Straff av barn

[mumrik]

Hei!

Inspirert av tråden under om unger som ødelegger kaker, og får straff for det....

Straffen er at vedkommede barn ikke får se på tv eller bruke data og playstation på 1 uke.

Hvis dere bruker slik straffemetode (noe som jeg antar er vanlig): hva da med barnets søsken? skal ikke de heller få se tv, selv om de ikke har gjort noe galt? hvordan orndes det rent praktisk?

Har aldri selv brukt dette som konsekvens av handlinger, og lurer på om dette er noe som er aktuelt for oss å ta i bruk, men jeg tror det er vanskelig å håndheve. Hva med lørdagskvelden uten tv for hele familien??! Ser det ikke helt for meg....

[Gjest Gjest]

Er vel vanlig å inndra privilegier ved straff, er det ikke? Vet ikke helt hvordan man løser tv-tittingen for resten av familien, men databruken og tvspill er ikke noe problem.

[bare meg]

Jeg bruker sjelden tv-nekt etc som straff, har kun gjort det ved et par anledninger. Og da har det vært fellesstraff for barna, fordi de begge to har eglet og sloss med hverandre

Jeg er heller ingen fan av å sende ungene på rommet, vi pleier å løse ting annerledes her. Men det som fungerer for oss fungerer ikke nødvendigvis for andre.

En ting jeg er sikker på at jeg aldri kommer til å bruke er husarrest, unger har godt av å være ute og blir da også mindre "umulige" inne.

Et siste punkt er jo at "straffen" bør stå i forhold til hva som er gjort. Et barn skjønner ikke hvorfor kakemosing fører til tv-nekt etter min oppfatning.

Endret 8. juni 2006 av bare meg

[Gjest Gjest]

En ting jeg er sikker på at jeg aldri kommer til å bruke er husarrest, unger har godt av å være ute og blir da også mindre "umulige" inne.

←

[Gjest Gjesta]

En ting jeg er sikker på at jeg aldri kommer til å bruke er husarrest, unger har godt av å være ute og blir da også mindre "umulige" inne.

Men hvis problemet er at ungen ikke kommer inn da?

[Gjest Bare innom i.i]

Jeg er av den formening av at straffen skal reflektere "forbrytelsen".

Dette vil i praksis si at: kommer barna hjem senere enn avtalt tid uten å ha gitt beskjed med en gang de visste at de ville bli sene, så får de "gate-arrest" som straff. Dette vil si at de ikke kan bevege seg utenfor gata vår, der vi kan få tak i dem når de skal inn.

Om dette ikke er tilstrekkelig (at det gjentar seg flere ganger på kort tid), så får de "område-arrest", dvs at de kun kan oppholde seg i vår egen hage. De kan få ha besøk i hagen, men kan ikke bevege seg utenfor gjerdet selv.

Er grunnen at de har oppført seg stygt mot noen andre barn i gata, så har de "område-arrest" uten å få lov til å ha besøk av venner.

Har de vært uansvarlige med tanke på mobiltelefonen (som de låner av meg ved behov) så blir de fratatt dette privilegiet for en uke.

Har "forbrytelsen" noe med data eller play-station å gjøre, så blir de også fratatt dette privilegiet for en uke.

Slår de seg vrange i butikken, så mister de privilegiet det er for dem å få være med på handletur.

Slik fungerer det for oss, og det siste året tror jeg at jeg har straffet dem to ganger hver.

[Gjest Embla s]

Jeg er ingen fan av straff og i allefall ikke straffer som brer seg utover i dagesvis. Hvis barnet gjør noe det bør straffes for bør straffen komme der og da. Liten vits i å straffe på onsdag noe h*n gjorde på søndag. Har inntrykk av at mye straff slynges ut mens foreldrene er i affekt og at mye straff er helt urimelig i fht ugjerningen. Som i kake-eksempelet: Uansett om barnet var ubetenksom og dum så var vel aldri intensjonen ondsinnet "he he nå skal vi ramponere mammas kaker"? De var jo ulydige som gikk i kjelleren uten lov, men skal de ha ukelange straffer for det? For hva er poenget med straffen? Er poenget at barnet skal få svi skikkelig? Er poenget at barnet skal skremmes fra å gjøre noe sånt igjen? Eller er poenget at barnet skal forstå hvorfor det var dumt og forstå hvilke konsekvenser atferden fikk (i dette tilfellet: ødelagte kaker, sint mamma, ødelagt selskap). Å straffe noen syns jeg er såpass sterkt at jeg syns man bør ha en tanke bak hvorfor man straffer og hva hensikten med straffen er, og om straffen er hensiktsmessig i forhold til ugjerningen.

Hvis et barn har gjort noe som gjør at h*n ikke får se tv resten av uka, så tvinges jo dette barnet vekk fra tv stua. Alternativt må resten av familien få samme straff... Så det er kanskje et eksempel på en ganske dum straff?

[bare meg]

Men hvis problemet er at ungen ikke kommer inn da?

←

Da får de ikke gå unna slik at jeg ikke får tak i dem når de skal inn.

Synes "bare innom i.i" skriver det bra, det er det samme jeg mener i mange sammenhenger.

[Gjest Gjest]

Ungen min elsker å sitte forran tven eller dataen! Han får utestraaff han.

Den tråden du sikter til vedr straff hadde vært helt riktig dersom de gjorde dette med vilje i tilegg til ulydighet ved å gå inn på et "forbudt" sted. Når TS nevner etter x-antall svar at dette ikke var en ulykke alikevell men bare det at de var ulydige mener jeg at den straffen var for streng! Time out eks skal beregnes etter alderen! 7 år 7 minutter time out osv...

Det å nekte ditt og datt eller husarrest er for meg på tryne! Snakk med barnet, årsak, virkning og konsekvens!

Ikke straff med å nekte alt mulig!

[Trebarnsmor]

Vel her er ikke det mye tv titting. Heller ei spilling på tv. Eller data.

Så vi bruker ikke den form for straff.

Her bruker vi lite "straff". Straffen kan være feks at ungen ikke får gå ut etter visst tidspunkt eller at hun ikke får gå et eller annet sted.

Men vi er milde i straffene. Hun må gjøre litt ekstra i huset feks. Eller må være hjemme. For mine barn elsker å være ute. Så det er det jeg går på. Du får ikke lov å gå ut, du må gjøre feks husarbeid (ekstra).

[Gjest Gjest]

For hva er poenget med straffen? Er poenget at barnet skal få svi skikkelig? Er poenget at barnet skal skremmes fra å gjøre noe sånt igjen? Eller er poenget at barnet skal forstå hvorfor det var dumt og forstå hvilke konsekvenser atferden fikk

←

Er veldig enig med deg Embla. Og ofte virker det som om straffingen handler mer om at "de voksne" skal føle at barna får straffen sin, enn at barna faktisk skal lære noe av det.

Jeg er ikke fan av straffing, og foretrekker stort sett det jeg kaller konsekvenser.

Forskjellen på det og straff er at konsekvensen er utledet av handlingen, og ikke blir presentert som en straff.

Om sønnen min slenger ting fra seg med vilje. (han gjør det en del) så må han rydde det opp før han får gjøre noe annet. Om han går i skapet og spiser en sjokolade, så får ikke han noe godteri etterpå når søsteren får. (Og jeg noterer bak øret at jeg må flytte sjokoladen et annet sted eller slutte å ha slikt i huset). Poenget er at det skal være sønnen min som opplever de negative konsekvensene av de negative handlingene sine.

Sønnen min kan bli ganske gira opp, og da har vi faktisk sendt han på rommet i en time som en ytterste konsekvens. Det gjorde vi etter å ha sagt fra 10 - 15 ganger om forskjellige slemme ting - han blir litt ustoppelig, og målet var å få brutt den negative handlingsrekka. Det syntes jeg i utgangspunktet var ganske fælt - han er bare fem år - men det viste seg at det fungerte. Etter en time med lego på rommet (og vi stakk hodet inn hvert 20. minutt ca) hadde han fått roa seg såpass at han greide å høre etter resten og leke fint resten av dagen.

Jeg er ingen perfekt mor, og jeg er ofte usikker på om det jeg gjør er det riktige, men jeg prøver i allefall så godt jeg kan. Og jeg prøver å unngå stadig kjefting/negativ stemning.

[Gjest Bare innom]

Er veldig enig med deg Embla. Og ofte virker det som om straffingen handler mer om at "de voksne" skal føle at barna får straffen sin, enn at barna faktisk skal lære noe av det.

Jeg er ikke fan av straffing, og foretrekker stort sett det jeg kaller konsekvenser.

Forskjellen på det og straff er at konsekvensen er utledet av handlingen, og ikke blir presentert som en straff.

Om sønnen min slenger ting fra seg med vilje. (han gjør det en del) så må han  rydde det opp før han får gjøre noe annet. Om han går i skapet og spiser en sjokolade, så får ikke han noe godteri etterpå når søsteren får. (Og jeg noterer bak øret at jeg må flytte sjokoladen et annet sted eller slutte å ha slikt i huset). Poenget er at det skal være sønnen min som opplever de negative konsekvensene av de negative handlingene sine.

Sønnen min kan bli ganske gira opp, og da har vi faktisk sendt han på rommet i en time som en ytterste konsekvens. Det gjorde vi etter å ha sagt fra 10 - 15 ganger om forskjellige slemme ting - han blir litt ustoppelig, og målet var å få brutt den negative handlingsrekka. Det syntes jeg i utgangspunktet var ganske fælt - han er bare fem år - men det viste seg at det fungerte. Etter en time med lego på rommet (og vi stakk hodet inn hvert 20. minutt ca) hadde han fått roa seg såpass at han greide å høre etter resten og leke fint resten av dagen.

Jeg er ingen perfekt mor, og jeg er ofte usikker på om det jeg gjør er det riktige, men jeg prøver i allefall så godt jeg kan. Og jeg prøver å unngå stadig kjefting/negativ stemning.

←

Du kan kalle det straff eller konsekvenser, men faktum er at du sier nøyaktig det samme som jeg sa lenger oppe, selv om jeg kalte det straff.

Jeg skrev : jeg er av den formeningen at straffen skal reflektere "forbrytelsen", altså skal straffen være en direkte konsekvens av handlingen.

Ordet er forskjellig, men tanken er lik.

Jeg skjønner ikke vitsen med at straffen/konsekvensen av å ødelegge en venns leke med vilje, skal være å ha husarrest... hvilken sammenheng har en ødelagt leke med å få gå ut av huset? Da er det mer logisk for meg at barnet må erstatte vennens leke.