utro en mnd før bryllupet:-(

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært i samme situasjon selv -som kjæresten din... Jeg VET at man kan gjøre feil, og jeg VET at det er vondt å være den som sårer og den som setter felles fremtid i fare. Jeg VET hvor forbanna vondt det er for dere begge. Jeg VET også at det finnes anger og det finnes tilgivelse.

Tenk deg om, og kjenn skikkelig godt etter om du fremdeles vil være hos han. Man klarer å tilgi hvis man bare får litt tid på seg, og man glemmer fortere enn man tror.

Synes over hodet ikke du skal henge ham ut ovenfor familie og venner, slik en annen her foreslo, men vær litt storhjertet og innse at han også trenger trøst.

Ekteskapsløftet dere skal inngå om en måned går ut på å være hos hverandre i gode og onde dager, og hvis dette var en "glipp" og ikke en ny og dårlig side som kom til syne, ville jeg lagt bak meg det som har skjedd så fort som mulig og gledet meg videre.

Fast bruker -som ble fridd til av samme mann hun var utro mot tre år tidligere...

[Gjest Anonymous]

jeg vet hvordan du har det.. forrige mai var forloveden min utro mot meg, vi hadde da hatt mase bråk og krangling i ett par mnd. Etter en stund ble vi sammen igjen, men enda den dag i dag er jeg nervøs og stoler ikke helt på ham enda. Det gjør fryktelig vondt å bli sviktet på den måten, men elsker du han og vet at det var et engangs tilfelle, at det er deg og ingen andre han elsker, så synes jeg dere skal ta en lang prat sammen!!! og se hva dere kan gjøre.

Jeg ber for deg og tenker på deg..

klemz

[Ruby]

Føler absolutt med deg, det er en absolutt fæl måte å bli behandlet på. Men som så mange har sagt allerede, heller nå enn senere. Uansett hva du gjør, husk, en gang utro, alltid utro. Du har det nok bedre uten ham, noe som sikkert ikke er mye til trøst akkurat nå. Ta tiden til hjelp, og husk at han fortjener deg ikke!12

[Gjest perle]

Støtter all trøst og medfølelse du har fått i dag. og jeg syns virkelig synd på deg. Ikke moro uansett, og ihvertfall i nå, rett før bryllupet... Men jeg må bare si en ting, jeg da. Mulig ingen andre er enig med meg i dette her, men men. Det vil jo alltid være forskjell fra person til person på dette her.

Men det jeg tenker på, er at er det utilgivelig å være utro? For meg er det ikke det. Alt avhenger av hvorfor, hvordan, hvem og når. Sånn jeg ser det, er vi alle bare mennesker, og ikke ufeilbarlige. Men er det virkelig verdt å ofre et ellers fantastisk forhold pga en tabbe? Jeg leste en gang at "en gang er ingen, to er to for mye", og syns at det var mye sant i det....

Det er grusomt vondt når kjæresten er utro, det vet jeg, for min kjæreste var det en gang. Jeg valgte likevel å ikke gjøre det slutt. Riktignok ble det slutt en stund etter likevel, men da fordi jeg fant en ny. Kanskje hadde jeg ikke helt klart å tilgi ham likevel, selvom jeg trodde det...vet ikke.

Dette ble mye greier, men poenget er at jeg ville ihvertfall tenkt igjennom utroskapen er av den karakter at den "alvorlig nok" til å ofre et ellers bra forhold for. Mange mener sikkert at utroskap er utilgivelig uansett, men det er jeg altså ikke helt enig i jeg, da...

[Gjest sexysadie]

Stakkars deg!

Men d høres kanskje litt "brutalt" ut nå men vær glad d var en mnd før brylluoet og ikke en mnd etter!

[Tiger]

Jeg sa en gang at utroskap=slutt på forholdet. Helt til det skjedde med meg selv. Nå sier jeg gi det en sjangse.

De som sier noe annet tror jeg faktisk ikke har vært i situasjonen selv.

Jeg håper vi kan si gratulerer om en måned.

Lykke til!

[Anki1971]

Så trist da... Og så vanvittig grusomt gjort. :-/

Sender deg mange gode tanker og klemmer12

[Engel]

Skjønner at du kvier deg for å gjøre slutt på forholdet tross alt, men vil du noen gang kunne stole på han igjen? Når han har gjort det en gang, hvorfor skulle han ikke gjøre det igjen selv om han angrer nå? Og denne kamraten! Kan vel knapt kalle han det når han oppfordrer vennen til å være utro, kanskje forloveden din trenger noen nye venner. Men han har vist at han er lett påvirkelig og har dårlig dømmekraft i fylla, Kna du noengang stole på han når han drar på fest uten deg igjen??12

[Gjest Anonymous]

Hei, synes faktisk at du skal tilgi han jeg....

Jeg har vært mye utro selv(UTEN å si det til han..det er råttent det').

Men når han forteller det til deg betyr det at han bryr seg,osv. osv.

Det er det at han får sagt det som kan hjelpe dere.Da trenger han ikke sitte inne med den dårlige følelsen.... Han har vært ÆRLIG,selv om han har vært JÆVLIG.

Dette er bare et virkelig SÅRT tema..og så like før brylluppet da..uff..

Men uansett så tror jeg mange kanskje har behov for noe 'annet' før de binder seg totalt..selv om det skjedde litt i seneste laget med han da'..

Tenk deg nøye om.Men vil bare si at en gang utro,alltid utro. Sann mine ord.Jeg sliter skikkelig med dette.Har liksom gjort det en gang,da er det liksom ikke så nøye om jeg gjør det en gang til...har liksom allerede tråkka OVER streken.

Men,siden han har vært ærlig med deg,betyr dette veldig masse... han ANGRER SKIKKELIG. Jeg har ikke sagt noe til min samboer(men jeg angrer liksom heller ikke så mye..)

åååååå jeg er så fæl...

[Gjest gjest 0]

Jeg synes det er litt feil å dra alle under en kam og si en gang utro alltid utro. Dette stemmer sikkert for mange, men man er nødt til å se på situasjonen og graden av utroskapet. Man kan være "uheldig"... Jeg tror også at hvis han virkelig elsker deg og ser hvordan du har det nå så vil han aldri gjøre det igjen. Hvis han derimot ikke elsker deg så mye som han burde kan det nok godt hende han gjør det flere ganger men da er det jo heller ingen vits i å gifte seg...

Det eneste jeg kan si er at du bør la tvilen komme han tilgode hvis du virkelig elsker han, men du må også vite at du klarer å leve med den feilen han gjorde...12

[diddi]

Ja faktisk kan dette medføre at han aldri vil tenke tanken igjen! Han sliter også, på sin måte.

Fikk meg til å tenke på et dikt jeg en gang fikk på et postkort. Det lød omtrent slik:

Beklager, men dikt/sanger er ikke tillatt i følge reglene. Moderator

Dette virker forferdelig nå. Men når du en gang ser tilbake, vil dette kun være en liten mørk stripe i livet ditt.

Vil du at han skal være med i de brede lyse båndene også???

1212[ Dette Innlegg er endret av: Hege den 2002-03-19 14:14 ]

[Gjest perle]

Så utrolig bra sagt, diddi. Et fint dikt, det der!!

[Mistyen]

Og jeg er av den krasse typen da...kunne aldri ha tilgitt han!!

Dette sikkert fordi jeg har blitt bedratt før.

Men det er et annet aspekt her også: Disse "vennene" hans. Fyttikatta!!!

Jeg hadde aldri snakket med dem igjen altså.Det Finnes ingen unnskyldning (som mye alkohol eller pågående damer). Man kan jo aldri mer stole 100% på en sånn fyr.

Men det er så typisk oss jenter å unnskylde dem opp og ned, for "vi elsker dem jo".

Men hvor mye elsker de oss da egentlig, som kan gjøre sånt mot oss??(det gjelder forresten også i en omvendt situasjon)

Ønsker deg hvertfall all mulig lykke, og håper at du kommer gjennom det på en god måte....12

[nanban]

Hei igjen.

Diktet "Livsveven" brukte vi også i min fars begravelse, og jeg er helt enig i at det setter et fint perspektiv på ting. -Da jeg leste inlegget ditt "anonym" i morges, var jeg sikker på at alle ville svare: "drittsekk-bare gå". Men det har ikke skjedd heldigvis, fint at det kommer mange varierte svar til deg. Jeg er mye enig i det bla. Pammela skriver her: Han fortalte det selv!! Det er utrolig bra, tror de færreste ville gjort det.Man hører nesten alltid om de tilfellene hvor den ene parten har oppdaget det mye senere tilfeldig. -Det ville vært det værste for meg; at han ikke sa noe... Jeg har ikke vært utro, -men jeg VET at fylla kan ha skylda. Det betyr ikke at du ikke må gjøre det slutt/avlyse bryllupet, men TENK DEG OM! Kanskje du/dere kan se på bryllupet som en ny start? Kanskje du/han kan snakke med presten/moren hans e.l? Eldre mennesker har ofte mye mer livsvisdom og forståelse enn vi tror. -Ønsker deg lykke til. Husk vekten:)

[Gjest Anonymous]

åå, jeg vet ikke jeg, det er så mye som er så usikkert. Jeg vet at han angrer, og jeg vet at han elsker bare meg. men hva skal jeg si til familien? venner? Bryllupet er avlyst pga hva? Vil ikke at de skal dømme han sånn.. mamma elsker han sånn, får hun vite dette vil hun nok hate han og han vil vel aldre bli godtatt igjen. Jeg vil være sammen med han, og jeg tror jeg kan tillgi, men jeg vet ikke. Jeg vet at han er lei seg, og han har det kanskje enda verre enn meg. Og jeg vil så gjerne kunne ligge inntil han og føle at alt er bra, men jeg vet ikke om jeg kan føle det noengang igjen. Jeg savner han, men jeg er såret. Og denne kompisen hans er jeg kanskje mere sint på enn han, og hun der kjerringa som gjorde dette mot meg. Hun visste også at jeg var sammen med han..

