Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 12. desember 2002 #1 Skrevet 12. desember 2002 Har du gått til noen som helst slags form for terapi- og i tilfelle hvilken? Jeg gikk i intensiv terapi i nesten 1 år da jeg var ferdigutdannet og akkurat hadde fått jobb og var nyinnflyttet til Oslo. Jeg led av søvnproblemer og stress og var utslitt mesteparten av døgnets timer. Løsningen for meg ble terapi, trening, maling/tegning og omlegging av kostholdet. Jeg begynte på SATS, kjøpte tegnebrett & utstyr og satte meg selv på en sunnere diett med mer grønnsaker og rent kjøtt. Ett av mine store forbilder er Billy Corgan fra bandet Smashing Pumpkins, hans intense måte å arbeide på kombinert med ett enestående talent for låtskriving og kunst er veldig inspirerende for meg. Uansett, Billy har gått i terapi i nesten 7 år pga. av store personlige problemer med sine foreldre, seg selv, selvbilde, narkotikaproblemer etc. og han sa til meg noe som jeg aldri har glemt. "No matter how many people who loves you, no matter how much therapy you get you always, always have to walk the final path alone Milla dear!" Og han har helt rett- det var tilslutt jeg som måtte ta tak i min egen skjebne og innføre strengere selvdisiplin når det gjalt hvile, hvor mye jobb jeg påtok meg og å huske å spise 3 faste måltider pr. dag. Milla
Tusenfryd Skrevet 13. desember 2002 #2 Skrevet 13. desember 2002 Gode tips du kommer med. Alle kan vi lære noe om å ta vare på oss selv - det gjelder trening, mosjon, bevegelse - kosthold - bare det å puste godt og riktig på en måte som gir energi, faller vanskelig for mange.
Ana Skrevet 13. desember 2002 #3 Skrevet 13. desember 2002 Har ikke gått i terapi, men kunne nok sikkert hatt godt av det... :oops:
Gjest Duchess Skrevet 13. desember 2002 #4 Skrevet 13. desember 2002 Åjadagitt, er gammal i gamet der. Individual og gruppeterapi, men konkret typen terapi vil jeg holde for meg selv.
Gjest Hilde Skrevet 13. desember 2002 #5 Skrevet 13. desember 2002 Det er verste er jo at man etterhvert føler at man ikke jobber skikkelig dersom man IKKE har "møtt veggen" eller er blitt "utbrent". Heldigvis så er dette i ferd med å snu - ledere er ikke lenger interessert i arbeidstakere som ikke tar fri, ikke går hjem når dagen er over eller som aldri unner seg ferie. Heldigvis så har jeg sluppet unna dette - har aldri gått i noe terapi el. Men jeg har lagt totalt om kostholdet mitt - lever etter Dr. Lindbergs anbefalinger, går til og fra jobb hver dag, og turer ellers i helgene - men den største endringen jeg har gjort er å kutte røyken for to måneder siden.
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 13. desember 2002 #6 Skrevet 13. desember 2002 Trening og riktig kosthold har utrolig mye å si for ens psykiske helse, ikke bare den fysiske. Med en sunnere og fastere kropp kommer energien tilbake, utseendet blir forbedret og man har det rett og slett bedre med seg selv. Synes det er rart at dette ikke blir lagt større vekt på i terapi sammenheng. Milla
Jen Skrevet 13. desember 2002 #7 Skrevet 13. desember 2002 Der er jeg helt enig, Milla. For ikke å snakke om all slags egenpleie. Utrolig hvor mye en dag med litt dulling med seg selv kan hjelpe på. Har man dårlig med energi er trening kanskje det siste man har lyst til, men det er ikke lenge før man føler seg bedre. Så faktisk en dokumentar om hvor mye trening har å si ved depresjoner også. Ved trening vil kroppen produsere de stoffene i hjernen mange mangler ved depresjon, og der var det faktisk folk som hadde slitt i åresvis som med riktig trening og kosthold kunne kaste pillene.
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 13. desember 2002 #8 Skrevet 13. desember 2002 Har lest mange artikler om folk som har erfart det samme som meg. Når man er "nede i kjelleren" så må man på et eller annet tidspunkt også selv ta ansvar. Milla
Gjest Duchess Skrevet 13. desember 2002 #9 Skrevet 13. desember 2002 Det er riktig det, Milla, men dette avhenger veldig hvilket stadie av depresjon man er på....og hvor utbrent man er. Alle kan ikke bare "ta seg sammen", ikke hvis man er for syk, da har man nok med å klare å stå opp av senga og få i seg mat.
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 13. desember 2002 #10 Skrevet 13. desember 2002 Det er heller ikke det jeg sier. Men jeg sier hva som fungerte for meg, jeg sier ikke at det er noe fasitsvar. Men uansett hvor syk man er så kommer dagen da man må ta ansvar for sin eget skjebne. Milla
Usikker Skrevet 13. desember 2002 #11 Skrevet 13. desember 2002 "No matter how many people who loves you, no matter how much therapy you get you always, always have to walk the final path alone dear!" Milla Dette er helt riktig - man MÅ leve sitt liv sjøl, ingen kan leve det for en. Men - det hender en må ha hjelp for å kunne gjennomføre dette. 8) Sier som LilleVille: Been there - done that. :-? Men - ikke kom å be meg "ta meg sammen" - for er det noe jeg gjør så er det jammen å "ta meg sammen". Men - også når det gjelder det psykiske så er det så individuelt. For noen passer èn type terapi, mens en annen bør velge noe annet. Finnes ikke noe fasitsvar her heller...... :-?
