Når man har barn fra tidligere forhold

[Gjest Gjest]

Jeg har vært sammen med typen i ca et halvt år nå. Han har en jente fra et tidligere forhold som er 6 år. For et par uker siden reiste vi til hjemplassen hans der også datteren bor, og jeg traff henne for aller første gang. En utolig søt og snill jente som jeg kom godt overens med.

Men da jeg kom hjem igjen kom reaksjonen. Satt å tenkte at jeg skulle ønske hun ikke fantes, at han ikke hadde en datter fra før. Jeg har ingen barn, og skulle selvfølgelig ønske at vi kunne dele alt sammen for første gang den dagen vi får barn. Men han har jo allerede opplevd dette før. Jeg har ikke peiling på barn, noe han jo selvfølgelig da har. Samtidig blir jeg litt "sjalu" fordi jeg ikke har vært med på alt dette.

Jeg vet dette er fryktlig egoistisk men tankene er der. Jeg vet at det er meg han elsker nå, og han har sagt han vil ha barn med meg. Men nå i det siste har holdningen min vært: "Jeg skal ikke ha barn, du får klare deg med hun du har". Sier vel dette på en måte bare for å "straffe" han, men jeg skjønner ikke hvorfor! Hvorfor har jeg det slik?

Er det noen andre som har hatt det på samme måte?

[Gjest Hilde K S]

Det er bare til å begynne å jobbe med de tankene du har, dersom du har tenkt at forholdet deres skal vare. Om ikke den sjalusien du føler går over, bør du kanskje tenke på å finne deg en mann uten barn.

[Gjest Gjest]

ja, om de følelsene ikke forsvinner snart, bør du holde deg unna... Barn merker mer enn vi aner, og du vil vel ikke at jenta skal lide pga din egoisme?

[Pilar]

Vanskelige tanker å leve med, og som du må bearbeide og komme deg gjennom om du vil bli i forholdet uten at dette skal gå utover barnet.

[Gjest Gjest]

hei

vet hvordan du har det. har selv vært i samme båt....

men har nå blitt utrolig glad i henne... selv har vi fått 2 barn sammen og ungene våre elsker henne....

om du ikke tror du klare det.. så må du nok finne deg en ny type uten barn...

det er fryktelig tøft å ha et forhold til en mann som har barn fra før...

men han fortjener jo en ny sjanse i livet... og det kan du gi han... og i tilegg elske jenta hans.....

stå på.... lykke til

[Gjest f]

Man kan ikke hjelpe for hva man føler, samme hvor egoistisk, teit eller irrasjonelt det er å føle slik.

Jeg tror slike følelser kommer fordi tanken og drømmen man har eller har hatt blir ødelagt eller knust. For når man er ung (og voksen) så er det så mye man gleder seg til! Selv om det er "små ting", så er de så viktige. Som for eksempel akkurat denne tanken, forventingen og gleden om å oppleve og bli gravid. Å oppdage mensen uteblir, den blå streken på testen, se magen vokse, dra på ultralyd, kjøpe inn babyutstur osv. Å gjøre dette for aller første gang er noe helt spesielt. Det er utrolig spennende og det er bare en gang som kan være den første gangen.

Så jeg kan forstå at du blir lei deg når du tenker på at du skal oppleve alt dette, men du kan ikke dele dette med partneren slik du har drømt om: For han har jo alt opplevd det. Jomfruturen hans har vært. Hans spenning vil ikke være den samme (selv om den er der) og dere kan ikke møte alle de nye følelsene og dele den nye opplevelsen sammen på lik linje.

Slik jeg ser det så er det helt greit å føle seg sint, såret og skuffet over at denne drømmen ikke kommer til å skje. Synes ikke du skal overse hva du føler, bare fordi de er egoistiske følelser. For disse følelsene er en realitet. Som sagt så tror jeg alle disse følelsene som veller opp i deg, til og med sinne som gjør at du straffer han, er at du er lei deg. Lei deg for at det ikke blir slik dsom u hadde gledet deg til. Og kanskje også lei deg, fordi du ikke har noen å dele dette med, at han ikke forstår at du er lei deg for akkurat dette.

Men se på hva du har nå i dag: Har du ikke møtt en mann som du synes er fantastisk? Hvorfor er du sammen med han? Hvorfor kunne du tidligere tenke deg å leve resten av livet sammen med han? Få barn med han? Alle disse egenskapene har han fortsatt, selv om denne ene tingen som du drømte om at du skulle dele med han ikke kan skje. Ta deg tid til å sørge over denne ene tingen. For det er først da man kan gå videre. Sorter både tankene dine og følelsene dine. Om du vil være sammen med han, så må du bare si farvel til denne drømmen. Og det bør du, om han ellers er den rette. For det er mange ting i livet som ikke skjer slik vi planlegger, ønsker eller drømmer det skal skje. Det er livets realitet.

Én ting kan jeg love deg: Hvis han er en så riktig fin mann som jeg har intrykk av, så kommer han til å glede seg vilt og det kommer til å bli spennende og nytt. Jeg skal ikke lyve å si at det blir som den aller første gangen, for den er spesiell. Det blir ikke det samme, men første gang man har samleie med noen er helt spesielt. Men det er like godt å gjøre det igjen, og det er aboslutt veldig spennende å gjøre det første gang med en ny en. Selv om jomfrudommen er borte.

[Gjest Gjest]

Ja det er AKKURAT slik jeg har det. Har jo ingen verdens ting imot datteren hans, hun er en utrolig søt jente som jeg allerede har begynt å bli glad i. Men det er liksom tanken på alt det andre som du nevner her. Det at det ikke ble akkurat slik jeg alltid har drømt om.

Jeg skjønner ikke selv hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde. Synes selv det er en utrolig egoistisk tanke. Men det går nok over etterhvert. Får heller se på det at jeg har fått noe ekstra inn i livet mitt

Men tusen takk for ordene dine, de gjorde godt