Tusen takk alle sammen, en rørende omtanke:-)

Dessverre fikk jeg ikke med meg diktet, det ble slettet før jeg fikk lest det.

[Gjest gjest 0]

Ja hun kjerringa (som du så fint sa det) bør iallefall skamme seg!!

Eksen min rota med venninna mi tre dager etter det ble slutt etter 3 år.... det var like ille som at han skulle vært utro! Og tro meg det fikk de vite. Men nå er jeg og venninna mi kjempevenner. Hun angret kjempemasse. Nå hører det vel med at vi ikke kjente hverandre så innmari godt da dette skjedde, men nå er vennskapet blitt veldig nært.

Det virker som om du ikke vil gi slipp på han og da synes jeg du skal følge hjertet ditt. Men for all del, ikke la han tro at det er enkelt å få deg tilbake! Jo værre du gjør dette for han, des mer tror jeg han tenker seg om før han i det hele tatt vurderer å gjøre noe så dumt igjen. Man lærer av sine feil!

Jeg lurer litt på hva som skjer med dere nå? har du kastet han ut, har dere snakket mye sammen? Og noe som er veldig viktig: har du noen hos deg? Du bør ikke være alene nå...12

[nanban]

Hei igjen.

Diktet er av "ukjent"- dette er helt sikkert, fordi det står alle steder-MODERATOR: Du kan bare sjekke med nærmeste bokhandel,der er det på mange "oppmuntringskort"- Da kan det vel ikke være noe i veien for å sitere:

Ikke før veven har stilnet

og skyttelen sluttet å gå

vil Gud trekke teppet tilside

og la oss riktig forstå.

At også de mørke tråder

såvel som de lyse bånd, var

helt nødvendig for mønsteret

i Mesterens mektige hånd.

Hei! Lar diktet stå, siden det ser ut til å stemme at det har en ukjent forfatter. Det med at det står på kort og slikt betyr ikke noe, da man kan ha betalt for rettigheter

Moderator1212[ Dette Innlegg er endret av: Hege den 2002-03-20 00:44 ]

[Sunny]

Stakkars deg, sender deg all medfølelse.

Du sier at han anger og at du føler han er den eneste rette for deg. Jeg vet ikke, uroskap er noe helt forferdelige greier. Men kjærligheten kan både tilgi og overvinne - hvis dere vil. Min kjære og jeg har hatt noen sammenstøt i det siste og jeg har lurt på om dette er et dårlig tegn for framtida, men vi klarer å snakke oss GJENNOM ( og ikke ut) av det, finne tilbake forståelsen og enheten mellom oss. HVIS dere vil gå videre sammen tror jeg det er viktig å få snakket ordentlig ut og få satt ting på plass. Håper dere klarer det uten å anklage hverandre og komme i forsvar (selv om det er velidig forståelig, det bare ikke løser så mye...)

Og hvis dere fortsatt ønsker å gifte dere, overvei om det kanskje ville være lurt å utsette bryllupet en stund slik at dere får tid til å bearbeide dette sammen.

Ønsker deg alt mulig godt, ingenting er vel verre enn når drømmer går i knus - håper derfor det ordner seg for dere, hvis ikke så håper jeg at det finnes en annen prins for deg som er til å stole på!

Klem fra meg

[maripia]

Stakkars deg!

Hadde det vært meg som var i dine sko,tror jeg at jeg hadde blitt gal.

Du må prøve å snakke fornuftig med samboeren din, ikke si noe du kan komme til å angre på bare fordi du er sint.

Hadde det vært min samboer, hadde jeg nektet ham å gå ut igjen alene når det er alkohol inne i bildet, og ihvertfall ikke med den kompisen!

Sender deg lykke til tanker.

[terten]

Det er helt jævlig og spesiellt når dere har tenkt å ta steget men ville fortelle deg at jeg har hatt 2 lange forhold og begge var utro mot meg. Han ene fortalte meg det med en gang og jeg er sikker på at han ikke var det igjen. Han andre var utro under hele forholdet og selv om jeg tok han på fersken nektet han plent, reagerte med sinne og beskyldte meg for å snu på flisa.

Vil bare si at du må se hva slags menneske han er. Angrer han og han forteller det selv

kan det være mulig han fortjener en sjanse men er det slik at du hadde fått vite det uansett slik at han bare ville være den som sa dette med sine ord ville jeg antageligvis tenkt en gang... alltid. Sjekk samvittigheten hans, konfronter han med dette

i flere sammenhenger og prøv så godt det lar seg gjøre å tolke hva han virkelig tenker, da kan du kanskje se om hans anger er ekte eller om dette irriterer han. Jeg ville ha utsatt bryllupet og dersom du orker sett han på en skikkelig prøve. Lykke til videre