Gifte seg når man ikke bor sammen?

[Gjest Gjest_Gunhild_*]

Jeg har en samboer som jeg har vært sammen med i 5 år, og vi har bodd sammen i 2 av dem. Vi er begge studenter, men han kommer antakeligvis til å flytte til hjemstedet vårt før jeg er ferdig, fordi vi planlegger å flytte dit, og han vet han kan få jobb der. Dette betyr et år fra hverandre. Vi har snakket så vidt om bryllup, men ikke noe konkret. Det jeg lurer på er om man burde vente med å gifte seg til man bor på samme sted (det er enda en stund til vi må være fra hverandre).

Jeg kommer sikkert til å få mange svar om at jeg må gjøre det som kjennes riktig, men jeg lurer på; hva ville dere gjort? Forså vidt er det vel ikke noe bedre å pendle på tvers av landet når man ikke er gift. Samtidig har man liksom en forventning om at når man er gift så skal man slå seg ned sammen, kjøpe seg leilighet og begynne å tenke på barn.

Forøvrig; det slo meg at det kanskje kan virke som om jeg er redd for at forholdet skal ryke med et år fra hverandre (og at dette har større konsekvenser når man er gift), men det har jeg store problemer med å se for meg sånn som vi har det nå.

Det å gifte seg har vel ingen hast, men merker at jeg begynner å få lyst. Tror ikke han er helt fremmed for det heller.

[Gjest Gjest_Blondie_*]

Tja ...

Jeg ville ventet med ekteskapet selv, og barn også. Det kan være at forholdet ikke tåler atskillelsen, hvorfor skal man da komplisere det hele med ekteskap? Man trenger ikke et papir for å være trofast.

[Gjest gjest1]

Jeg har aldri hatt planer om ekteskap, så jeg er inhabil nå, men jeg tror jeg ville ventet. Trådstarter skriver jo selv at hun plutselig ble obs på at kanskje det høres ut som om hun vil være mer sikker på forholdet siden et ekteskap virker mer bindende, men at hun ikke mener det sånn likevel...

Et ekteskap er ikke mer bindende enn et samboerforhold og du har ingen garantier.

Hva mener samboeren din da, trådstarter? Om han virker nølende, så ikke ha mistro til han (alle hater å bli utsatt for mistrohet og spekulasjoner).

Er dere fortsatt sammen om ett år, så viser det hvilken styrke det ligger i forholdet. En giftering vil aldri hindre en mann eller kvinne i å være utro, eller avskrekke andre "på byen" til å få seg et nummer, så ikke tenk den tanken.

Jeg tror jeg ville klart å være trofast i ett år hvis jeg virkelig var glad i mannen. Jeg er ganske frigjort, men jeg ville tenkt som så - at er han utro, så kan du ikke gjøre noe med det, og det handler ikke om DEG, og ditt forhold til han eller om dere to...

Du vet ikke selv om du kommer til å være utro i løpet av det året, selv om du sikkert vil motsi meg nå.

En ONS kan alle tilgi, men det jeg skriver nå, er ikke det samme som at jeg sier at utroskap vil skje med dere.

Jeg kjenner flere menn (venner) som ikke ville vært utro pga. at de var adskilt fra sin kjæreste i noen måneder. Jeg kjenner andre som ville vært utro mens de var på jobb.

Dere vil møtes flere ganger i løpet av året. Jeg kan ikke gi råd, men ett år går fort og en skilsmisse er verre enn et samlivsbrudd. Jeg synes jeg hører du forteller dine venner eller evt. din neste kjæreste: at joda, jeg har vært gift i to måneder...

Jeg har også hatt avstandsforhold da jeg var student, men jeg forandret meg og følte meg ikke hjemme i det gamle miljøet mitt mer, og han (han var utro, det var jeg også) var den samme som han alltid hadde vært. Vi var yngre enn dere.

Det går sikkert bra, uansett hva som skjer. Et ekteskap og en ring vil ikke hjelpe fra eller til, og maser du fram et hastverksbryllup nå, kan han føle seg tvunget. Tror jeg har forstått at kvinner er mer hypp på ekteskap og bryllup enn menn?

Skjønner at du helst ville vært adskillelsen foruten, men noen ganger må man.

Han har sikkert også sine tanker og er kanskje engstelig for om du vil finne en annen.

[Pilar]

Jeg ville ventet til dette året med avstandsforhold var overstått.

[Gjest Gjest]

Er vel litt enig i at et ekteskap betyr at man også skal bo sammen. Men dette må dere føle på selv også. Men er det lenge til han flytter? Hvis det er nå han flytter og dere skal bo fra hverandre et år, så hva med å forlove seg. Så kan dere bruke dette året på å planlegge bryllup og gifte dere når dere flytter sammen igjen Blir jo også en veldig koselig måte å feire at dere flytter sammen igjen. Men snakk med din kjære og gjør det dere føler er riktig. Ingen andre kan fortelle dere det

[Gjest Rognebær]

Vi giftet oss selv om vi visste at det kunne hende vi måtte bo halvannet år fra hverandre ett år etter bryllupet. Så lenge det var hverandre vi ville ha, var ikke det noe spørsmål, i grunnen.

(Nå slapp vi noen voldsom avstand, heldigvis. Vi måtte bo i hver vår by, men han var hjemme nesten hver helg, så det ble ikke så ille om om vi måtte vært i hver vår landsdel.)

Hvis dere virkelig går i gifteplaner, synes jeg ikke forslaget om å planlegge bryllupet til etter avstandsoppholdet var så dum, men det vet dere best selv!