Anne Mona Skrevet 12. desember 2002 #1 Skrevet 12. desember 2002 Under tittelen "Bli blodgiver før jul ... " er det en sidedebatt om å donere bort kroppsdeler. Jeg lurer på noe i den sammenheng. Jeg har lovt bort kroppen min til anatomisk institutt etter min død. Det har jeg kort på og er sikkert registrert et eller annet sted. Samtidig har jeg gitt beskjed til familien min at skulle det passe seg sånn donerer jeg gjerne bort brukbare kroppsdeler hvis sykehuset skulle spørre etter dem. Hvem er det egentlig som har førsteretten og kan jeg egentlig si dette om donasjon til familien min når den allerede er gitt bort til andre? Ikke at det spiller noen rolle for meg, men kanskje det vil være viktig for de rundt meg etter min død på en eller annen måte?
Gjest Duchess Skrevet 12. desember 2002 #2 Skrevet 12. desember 2002 Jeg har donorkort og har informert mine nærmeste om at det bare er å forsyne seg, ja. Men jeg har ikke tenkt å gi bort kroppen min til forskning.
Labella Skrevet 12. desember 2002 #3 Skrevet 12. desember 2002 Uten at jeg har spesielt greie på det, så vil jeg tro at organdonasjon går først - her haster det gjerne mest, og anatomisk institutt kan sikkert få glede av resten av kroppen selv om den skulle mangle noen deler...
Ylvalin Skrevet 12. desember 2002 #4 Skrevet 12. desember 2002 Hva om du bestemmer selv? Uansett kan de indre organene dine bare brukes hvis du blir erklært død mens du holdes kunstig i live med respirator. De færreste dør slik.
Anne Mona Skrevet 12. desember 2002 Forfatter #5 Skrevet 12. desember 2002 Hva om du bestemmer selv? Ja, problemet har vært - før jeg gjorde noen refleksjoner på det etter bloddebatten - at jeg ikke har innsett at jeg har lovet meg bort til to stykker :oops: NÅ kan jeg ta et valg. Men det beste hadde vært om det hadde vært som Labella sa, at syke mennesker som trenger kroppsdelene våre kunne få dem først og så kunne evn. forskning ta restene. Respirator er ikke problemet som jeg ser det - blir vi for gamle er det ingen som vil ha oss uansett
Anne Mona Skrevet 12. desember 2002 Forfatter #6 Skrevet 12. desember 2002 Men jeg har ikke tenkt å gi bort kroppen min til forskning. Er det noen spesiell grunn til at man ikke bør gi bort kroppen til forskning? Eller sagt på en annen måte: Vet du noe som vi andre kan få vite?
Pinocchio Skrevet 12. desember 2002 #7 Skrevet 12. desember 2002 Må jo uansett si at det Anne Mone skrev der var veldig godt sagt! Når vi er borte så er vi dødt kjøtt. Herregud. La naturen gå sin gang uten alt for mye drama. Mener ikke å virke tøff. Selvfølgelig skal alle følelser få det spillerom de trenger. Jeg har sørget mye selv. Mange begravelser. Da er det godt å gråte. Men for guds skyld. La hjernen ta overhånd når den ber om det. Vi er ikke her for å røyke minst mulig. Eller for å bedra færrest mulig. Vi er liksom her for å utvikle oss. For eksempel.
Gjest ine2 - ikke innlogget Skrevet 13. desember 2002 #8 Skrevet 13. desember 2002 Når det gjelder donor i Norge kan man ikke "bestemme" selv, man kan bare oppfordre familen til å gjøre som man selv ønsker. De kan faktisk nekte når du først skulle være død. Vet ikke hvordan det er med anatomisk institutt, men skulle det være like regler er det altså familen som tar siste avgjørelse. Så da bør jo du gjøre deg opp en mening om hvilken av de to du velger, så gir du beskjed om at det er ditt ønske. Så gjør nok familen din som du vil.
Gjest Duchess Skrevet 13. desember 2002 #9 Skrevet 13. desember 2002 Er det noen spesiell grunn til at man ikke bør gi bort kroppen til forskning? Eller sagt på en annen måte: Vet du noe som vi andre kan få vite? Det er vel mer det at hvis jeg gir bort kroppen min til forskning, skal de vel ha hele liket, og da får ikke familien min noe å gravlegge..... De kan godt plukke ut de organene de har behov for om jeg skulle dø en unaturlig død i ei ulykke og noen har bruk for de der og da, men liket mitt vil jeg ha i fred.
Gjest pulverheksa Skrevet 13. desember 2002 #10 Skrevet 13. desember 2002 Når man donerer kroppen sin til forskning, er det en avgjørelse man tar selv. Familien kan ikke gjøre om på det etter at personen er død.det blir det holdt minnestund og liket blir preparert, ofte blir det lagret en god stund. Når forskningsinstitusjonen er ferdig med kroppen, blir den lagt i vigslet jord.
Jen Skrevet 13. desember 2002 #11 Skrevet 13. desember 2002 Jeg vil gjerne donere bort organer men vil ikke donere bort kroppen til forskning. Grunnen til det er at jeg vil bli kremert. De kan plukke ut alt som kan brukes og kremmere resten. Vil ikke at det skal slenge rundt deler av meg her og der. Jeg synes foresten jeg leste eller hørte et sted at om man velger å bli donor kan man ikke bestemme om organene skal brukes til transplantasjoner eller forskning. Er det noen som vet om det stemmer?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå