Bryr han seg egentlig om meg?

[Gjest Anonymous]

Er så i tvil...

Har fått meg ny kjæreste (4 mnd), og det er lenge siden sist siden jeg har vært gift i en del år, men ble separert for et år siden.

Vi treffes annenhver helg og kanskje en dag i uka, hvis vi får det til, siden vi har barn begge som ikke skal involveres for mye foreløpig. Han har en veldig travel jobb og har ofte lange dager og jobber mye.

Når vi treffes har vi det kjempebra, han er oppmerksom og varm. Det virker som han liker meg veldig godt. Men, når vi ikke møtes hører jeg lite fra han. Han tar lite kontakt, men svarer straks jeg sender en sms.

Lurer jo på om han bare synes jeg er ok å være sammen med i helgen, men at han ikke bryr seg så mye om meg at han gidder å ta kontakt ellers. Jeg burde vel spørre han, men er redd for å få bekreftende svar, siden jeg bryr meg veldig mye om han!

Må legge til at jeg ikke bombarderer han med tekstmeldinger på noen måte. I høyden en annenhver dag eller sjeldnere, prøver å se om han tar noe initiativ. Når det nærmer seg avtalen vår sender han melding til meg, inviterer meg på middag osv. Blir litt forvirra! Noen som har råd?

Vibba

[L@dy]

Det at han ikke sender deg meldinger eller ringer det trenger ikke å bety at han ikke bryr seg. Når jeg og min samboer bodde på hver vår kant av landet i en mnd for ett år siden, var det stort sett jeg som tok kontakt. Og ikke gadd han å snakke noe lenge heller. Jeg måtte jo "kjefte" litt på han da. Men han synest ikke noe særlig om å prate i telefon. Selfølgelig går det an å sende en sms for å vise at en bryr seg. Men det er jo ikke alle som "forstår seg på den type kontakt".

[Gjest Duchess]

Kjæresten min er sånn.

Vi bor noen timer unna hverandre, og det er stort sett jeg som tar kontakt.

Han jobber mye og når han er sliten orker han ikke bruke energi på noe annet enn å sove.

Jeg sa det til han under en krangel, og etter det har han blitt bedre.

Når jeg syns det går for lenge mellom hver gang han tar kontakt, er min måte å gjøre det på å ikke gi lyd fra meg på ei stund, da kommer det som regel en melding eller to. Spesielt hvis han skjønner at jeg er irritert på han..

Han sier det selv også, og er klar over at å ringe er ikke en av hans "sterkere sider". Så veldig vanskelig er det ikke mener nå jeg, å plukke opp telefonen og slå nummeret og si hei.

Det trenger ikke bety at han ikke bryr seg, det er irriterende og man kan jo begynne å lure, men folk er forskjellige.

[Gjest Anonymous]

Godt at noen flere har opplevd det samme og at det ikke nødvendigvis betyr at han ikke bryr seg.

Må jo nevne at han var flinkere til å ta kontakt i starten, men det virker ikke som interessen hans har dabbet av når vi møtes. Han har et vanvittig arbeidspress for tiden som sagt, jobber til seint på kveld. Men han kunne jo hatt noen minutter til meg, et par ganger i uka?

Har prøvd å la være å ta kontakt, men et par dager er kanskje ikke nok?

Får kanskje ta mot til meg å prøve å bringe temaet på bane i helgen. Da helst på en måte som ikke er anklagende. Kanskje jeg skal prøve å si at jeg setter stor pris på å høre fra han, og se hvordan responsen blir?

Vibba

[Amica]

Hva med å bare være helt ærlig da, og si det som det er?

At du blir litt bekymret når han ikke viser så stor interesse, og lurer på hvordan det hele henger sammen.

Forklar at det "i din verden" fungerer slik at hvis man er interessert i noen, og liker dem, ja da er det naturlig å ønske å ha kontakt med dem så mye som mulig. En positiv ting får man aldri nok av... Når det ikke er slik, så lurer du naturlig nok på hva dette betyr.

Mest sansynlig får du til svar at det har han ikke tenkt på, for han føler det ikke på den måten. Det er kanskje naturlig for ham å konsentrere seg om en ting om gangen, og er han travel så tenker han ikke på deg.

Kjenner mange som har hatt og har det slik, men det betyr ikke at du må godta å ha det sånn...

Det tryggeste er å være helt ærlig og forklare seg godt, ikke forvent at han ser verden på samme måte som deg og forstår ting helt av seg selv.

[Gjest Duchess]

Du burde nok ta det opp med han....ikke bare gå rundt og hinte til han, for det virker ikke helt som om han forstår hva du mener.

Selv om jeg hadde vært utslitt og hatt et enormt arbeidspress, hadde jeg avsatt tid til å prate med kjæresten min.

Men, det er noe med at når man er sliten, orker man ikke så mye, og krangler og misforståelser oppstår mye lettere..

Jeg vet hvordan du har det, det er kjedelig at det er sånn, og jeg syns du kan kreve litt mer oppmerksomhet fra han også når dere ikke er sammen, at han også tar litt mer initiativ til kontakt også når dere er fra hverandre.

[Gjest Donna]

Jeg har tenkt en del tanker rundt dette selv .

Det virker som om mange forventer forskjellig av hverandre. Den ene i forholdet er gjerne slik at han/hun helst vil ha kontakt hver dag. Så denne ringer, stikker på besøk og ordner med avtaler. (Ikke nødvendigvis slik at det blir masete heller). Men det går liksom bare den veien. Motparten sender ikke meldinger (svarer til nød på de han får) , og tar lite kontakt på egenhånd. Dette er utrolig frustrerende for den som hele tiden må stå for all kontakten. Og man begynner jo etter hvert å lure på om man betyr noe. For dersom man betydde noe - dersom man var viktig , og elsket , så skulle vel motparten tatt initiativ til kontakten også? Vise at han/hun brydde seg?

Man begynner å tvile ...blir frustrert og lei - lurer på om hele forholdet er basert på at en selv står for all kontakten. Dette er utrolig vondt for den det gjelder. Man føler seg så ubetydelig ...

Lurer på hvordan den andre i forholdet oppfatter dette jeg? Dersom noen her kjenner seg igjen som den andre som ikke føler det store behovet for å holde kontakt i forholdet - så kunne det vært interessant med noen ord her.

Nei , sannelig om jeg vet. Synes faktisk det er rart at det går an å være så totalt forskjellige .....for dersom man er glad i noen - virkelig glad i - så vil man vel være sammen med denne ? eller...........? Ikke rart det er krig i verden når man ikke en gang greier å finne ut av dette.....

Lille Meg 2

[Gjest Mzfire]

Det beste er å være åpen om dette og fortell hva du tenker og ønsker. Godt mulig at han er redd for å være masete eller at han også er usikker som deg? At han venter til du tar kontakt? Det beste er å si det som det er. Du har ingenting å tape.

[vilja]

Vet du, jeg er av den typen som ikke sender sms/tar kontakt.

Jeg har ikke behov for å få bekreftet gang på gang at min kjæreste er glad i meg/liker meg.

Jeg driver med mye forskjellig på dagtid som oxo opptar meg.

- Jeg bruker ikke tiden min til sms sending.

men når jeg sier jeg skal ringe, så gjør jeg det.

Jeg er ikke avhengig av noen mann. Jeg må ikke på dø og liv ta kontakt hele tiden. Men synes at annenhver dag med sms fra kjæresten er lite. (Får 2-3 sms hver dag fra kjæresten min, og da må jeg svare, føler jeg)

(Har snakket om at jeg kan velge å leve uten en mann, men han er mer følsom en meg, og han trenger meg mer en jeg trenger han.)

*klem*