Kid-a Skrevet 13. desember 2002 #12 Skrevet 13. desember 2002 Jada....... men medisinene er det som får opp humøret og som får meg til å "ville mitt eget beste", hva nu det måtte være. Ha en fin dag.
zala Skrevet 13. desember 2002 #13 Skrevet 13. desember 2002 Det er ingen tvil om at trening og riktig kosthold har positiv effekt på psyken vår, men en annen faktor som er meget viktig, er at man gjennom riktig kosthold gir kroppen og dens maskineri det den trenger for å fungere optimalt og da orker man mer i hverdagen.
Gjest Tristessa Skrevet 14. desember 2002 #14 Skrevet 14. desember 2002 Jeg begynte å gå i terapi for om lag et år siden, og sluttet med det da sommerferien kom. Det har jeg aldri angret på, selv om det var et knekk i selvtilliten min, har alltid oppfattet meg selv som sterk, men da gikk det rett og slett ikke lenger. Jeg måtte rett og slett ta ansvar for meg selv. På den tiden var det mye stress med skolen, kjæresten studerte utenbys og dagene dreide seg om savn og lekser - og det sliter på mitt hode i lengden. Nå føler jeg meg mye bedre, men jeg tåler fremdeles ikke like mye som jeg gjorde før. Heldigvis kan jeg slappe litt mer av nå, og har fått bedre arbeidsrutiner. Og det er greit å ha kjæresten hjemme i tillegg :blunke:
Gjest Hope - ikke pålogget Skrevet 14. desember 2002 #15 Skrevet 14. desember 2002 Jada. Terapi her også. Individualterapi - kognitiv. Gått til både psykiatrisk sykepleier, psykiater og psykolog. For tiden holder jeg på med veldig intensiv behandling på en klinikk, hvor jeg snakker med psykolog mange ganger i uken, i tillegg til miljøterapi. Går på medisiner. Har fått litt forskjellig hjelp ut av de timene jeg har hatt, som etterhvert har blitt ganske mange. Det er viktig at det klaffer med terapeuten. Nå går jeg til en veldig søt dame som er kjempeflink. Vi har god kontakt, og jeg trives med det. Får masse ut av timene hennes, og er helt utslitt etterpå. Har vært heldig der! Håper andre som trenger det får den hjelpen de fortjener. Terapi tror jeg er noe alle mennesker har godt av fra tid til annen. Og det er riktig som du sier at trening og kosthold er med på å bygge deg opp! Hope
mipzi Skrevet 15. desember 2002 #16 Skrevet 15. desember 2002 Enig med de andre her; trening og kosthold er viktig. Har selv gått en del i terapi, og har diagnosen bipolar (såkalt manisk-depressiv). Nå går jeg på medisiner, som ser ut til å fungere bra. Har også gått til homeopat, noe jeg absolutt vil anbefale andre! Lett å være litt skeptisk, og det finnes sikkert mye rart der ute, men jeg fikk god hjelp. De tar seg god tid; mye bedre enn hos legen. Et av de gode rådene jeg fikk var å kutte ut mest mulig tilsetningsstoffer i maten (E stoffer ol.). Nå drikker jeg farris i stedet for Tab, og lager mat fra bunnen av i stedet for suppeposer. Dette har hjulpet på både hodepine og humør. (Og vekta faktisk.. :D) Og er du slapp og deprimert; få deg minst en halv time ute i dagslys, selv om det ikke er for å trene..
Gjest Mazzy Skrevet 20. desember 2002 #17 Skrevet 20. desember 2002 Jepp. Tenkte jeg trengte litt hjelp til å bearbeide forhold rundt meg - slet mye med nære personers problemer. Fant ut at psykologen ikke kunne si noe jeg ikke hadde tenkt på før, så det var ikke noe for meg.
Gjest Anonymous Skrevet 22. desember 2002 #18 Skrevet 22. desember 2002 Jeg har aldri gått i terapi, men det kan godt være at jeg kommer til å trenge det en gang....Men så er spørsmålet; hvor finner jeg kompetent terapeut i min omkrets? Skal man kanskje bruke den samme psykologen som man har brukt i jobbsammenheng? Skal man måte legge ut flere hundre kroner for å komme til en - og reise i flere timer? Det er heller ikke særlig fristende at alle som sitter på venterommet til legen ser at man går til en psykolog(da man jo ikke har tenkt på den enkeltes privatliv)...med alle disse slarvekjerringene som er her. Og annet enn psykolog finnes jo ikke her..... Ja, man kan jo bli deprimert bare ved tanken på dette... Mirabella
Gjest Gjesta Skrevet 22. desember 2002 #19 Skrevet 22. desember 2002 Jeg ble mer deprimert av og gå til en psykolog jeg.. de skal jo dra sammen alt negativt som er skjedd i livet ditt..og sitte en gang i uken og oppsummere det på to timer gjør ikek akkkurat underverker for den mentale helsen
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå