne opp for noe mellom deg og din mor. Jeg vet ikke om noen som kunne hatt det slik, her i huset er det "din familie= ditt problem". Resultatet er at hans familie har vi mistet kontakten med, for han har ikke noe nær tilknytning til dem.

[Gjest Gjest]

Jeg vil og anbefale deg at det er din mann som sier dette til foreldrene sine. Det kan jo legges frem som at deres barn savner sine besteforeldre og kunne tenke seg litt alenetid med besteforeldrene.

Jeg tror ikke jeg ville nevnt at dere mener de tilbringer for mye tid hos svigerinnen din.

Fokuser på at dere og barnet deres savner dem. Da vil de nok bli smigret og føle seg ønsket. Inviter dem med på noe f.eks.

Lykke til!

[Gjest Embla s]

Enig med over. De syns nok det er mye lettere å skli inn i datteren sitt hus kontra deres. Og jenter tyr jo ofte til sin mor(og far) når det "er noe" og spesielt mht graviditet, fødsel, hus og hjem. De føler seg nok mer som gjester hos dere, de er kanskje ikke like trygg og avslappet hos deg som hos sin datter.

Det er jo også noe som heter kjemi, og hvis de har veldig god kjemi med den andre familien og trives med å være mye sammen med dem, vil det nok virke mot sin hensikt å konfrontere dem med dette! Det kan hende de blir ganske såret hvis de skjønner at du holder regnskap med hva de bruker tiden sin på.

Reagerer også på det du skriver om at mannen din ikke tør ta det opp med de, men at dere (du) nå har bestemt å be de til dere for å snakke om det. Tror du burde være forsiktig med å presse mannen din med på noe som kan ødelegge forholdet hans til sin familie. Det kommer sjeldent noe godt ut av å sette mannen mellom barken og veden sånn.

Så mitt råd til deg er: Be de hjem til dere og gjør det så hyggelig og koselig som mulig, uten å konfrontere dem med noe! Be de med på barnehage-avslutninger, be de med på turer og aktiviteter, be de med på ferie osv og styrk båndene mellom dere og dem. Da kanskje ting løsner! Ta på deg ansvar for å endre ting istedenfor å forvente at andre skal "ta til vett" og forandre seg slik du ønsker.

[Gjest Ava]

Er det bare dem som har både sønner og døtre som forskjellsbehandler slik? Jeg er mor til to sønner og kunne aldri i min villeste fantasi kunne gjøre noe sånt mot hverken barn eller barnebarn - ærlig talt - det er det styggeste jeg hører om.

Mine foreldre har alltid behandlet sine døtre og sønner likt - det har aldri vært den minste hentydning til forskjellsbehandling. Det er noe jeg verdsetter høyest med dem og det forteller jeg dem stadig.

Men hvorfor finner din mann seg i dette ?

[Trebarnsmor]

Det er utrolig trist når det blir forskjellsbehandling. Men jeg ville latt være. Siden dere ikke har krav på noe fra dem.

Det som går an å gjøre er å snakke med dem senere, om barnet ditt/deres reagerer på dette også. Du kan da si: Mitt barn lurer på sånn og sånn. Og vi syns det er litt trist at hun/han føler det sånn.

[Gjest Gjest]

jeg opplevde forskjells bhandling fra mine besteforeldre når jeg var barn. Det gikk på at min tantes barn fikk mye mere oppmerksomhet, mere pengestøtte, større gaver, mere barnevakt og mere besøk fra dem.

Når jeg ble stor nok til å se hva som foregikk, syntes jeg at det hele var svært sårt Var ikke noe artig at bestemor aldri kom på besøk til oss fordi det var så "vanskelig" å komme seg dit, men dro heller til tante (som bodde omtrent ved siden av oss)

På julaften pakket mine søskenbarn opp store dyre gaver, mens jeg satt med en liten julegave.

Tantes barn har også fått mye økonomisk støtte (penger til både det ene og andre) og bestemor har alltid snakket svært varm om dem.

Mine foreldre har aldri tatt dette opp med dem, men de har pratet endel om det hjemme. De synes det har vært sårt og urettferdig ovenfor oss.

jeg synes jo de kunne ha tatt det opp med dem iløpet av årenes løp. Iallefall når det blir så synlig som på juleaften og bursdager.....

Jeg har et helt ok forhold til mine besteforeldre, men det er ikke så nært som det kunne ha vært. Men de har jo tantes barn..så da er det jo ikke så nøye....

[Gjest Gjest]

Dette handler ikke om forskjellsbehandling, men om menneskelige relasjoner. Og tabuer. Man har "ikke lov til" å ha bedre kjemi med ene delen av familien. Men faktum er at mange HAR bedre kjemi, trives mer sammen og har mer å gi hverandre.

Dessuten, man har kun et så godt forhold til barnebarna som man har til egne barn. Dersom din mann ikke har et tett forhold til foreldrene, og innlemmer dem i sitt privatliv. Så kan du ikke forvente annet enn at de holder hans grenser.

Jeg undres over alle de som stiller dette spørsmålet her inne, og ønsker råd om å få DE ANDRE til å endre seg. Hva med å se litt på seg selv og finne ut hvorfor svigerene/familien heller trekker til andre siden? Hva kan DU gjøre for at de skal trives mer hos deg?

Og ja, en ting til; noen unger er vanskelig å like uansett f... hvor mye familie de er... kan det være en årsak til at besteforeldre "velger dem vekk"? Det kan man ikke klandre folk for. Vi lever ikke i Kardemommeby...

[Carrot]

Kjemi med? Det har da ikke noe med kjemi å gjøre - er man foreldre eller besteforeldre har man enkelt og greit ikke lov å la egne holdninger gå ut over barna - derfor må man sørge for å behandle dem likt! kjemi - makan til tøys.. Greit nok trenger du ikke like din datters ektemann eller hennes barns far - likeså trenger du ikke like din svigerdatter - men barna er like fult dine barns og dermed også av dine gener og da spiller det ingen rolle hvem av foreldrene du "favoriserer" barna kan ikke "straffes" for at du ikke ser voksen nok til å innse ditt ansvar som rollemodell og forbilde...

Personlig ville jeg nok ikke tatt praten i det hele - jeg ville valgt som en bekjent av meg gjorde - å sette inn annonse i lokalavisen etter besteforeldre med kvaliteter dere ønsker - mine venner skrev under med fullt navn og telefonnummer og fikk mange henvendelser og endte opp med to par "besteforeldre" som virkelig engasjerer seg i ungene og i familien - de søkte etter "reservebesteforeldre da barnas egne besteforeldre aldri set ut til å ha tid til å priorieter dem" - noe som forøvrig fikk stor oppmerksomhet hos de biologiske besteforeldrene fordi for dem var fasaden utad veldig viktig... det ble en storm av det - men barna har vært skjermet og har i dag ett år etter bedre kontakt med resbesta og resbesten enn sine "ordentlige" besteforeldre på begge sider og mor og far er kjempeglade de og. Det sitter mange eldre med et bestemorsønske, alene og uten sine nærmeste i de fleste nærmiljø - hvorfor la en slik ressurs "gå til spille"??

men når det er sagt - hvordan gikk den samtalen med svigers??

[razmatazz]

Dette handler ikke om forskjellsbehandling, men om menneskelige relasjoner. Og tabuer. Man har "ikke lov til" å ha bedre kjemi med ene delen av familien. Men faktum er at mange HAR bedre kjemi, trives mer sammen og har mer å gi hverandre.

Dessuten, man har kun et så godt forhold til barnebarna som man har til egne barn. Dersom din mann ikke har et tett forhold til foreldrene, og innlemmer dem i sitt privatliv. Så kan du ikke forvente annet enn at de holder hans grenser.

Jeg undres over alle de som stiller dette spørsmålet her inne, og ønsker råd om å få DE ANDRE til å endre seg. Hva med å se litt på seg selv og finne ut hvorfor svigerene/familien heller trekker til andre siden? Hva kan DU gjøre for at de skal trives mer hos deg?

Og ja, en ting til; noen unger er vanskelig å like uansett f... hvor mye familie de er... kan det være en årsak til at besteforeldre "velger dem vekk"? Det kan man ikke klandre folk for. Vi lever ikke i Kardemommeby...

←

Nei, dette er jeg sterkt uenig i! Dersom besteforeldrene ikke har et nært forhold til sitt barn er det overhodet ingenting i veien for å prøve å ha et nært forhold til sitt barnebarn! Synes det er egoistisk å ikke ta hensyn til barnet!

Selvfølgelig er det forskjell på folk, men det ER faktisk sånn at noen mennesker forskjellsbehandler uten grunn!

[Gjest Gjest_Merethe_*]

Kjemi med? Det har da ikke noe med kjemi å gjøre - er man foreldre eller besteforeldre har man enkelt og greit ikke lov å la egne holdninger gå ut over barna - derfor må man sørge for å behandle dem likt! kjemi - makan til tøys.. Greit nok trenger du ikke like din datters ektemann eller hennes barns far - likeså trenger du ikke like din svigerdatter - men barna er like fult dine barns og dermed også av dine gener og da spiller det ingen rolle hvem av foreldrene du "favoriserer" barna kan ikke "straffes" for at du ikke ser voksen nok til å innse ditt ansvar som rollemodell og forbilde...

Personlig ville jeg nok ikke tatt praten i det hele - jeg ville valgt som en bekjent av meg gjorde - å sette inn annonse i lokalavisen etter besteforeldre med kvaliteter dere ønsker - mine venner skrev under med fullt navn og telefonnummer og fikk mange henvendelser og endte opp med to par "besteforeldre" som virkelig engasjerer seg i ungene og i familien - de søkte etter "reservebesteforeldre da barnas egne besteforeldre aldri set ut til å ha tid til å priorieter dem" - noe som forøvrig fikk stor oppmerksomhet hos de biologiske besteforeldrene fordi for dem var fasaden utad veldig viktig... det ble en storm av det - men barna har vært skjermet og har i dag ett år etter bedre kontakt med resbesta og resbesten enn sine "ordentlige" besteforeldre på begge sider og mor og far er kjempeglade de og. Det sitter mange eldre med et bestemorsønske, alene og uten sine nærmeste i de fleste nærmiljø - hvorfor la en slik ressurs "gå til spille"??

men når det er sagt - hvordan gikk den samtalen med svigers??

←

Kjempetøft gjort

[Gjest marthepia]

Vi er også oppi liknende situasjon. Ikke med svigers da, men med besteforeldrene til sambo. De viser ingen intr. for sitt første oldebarn. De vist eheller ingen intr. for sambo og søsteren hans da de var små. Det var de andre barnebarna som ble prioritert der. Sånn har det alltid vært og det har ikke forandret seg nå.

[Gjest Gjest]

Kjemi med? Det har da ikke noe med kjemi å gjøre - er man foreldre eller besteforeldre har man enkelt og greit ikke lov å la egne holdninger gå ut over barna - derfor må man sørge for å behandle dem likt! kjemi - makan til tøys.. Greit nok trenger du ikke like din datters ektemann eller hennes barns far - likeså trenger du ikke like din svigerdatter - men barna er like fult dine barns og dermed også av dine gener og da spiller det ingen rolle hvem av foreldrene du "favoriserer" barna kan ikke "straffes" for at du ikke ser voksen nok til å innse ditt ansvar som rollemodell og forbilde...

Personlig ville jeg nok ikke tatt praten i det hele - jeg ville valgt som en bekjent av meg gjorde - å sette inn annonse i lokalavisen etter besteforeldre med kvaliteter dere ønsker - mine venner skrev under med fullt navn og telefonnummer og fikk mange henvendelser og endte opp med to par "besteforeldre" som virkelig engasjerer seg i ungene og i familien - de søkte etter "reservebesteforeldre da barnas egne besteforeldre aldri set ut til å ha tid til å priorieter dem" - noe som forøvrig fikk stor oppmerksomhet hos de biologiske besteforeldrene fordi for dem var fasaden utad veldig viktig... det ble en storm av det - men barna har vært skjermet og har i dag ett år etter bedre kontakt med resbesta og resbesten enn sine "ordentlige" besteforeldre på begge sider og mor og far er kjempeglade de og. Det sitter mange eldre med et bestemorsønske, alene og uten sine nærmeste i de fleste nærmiljø - hvorfor la en slik ressurs "gå til spille"??

men når det er sagt - hvordan gikk den samtalen med svigers??

←

Hvorfor trekker du inn holdninger? Hva har det med saken å gjøre? Eller mener du konsekvent at folk faktisk TENKER over dette? Og sitter og gjør det med pur vilje? I så fall, ville du ha kontakt med noen som gjør det med pur vilje?

Det er ikke naturlig å få et slikt forhold til barnebarna, dersom man ikke har et trygt åpent forhold til barn/svigerbarn. Det sier seg selv, for å få et slikt forhold til barnebarna må man være tilstede jevnlig. På en annen måte enn stive kaffebesøk og middager i ny og ne.

Jeg tror generellt folk forventer at besteforeldrene skal slutte å være det de er og alltid har vært, bare fordi de er blitt besteforeldre. Da skal de automatisk inn i den rollen der de skal være tilstede for alle, og like alle. Det er sjeldent mulig å få til. Du skal få se selv den dagen du sitter med svigerbarn du ikke helt kan greie. Uten at du dermed har noe imot dem. De er langt unna dine holdninger og meninger. Og du skal gå i konstant redsel for å tråkke inn på deres område, eller sette barnet ditt i klemme med ektefellen... Hvis du tror det er bare å "gjøre likt for alle" så får du deg en overraskelse....

[Gjest Gjest]

Jeg forstår godt at enkelte barnebarn kan ligge nærmere et bestemorhjerte enn andre. Det har som sagt før i denne tråden mye med kvalitetstid man tilbringer sammen og kjemi. Men det å forskjellsbehandle når det gjelder gaver, det skjønner jeg bare ikke. Lik sum til alle burde det være.

Mine barn har et flott forhold til besteforeldre og oldeforeldre på min side. farmor og farfar derimot er er ikke så voldsomt interessert. Vi bor på andre siden av byen og det har faktisk aldri skjedd at de har kommet på besøk uoppfordret uteom bursdager.

Da kan ikke vi og heller ikke de forvente at forholdet til våres barn blir nært og godt. De bor nærmere min sviger med familie og der er de oftere og barna har et helt annet forhold til de enn våre. Jeg bryr meg faktisk ikke. Nå har våre barn en engasjert familie på min side, så jeg bekymrer meg ikke over manglende kontakt på min manns side. Det er hans bord.

Om jeg var trådstarter så hadde jeg søkt etter andre besteforeldre Kanskje ikke med fullt navn i avisen Så hadde jeg etterhvert fortalt de biologiske besteforeldrene at barna har det kjekt og koser seg sammen med de "nye".

Om de har litt vett, samvittighet og bryr seg så bør det få de til å vise litt mer engasjement. Om de ikke gjør det så har dere uansett noe andre som kan steppe inn i rollen.

Om din mann ikke tør å ta dette opp med sine foreldre så er det lett for at du blir sittende som den usympatiske om du er pådriveren til samtalen. De færreste liker å få kritikk, besteforeldre intet unntak.

[Gjest Gjest]

til. Du skal få se selv den dagen du sitter med svigerbarn du ikke helt kan greie. Uten at du dermed har noe imot dem. De er langt unna dine holdninger og meninger. Og du skal gå i konstant redsel for å tråkke inn på deres område, eller sette barnet ditt i klemme med ektefellen... Hvis du tror det er bare å "gjøre likt for alle" så får du deg en overraskelse....

←

Jeg forstår hva du mener men jeg er likevel litt uenig. Det går an å vise engasjement for barna uten å nødvendigvis tråkke ned dørene hos foreldrene. Så lenge besteforeldrene tar initiativ til å finne på ting med barnebarna så har de vel sitt på det rene?

En tur i ny og ne. En tlf til barnebarna for å høre hva de har gjort på i uken. Et overraskende kort i posten. Det er mye som kan gjøres bare man gidder.

Jeg har en svigermor som jeg overhodet ikke går overens med. Hun gir mye oppmerksomhet til mine nieser, men mine barn er ikke så viktig....

Jeg forstår at hun er ukonfortabel i mitt nærvær og av den grunn henvender seg mer til min svigerinne. Men hun kan fint kontakte mine barn og min mann uten å måtte gå via meg. Hun behøver ikke engang å se meg om hun ikke vil

Men å la ungene betale prisen fordi hun ikke liker meg, det er drøyt. Ikke en eneste gang har hun ringt til min mann for å høre hvordan det går med oss. Ikke en eneste gang har hun ringt min mann for å høre om han kan ta ungene våre med på besøk til henne. Hun vet godt at jeg ikke blir med, så hva stopper henne?

Dette er bevisste valg fra hennes side.

Jeg skjønner det bare ikke. Som mor til flere sønner så blir jeg nok farmor jeg også engang. Kan godt være mitt forhold til mine svigerdøtre ikke blir helt nært. Men det å engasjere seg i barna, det skal jeg gjøre uansett hvordan forholdet til mie svigerdøtre blir.

Noe har min svigermor lært meg: Hvordan det ikke skal gjøres

Ungene merker ekte engasjement.