Emmylou Skrevet 10. juni 2006 #1 Skrevet 10. juni 2006 Jeg liker egentlig ikke helt å betegne det som et ''åpent forhold'', men det gir vel de fleste assosiasjoner til det jeg vil frem til. Jeg lurer på om det er noen her inne som er i et forhold hvor det er akseptert at begge parter har sex med andre hvis de føler for dette. Jeg har veldig sansen for tanken, og mener at dette med at sex er så hellig mellom to bestemte personer, er tull. For meg er det ulogisk. Jeg tror dette vil gi et nærere forhold, og skape mye mindre trøbbel, nettopp fordi man aksepterer en naturlig drift, og ikke oppfatter den som truende. Jeg tror ikke man kan gå igjennom et helt liv uten å få lyst på andre, og jeg ser ikke problemet med dette. Men, jeg har ikke praktisert det enda, men kan tenke meg det med min neste kjæreste. Forutsatt at han er med på tanken, selvfølgelig... Noen med erfaringer selv? Og til slutt: jeg er IKKE ute etter å diskutere hvorvidt dette er riktig eller ei. Jeg er ikke interessert i hva de som ikke føler for å ha det slik, mener om saken. Jeg vet hva som er riktig for meg, og håper på å få høre erfaringer med slike ''ordninger'', ikke debatt om hva som er riktig/galt eller naturlig/unaturlig.
Gjest gjest1 Skrevet 10. juni 2006 #2 Skrevet 10. juni 2006 Jeg startet nettopp et nytt innlegg på generell debatt som innebar det her. Jeg ville ikke ha hatt et slikt forhold, fordi eksen min var utro mot meg, og det var utrolig vondt at han hadde vært med andre mens han var min kjæreste. Noen kan takle slikt, andre ikke. Ja jeg er sikkert ung og usikker på meg selv, men jeg har ingen tidsmaskin, så jeg kan ikke skru tiden frem og gjøre meg gammel og vis.
Emmylou Skrevet 10. juni 2006 Forfatter #3 Skrevet 10. juni 2006 Jeg startet nettopp et nytt innlegg på generell debatt som innebar det her. Jeg ville ikke ha hatt et slikt forhold, fordi eksen min var utro mot meg, og det var utrolig vondt at han hadde vært med andre mens han var min kjæreste. Noen kan takle slikt, andre ikke. Ja jeg er sikkert ung og usikker på meg selv, men jeg har ingen tidsmaskin, så jeg kan ikke skru tiden frem og gjøre meg gammel og vis. ← Ok, jeg skal sjekke den andre tråden... Jeg snakker ikke om utroskap her, det er selvfølgelig utrolig vondt og hører ikke hjemme i et forhold.
Scorpina Skrevet 10. juni 2006 #4 Skrevet 10. juni 2006 Joda, min eks og jeg hadde et såkalt åpent forhold. Dvs. han hadde det rimelig åpent - jeg var ikke så hypp. Men, jeg var bare 21 år og visste vel ikke bedre. Hans argument var at "det er jo DEG jeg elsker, hun andre hadde jeg bare sex med".. *klaske panne* Akk ja..... Nuvel, jeg er av person litt sjalu så det funka ikke for meg. Det rev og slet i meg - usikkerheten og "hva gjør han nå mon tro.."-tanker. Nei, jeg kutta han ut og sa "Dette går ikke for meg. Blir for mange følelser" Men, hver sin lyst sier jeg bare. Vil bare påpeke at åpent forhold (man kan vel diskutere GRADEN av åpenhet også) må basere seg på to stykker som stoler 150% på hverandre, vet hvor en har hverandre og er voksen nok til å takle "farlige følelser".
Gjest gjest1 Skrevet 10. juni 2006 #5 Skrevet 10. juni 2006 Jepp jeg vet, men siden jeg har vært utro mot (hvordan i alle dager formulerer man det uansett?) så tror jeg at jeg har mer vanskeligheter for å være i et åpent forhold enn hvis jeg aldri hadde opplevd det.
