Har du blitt en slik forelder du ønsket å bli?

[Frida Frosk]

Jeg har ingen barn, men har jo planer om å få noen etterhvert. Og har selvfølgelig tenkt gjennom hva slags mor jeg ønsker å være for barna mine og har også en del tanker om barneoppdragelse.

Så da lurer jeg på om du hadde noen ideer om hvordan du ønsket å være mot dine barn før de ble født og om du har klart å fylle foreldrerollen på den måten du tenkte deg?

[Gjest Sandra Salamander]

Jeg hadde ikke så mange fastlåste ideer, men ville ha kreative og veloppdragne barn. Synes det har gått ganske bra, men er nok litt "slappere" enn jeg ønsker til tider.

[Gjest Bite me]

min mor har vært veldig streng og alkoholiker. på grund av det ville jeg bli det motsatte. laid back og cool. ja jeg føler jeg har kommet opp til forventningenen. jeg er ingen bekymret mamma for å si det sånn.

barn må få være barn og når hun blir ungdom skal hun få leve ut det oxo.

[c",)]

Jeg fikk barn ganske sent, å da hadde jeg funnet ut hvordan jeg ikke skulle være.

Jeg var fast bestemt på at jeg ikke skulle hyle og skrike til datteren min, å jeg skulle heller bruke tid på å snakke med henne og forklare istenedfor å bruke masse kjeft.

Syns jeg klarer meg brukbart der.

Ellers er det nok enkelte ting jeg kunne gjort annerledes, men jeg gjør så godt jeg kan.

[Gjest Miloine]

Ellers er det nok enkelte ting jeg kunne gjort annerledes, men jeg gjør så godt jeg kan.

←

Tror de fleste foreldre gjør så godt de kan!

Hadde mange ideer om hvordan og hva... vedr. barnet (før han ble født), hva jeg skulle lære av div. tinger og tanger før han begynte på skolen bla, bla, bla, -men det ble ikke slik jeg tenkte! Selvsagt noe av det jeg tenkte å lære han, men ikke alt!

Dette er det mange årsaker til! Noen barn er sta og vil lære ALT uten å gi opp, noen barn gir opp med en gang, noen er lærenemme, andre er ikke interisert i å lære osv.

Nå 15 år etter, er han en oppegående, snill, klok, flink og fornuftig skoleflink gutt som jeg så klart er meget stolt av!

Endret 7. juni 2006 av Miloine

[bare meg]

Jeg er nok så opp mot den mammaen jeg ville være som jeg kan.

Det jeg fort fant ut som mor var at det var stor forskjell på teori og praksis

En ting jeg merker er at nr. 2 ikke blir like godt passet på som nr. 1. Kokte ikke smokker like lenge, ikke like streng på hva de ser på tv etc.

[Gjest Gjest]

Vokste selv om med en mamma som var helt fantastisk, og jeg føler at jeg har mye å ta igjen for å bli den mammaen jeg ønsker å være. Jeg liker jeg ikke å bake, lage middag og sulle på kjøkkenet. Prioriterer å jobbe full tid, noe som går ut over barna i form av for liten tid til dem. Er temperamentsfull, noe som de får merke litt for mange ganger. Mine beste egenskaper er vel at jeg elsker å kose med dem, og at jeg er fryktelig glade i dem. Og det forteller jeg dem veldig ofte.

Husmusa

[Gjest guri malla]

er mamma til tre. jeg skulle være tålmodig og pedagogisk. (er lærer) skulle lese mye for dem og være streng, men rettferdig. etter at barna kom har jeg funnet ut at jeg ikke er den tålmodige personen jeg trodde jeg var. har lest for dem, men ikke halvparten så mye jeg skulle ha gjort. jeg er streng, men ikke alltid rettferdig når temperamentet tar overhånd. heldigvis er jeg ikke for stolt til å forklare dem hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde og be om unnskyldning. men jeg trives som mamma og syns det er fantastisk å ha tre flotte barn. ingenting er bedre enn når de legger armen rundt meg og sier at de er glad i meg. så noe må jeg da ha gjort rett

[LilleBille]

Jeg jobber med saken

Hadde vel ikke så mange fastlåste meninger om hvordan jeg skulle bli, selv om jeg var bevisst på en del ting jeg IKKE skulle gjøre/bli - og det har jeg stort sett klart å unngå.

Jeg har klart å vidreføre de tingene jeg fikk med meg hjemmefra - som jeg har satt stor pris på - og prøvd å unngå noen av de tingene jeg synes var feil.

Jeg har hvertfall lykkes med å bidra til at de er velfungerende sosiale ungommer - som jeg får masse positive tilbakemeldinger om. Vi setter pris på hverandre i tillegg til at vi har et godt og åpent forhold, Så alt i alt tror jeg vel at jeg har lykkes sånn nogenlunde - utfra forutsetningene mine.

Selvfølgelig kan man alltid gjøre ting bedre - være tydeligere på en del ting - være bedre til å overse bagateller - feks. ikke eksplodere over noe som egentlig er småting - men på toppen av en slitsom dag kan det være dråpen osv. - men det er vel en del av å være menneske - av det å være meg.

Men jeg tror også at om man er trygge på hverandre - glade i hverandre - og når man har forståelse for hverandre har man et mye større slingringsmonn.

[LilleBille]

ingenting er bedre enn når de legger armen rundt meg og sier at de er glad i meg. så noe må jeg da ha gjort rett

←

Helt enig

[Titti72]

Jeg har nok ikke vært sånn jeg trodde jeg skulle være. Men så er jo ikke unger søte, lydige og sover hele tiden, som jeg trodde de ville.

Jeg fikk en guttejente og hun har til tider vært stri, høyt og lavt så jeg har vært mer aktiv en de fleste. Og mitt valg av hennes far har skapt mye problemer både psykisk og genetisk.

Men... Jeg ville at hun skulle ha et hjem hvor alle var velkomne. At alle vennindene hennes kunne føle seg hjemme her og at de kunne snakke fritt med meg.

Jeg ville ha fortrolighet med min datter og vite at hun tørr komme til meg nå i tenårene når ting blir vanskelig og hun har nok av veier å velge. Det har jeg klart og det er vel det jeg er mest fornøyd med. Hun tenker ikke alltid igjenom hva hun gjør, men når det kommer til de store tingene da kommer hun og vi snakker om det.

[Elodi]

Som de fleste andre mødre så gjør jeg så godt jeg kan!

Har 3 fantastiske unger så jeg tror nok at jeg klarer meg bra! En ting jeg setter høyt er gjensidig respekt og tillit. Har egentlig ikke noe klar oppskrift på hvordan jeg ville vært, men ønsker iblant at jeg hadde litt mer overskudd

Jeg er ikke kjempe streng, men synes det er viktig å ha grenser. Får ofte skryt for de kjekke ungene mine og det er kjempekoselig.

Men jeg får faktisk høre ofte fra mine små at jeg er verdens beste mamma så jeg vet at de er ganske fornøyd i hvert fall :kgblunk:

[Gjest Gjesta]

Jeg er nok den moren jeg trodde jeg kom til å bli.

Jeg skulle ønske at jeg på mange måter kunne være mer tålmodig, dette er noe jeg forsøker å jobbe med, men det er ikke lett. Både da barna var små og skulle klare alt selv, eller nå da de ikke gidder å gjøre det selv

Mine foreldre var kanskje ikke så gjestfrie mot lekekamerater våre, der har jeg forsøkt - og klart - å være veldig gjestfri. Det er alltid mye barn i huset, og om jeg steker vafler til 2 eller 10 unger spiller ingen rolle.

Barna vet de kan komme til meg når det er noe, både på godt og vondt, de har blitt trygge, snille, sosiale og høflige barn.

[Scorpina]

....En ting jeg merker er at nr. 2 ikke blir like godt passet på som nr. 1. Kokte ikke smokker like lenge, ikke like streng på hva de ser på tv etc.

←

Hehe - that reminds me.....hørte no her for en stund siden fra en 3-barnsmor. Hun sa : første barnet desinfiserte man nesten, andre barnet tok man en god fredagsvask på og tredje barnet tørket man knapt nok støv av

Synes den uttalelsen er litt søt da...

Sjøl synes jeg at vi har gjort en god jobb med jenta vår (hun blir 9) -så langt iallefall. Fasiten får man jo ikke før ungen er blitt voksen og skal klare seg på egne ben. Mer eller mindre...

Men, hun har alltid vært ei jente med godt humør, utrooolig rettferdighetsbevisst, tåler å få et nei, har masse sjølironi og takler å få konstruktiv kritikk. Min mamma var streng, men kjærlig. Jeg håpet jeg kunne gi vår datter samme type oppdragelse og har - formodentligvis - klart det... so far so good får jeg si