Emmylou Skrevet 10. juni 2006 Forfatter #6 Skrevet 10. juni 2006 Joda, min eks og jeg hadde et såkalt åpent forhold. Dvs. han hadde det rimelig åpent - jeg var ikke så hypp. Men, jeg var bare 21 år og visste vel ikke bedre. Hans argument var at "det er jo DEG jeg elsker, hun andre hadde jeg bare sex med".. *klaske panne* Akk ja..... Nuvel, jeg er av person litt sjalu så det funka ikke for meg. Det rev og slet i meg - usikkerheten og "hva gjør han nå mon tro.."-tanker. Nei, jeg kutta han ut og sa "Dette går ikke for meg. Blir for mange følelser" Men, hver sin lyst sier jeg bare. Vil bare påpeke at åpent forhold (man kan vel diskutere GRADEN av åpenhet også) må basere seg på to stykker som stoler 150% på hverandre, vet hvor en har hverandre og er voksen nok til å takle "farlige følelser". ← Absolutt. Det forutsetter jo at begge stoler helt og fullt på hverandre, og at kommunikasjonen fungerer veldig bra fra før av. Hele poenget er jo åpenhet. I ditt tilfelle hørtes det kanskje ut som om det var han som ønsket å ha det slik, og ikke du..? Litt av hele greia for min del er å bryte grenser. Bryte grenser for hva jeg klarer å takle, og å utvikle meg videre. Jeg tror det vil være spennende personlighetsmessig sett, å takle det som kommer av vonde følelser, for å klare å jobbe med det sammen og komme ut et annet sted på den andre siden... Så og si.
Emmylou Skrevet 10. juni 2006 Forfatter #7 Skrevet 10. juni 2006 Jepp jeg vet, men siden jeg har vært utro mot (hvordan i alle dager formulerer man det uansett?) så tror jeg at jeg har mer vanskeligheter for å være i et åpent forhold enn hvis jeg aldri hadde opplevd det. ← Det har jeg full forståelse for. Jeg tror heller ikke dette er noe for alle, jfr. tråden din på generell debatt. Det har ikke noe med alder å gjøre, men personlighet, tror jeg.
Gjest gjest1 Skrevet 10. juni 2006 #8 Skrevet 10. juni 2006 Takk for at ikke du er en av dem iallfall da :-D
Gjest Gjesta Skrevet 10. juni 2006 #9 Skrevet 10. juni 2006 (endret) jeg kunne ikke klart det med en mann jeg var virkelig glad i. Endret 13. juni 2006 av foxylady
Emmylou Skrevet 10. juni 2006 Forfatter #10 Skrevet 10. juni 2006 Jeg er nok litt for sjalu til å kunne gå inn i et slikt forhold, men om jeg ikke var så involvert i forholdet, så tror jeg at jeg kunne fikset det, men da måtte jeg se på forholdet som en slags base til man finner noe bedre. Det var kanskje ikke slik du mente det, men jeg kunne ikke klart det med en mann jeg var virkelig glad i. ← Nei, jeg mener et skikkelig forhold.
Scorpina Skrevet 10. juni 2006 #11 Skrevet 10. juni 2006 .....Det har ikke noe med alder å gjøre, men personlighet, tror jeg. ← Jo, i mitt tilfelle hadde det så absolutt med alder (og modenhet) å gjøre. Han var min 3dje type og jeg skulle vel "glede ham" (tenker på det nå og skutter meg... ) ved å gi han "friheten".... Idag, endel år eldre, og med ENDEL mer livserfaring, kunne det ikke ramle meg inn å godta et slikt forhold!
Emmylou Skrevet 10. juni 2006 Forfatter #12 Skrevet 10. juni 2006 Jo, i mitt tilfelle hadde det så absolutt med alder (og modenhet) å gjøre. Han var min 3dje type og jeg skulle vel "glede ham" (tenker på det nå og skutter meg... ) ved å gi han "friheten".... Idag, endel år eldre, og med ENDEL mer livserfaring, kunne det ikke ramle meg inn å godta et slikt forhold! ← Enig i det. Skulle skrevet at det ikke nødvendigvis har med alder å gjøre. Selv om tråden egentlig ikke skulle handle om dette; hvorfor kunne det ikke falle deg inn å ''godta et slikt forhold''?
Gjest d'Arc Skrevet 10. juni 2006 #13 Skrevet 10. juni 2006 (endret) Jeg er ikke av den mest sjalu typen, men det at kjæresten min skulle ha sex med andre? Nei, det hadde jeg ikke holdt ut. Dessuten har vi allerede det jeg mener er et åpent forhold. Endret 10. juni 2006 av d'Arc
Emmylou Skrevet 10. juni 2006 Forfatter #14 Skrevet 10. juni 2006 Jeg er ikke av den mest sjalu typen, men det at kjæresten min skulle ha sex med andre? Nei, det hadde jeg ikke holdt ut. ← Hva er det ved den tanken som er vondt?
Scorpina Skrevet 10. juni 2006 #15 Skrevet 10. juni 2006 ....Selv om tråden egentlig ikke skulle handle om dette; hvorfor kunne det ikke falle deg inn å ''godta et slikt forhold''? ← Fordi jeg er en en "monogam" type. Det hadde gjort for vondt å vite at min mann skulle være ilag med en annen kvinne. Bare tanken får det til å koke i meg! Ære være dem som liker slik åpenhet - men for meg..? Nei, det hører bare ikke helt hjemme hos meg.
SW20 Skrevet 10. juni 2006 #16 Skrevet 10. juni 2006 Jeg kunne ikke hatt et sånt forhold. For meg er sex noe som gir uttrykk for kjærlighet mellom to personer, så hvis jeg skulle vært sammen med ei og hatt sex med ei anna, så hadde det blitt som jeg skulle vært glad i begge to. Og hva er vitsen med å være sammen med en av dem da?
Gjest d'Arc Skrevet 10. juni 2006 #17 Skrevet 10. juni 2006 (endret) Hva er det ved den tanken som er vondt? ← Nedenfor har du svaret på spørsmålet du stilte meg. Slik føler jeg det også. Fordi jeg er en en "monogam" type. Det hadde gjort for vondt å vite at min mann skulle være ilag med en annen kvinne. Bare tanken får det til å koke i meg! Ære være dem som liker slik åpenhet - men for meg..? Nei, det hører bare ikke helt hjemme hos meg. ← Endret 10. juni 2006 av d'Arc
Gjest Bassanova Skrevet 10. juni 2006 #19 Skrevet 10. juni 2006 Jeg har veldig sansen for tanken, og mener at dette med at sex er så hellig mellom to bestemte personer, er tull. ... jeg er IKKE ute etter å diskutere hvorvidt dette er riktig eller ei. ← Litt arrogant av deg å først omtale monogami som tull, for så å avskrive å diskutere det. Menmen... Men, jeg har ikke praktisert det enda, men kan tenke meg det med min neste kjæreste. Forutsatt at han er med på tanken, selvfølgelig... ← Tror du skal slite litt med å finne denne personen, og atpåtil ha et stabilt og langvarig forhold med han da. Men av ren nysgjerrighet: Hva er utroskap for deg? Hvor går denne grensen? For meg så er sex noe veldig spesielt, og jeg ville ikke hatt sex med ei jente jeg ikke var glad i og hadde følelser for. Så en ordning som du foreslår er derfinitivt ikke noe for meg. Jeg ville ikke hatt sex med noen andre jenter dersom (eller ettersom, for så vidt ) jeg er sammen med ei jente, og jeg ville forventet at hun ikke hadde sex med noen andre gutter heller.
Emmylou Skrevet 10. juni 2006 Forfatter #20 Skrevet 10. juni 2006 Litt arrogant av deg å først omtale monogami som tull, for så å avskrive å diskutere det. Menmen... Arrogant å føle at det ikke stemmer - for meg? Det er jeg ikke enig med deg i. Jeg mener at dette med at man bare skal ha èn sexpartner gjennom hele livet, er tull. Det betyr ikke at jeg ikke synes det er greit at andre mener noe annet, men jeg opplever det som feil. Grunnen til at jeg i utgangspunktet ikke ønsket å diskutere det i denne tråden, er blant annet at det er en annen tråd her inne som handler om det, og fordi jeg fortrinnsvis ønsket å høre om andres direkte erfaringer - og ikke meninger om hvorvidt det jeg ønsker meg er riktig eller galt. Nå ble det jo likevel litt slik, men håper at flere med erfaring kommer inn på banen etterhvert. Tror du skal slite litt med å finne denne personen, og atpåtil ha et stabilt og langvarig forhold med han da. Men av ren nysgjerrighet: Hva er utroskap for deg? Hvor går denne grensen? Tja, jeg kjenner flere som har slike forhold, jeg. Så helt umulig er det jo ikke akkurat. Det er nok ikke så altfor få som har en slik innstilling til tingene, selv om det sannsynligvis er en minoritet. Utroskap er å gjøre noe bak ryggen på den andre. For meg så er sex noe veldig spesielt, og jeg ville ikke hatt sex med ei jente jeg ikke var glad i og hadde følelser for. Så en ordning som du foreslår er derfinitivt ikke noe for meg. Jeg ville ikke hatt sex med noen andre jenter dersom (eller ettersom, for så vidt ) jeg er sammen med ei jente, og jeg ville forventet at hun ikke hadde sex med noen andre gutter heller. ← Ja, men for oss som sex ikke nødvendigvis betyr noe for følelsesmessig (kan gjøre, som med kjæresten, men trenger ikke gjøre), er jo dette en fin mulighet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå