Disiplinere "uskikkelige" barn...

[Thomasine]

Ja, nå var det sikkert maaange som kjapt fikk opp pulsen og agresjonsnivået sitt og gjør seg klare til å "hugge" hodet av meg...

I skolen snakkes det om at det er for lite disiplin og at en for stor andel av "dagens elever" ( selvom akkurat den frasen er blitt brukt i all tid...) lager for mye bråk, er frekke og "uspiselige".

Hva synes dere er riktige metoder å angripe slike elever på? Har selv jobbet i en 7.klasse hvor vi (to lærere/voksne) fikk beskjed om at det "kommer så mye dritt ut av kjeften deres"... Samme elev har like lite respekt for rektor... Hva gjør man? :klø: Han har i tillegg blitt utvist fra skolen i 3 dager, men oppførselen er likens noen dager etter tilbakekomst... Foreldrene vet ikke sine arme råd, stakkars, de heller...

Jeg kjenner at lysten på å jobbe i skolen blir mindre og mindre når jeg er i akkurat den klassen, dessverre... Ingen takler gutten, han forsurer hele klasse og skolemiljøet, og hva han ødelegger for sin egen del, er det ingen som vet enda...

Jeg er absolutt ikke for den harde displinen vi hadde i skolen i forrige århundre, men noe mere enn det som skjer i dag er helt nødvendig... Det funker jo ikke!!!

Gjensitting bare for moro skyld ( og det mener jeg det er når elever må sitte igjen i 20 minutter etter skoleslutt og får sitte å gjøre lekser eller i verste fall spille spill med de andre som også sitter igjen... ) Jeg har faktisk spurt elevene hva de synes om gjensitting - og det gjør dem ingenting...

Hva synes dere foreldre man skal/kan gjøre med slike elever? Hvis min sønn noen gang viser en slik oppførsel da blir det huskestue som sent vil glemmes!!!

[Gjest Lovegeckos]

Jeg ser dilemmaet du beskriver. Vi er på mange måter umyndiggjort her i Norge. Hva skal vi gjøre når ett barn låser seg og nekter å se både fornuft og trussler? Samtidig mener jeg at vold avler vold så jeg er på ingen måte for dette. Jeg tenker at de fleste barn har noe de ser på som attraktivt å gjøre, dataspill og tv er ofte aktiviteter de liker. Kanskje det å ta vekk disse godene når h*n går over streken. Videre ville jeg som forelder fulgt nøy med på kosthold og fysisk aktivitet.

[liv]

Er ppt med i bilde?

[Thomasine]

Er ppt med i bilde?

←

For flere år siden (2 år)!

[Thomasine]

Jeg ser dilemmaet du beskriver. Vi er på mange måter umyndiggjort her i Norge. Hva skal vi gjøre når ett barn låser seg og nekter å se både fornuft og trussler? Samtidig mener jeg at vold avler vold så jeg er på ingen måte for dette. Jeg tenker at de fleste barn har noe de ser på som attraktivt å gjøre, dataspill og tv er ofte aktiviteter de liker. Kanskje det å ta vekk disse godene når h*n går over streken. Videre ville jeg som forelder fulgt nøy med på kosthold og fysisk aktivitet.

←

Vold løser ALDRI noe...

Vanskelig dette, kostholdendring kan selvfølgelig være noe, men på egen hånd er gutten egentlig smart og kan være hyggelig. Med en gang resten av klassen kommer forandrer han seg... Han har fått en rolle i klassen som "moromann" og den som "tør" svare frekt og være obsternasig overfor voksne...

Hva har man som lærer og skoleledelse lov til å gjøre i slike situasjoner? Lov til av foreldre/foresatte og av myndighetene...? :klø:

[Titti72]

Har ikke noe å komme med men måtte bare inn å si at jeg er glad for at du tar tak i det.

Jeg er mektig lei av alt bråket som var i min datters klasse, og av å se hvordan det gikk utover alle. Det var de samme hele tiden og lærerene hadde resignert for mange år siden og lot "drittungene" holde på.

Hva med spesialskoler? Finners det hos dere?

Min mening er at det er bedre å sende en elev bort fra skolen, en å la en hel klasse lide. For ringvirkningene av elevens uro er stor.

[Belit]

Elever som oppfører seg sånn i en alder av 13 år har selvfølgelig fått frie tøyler i mange år allerede. Jeg mener disiplin er undervurdert både i skolen og i hjemmene. Barn har ikke vondt av å lære seg å jobbe hardt og forholde seg til regler og føle konsekvenser når de ikke oppfører seg. Tvert imot mener jeg de får et mye bedre utgangspunkt for å lykkes i livet når de lærer seg å stå på og ikke forvente at omgivelsene skal servere dem alt de vil ha på et gullfat. Fysisk avstraffelse, hån og ignoranse er selvfølgelig uakseptabelt, men inndragelse av goder må være helt på sin plass. Avlysning av ishockeytreningen, innlåsing av Gamebox, husarrest mm - det finnes mange alternativer som svir også for tenåringer. Men det koster, og det er slitsomt og kjipt. Likevel mener jeg at barn og unge med adferdsproblemer primært må "tuktes" av foreldrene, fordi skolen etter lov har så lite spillerom til å iverksette tiltak og konsekvenser som virkelig er ubehagelige. Når krapylene ikke engang kan utvises midlertidig med henvisning til "allmenn rett til opplæring" da er det virkelig ikke mye å gå på, og jeg skjønner godt at lærerne resignerer.

[Gjest Mamma til "uskikkelig"]

Elever som oppfører seg sånn i en alder av 13 år har selvfølgelig fått frie tøyler i mange år allerede. Jeg mener disiplin er undervurdert både i skolen og i hjemmene. Barn har ikke vondt av å lære seg å jobbe hardt og forholde seg til regler og føle konsekvenser når de ikke oppfører seg. Tvert imot mener jeg de får et mye bedre utgangspunkt for å lykkes i livet når de lærer seg å stå på og ikke forvente at omgivelsene skal servere dem alt de vil ha på et gullfat. Fysisk avstraffelse, hån og ignoranse er selvfølgelig uakseptabelt, men inndragelse av goder må være helt på sin plass. Avlysning av ishockeytreningen, innlåsing av Gamebox, husarrest mm - det finnes mange alternativer som svir også for tenåringer. Men det koster, og det er slitsomt og kjipt. Likevel mener jeg at barn og unge med adferdsproblemer primært må "tuktes" av foreldrene, fordi skolen etter lov har så lite spillerom til å iverksette tiltak og konsekvenser som virkelig er ubehagelige. Når krapylene ikke engang kan utvises midlertidig med henvisning til "allmenn rett til opplæring" da er det virkelig ikke mye å gå på, og jeg skjønner godt at lærerne resignerer.

←

Jeg håper virkelig for din skyld og ikke minst barnet ditt sin skyld (dersom du har noen) at ikke h*n får adferdsproblemer!!!!!!!!!! I mange tilfeller kan streng disiplin, fratagelse av goder osv bare forverre tilstanden, da noen barn rett og slett ikke skjønner at de gjør noe galt!!

Jeg har selv en sønn på 10 år som har adferdsproblemer. Da han begynte på skolen ble det bare avfeid med umodenhet o.l. Vi sleit med dette i tre år før endelig en ny lærer tok tak i dette og vi ble henvist til ppt. Etter div. utredninger der ble vi videre henvist til BUP for diagnosering og i den prossesen er vi nå.

Pappa'n til min sønn kjører jerndisiplin, mens jeg er kanskje noe slappere på det området. Men de på skolen kan si hvilke uker min sønn er hos faren sin, for da er han mer utagerende og urolig enn han er de ukene han er hos meg.

Må bare for ordens skyld nevne at jeg også har en sønn på 15 som har strålende karakterer (5 i snitt) og er verdens snilleste og høfligste gutt. Så det å skylde på foreldre alene syns jeg blir litt overfladisk.

[Gjest Miloine]

Jeg er veldig enig i det gjest (mamma til uskikkelig) over meg her sier.

Jeg har ikke så mye mer å tilføye enn det som er sagt her, annet enn noen grunnregler som de fleste vet fra før:

Kommunikasjon, samarbeid og gjensidig respekt må ligge til grunn for all mellommenneskelig kontakt, også i forhold til barn!

Klare retninglinjer - tydelige grenser og oppgaver som er tilpasset deres alder - gir barn trygghet og er en forutsetning for å kunne vise respekt for andre.

Skolen, foreldren og BUP må prøve å få han inn på en skole for barn med tilpasning og lærevansker! (1 lærer på 5 elever) Det er desverre ikke mange av disse, og derfor mange søkere og vannskelig å komme inn, men de få som finnes er veldig fine og effektive.

Endret 7. juni 2006 av Miloine

[Gjest Gjest]

Jeg har en sønn som i alle år har vært problembarnet i klassen. Han har vært bråkete, rampete og i de senere år rett og slett gitt f**n. Vi har vært strenge, tatt fra han lommepenger, nektet han tv / data o.l. Vi har også prøvd å rose og gitt han belønninger ved oppnåde delmål uten at noe av dette har hjulpet. Vi har slitt med han og motivasjonen hans og vært innom ppt med nedslående resultat. De kunne ikke hjelpe han og det var ikke noe "galt" med han. Han er nå 17 år og droppet ut av yrkesskolen etter høstferien i år. Han har brutt en lærlingekontrakt og vi som foreldre er helt oppgitt. For 4 mnd siden fikk vi overtalt han til å ta noen psykologi-timer og det viser seg at gutten har/ har hatt ADHD hele tiden.

Så det er litt for enkelt å kalle dem uskikkelige unger og skrike etter disiplin hele tiden.

[Varja]

Det beste hadde vel vært at han fikk en egen lærer og sitte et annet sted. Jeg vet at selv de aller verste bøller kan få god utbytte av læringen hvis de får eneundervisning. Da slipper de å opprettholde et image som "tøff" eller hva det nå er de føler seg som overfor de andre elevene. Tror at alle barn i Norge har rett til tilpasset opplæring, så dette burde kommunen ha plikt til å betale. Han kan være sammen med klassen også, men ha endel timer for seg selv.

Et annet alternativ, som burde være et minimum, er at gutten får en egen assistent som bare er der og "hjelper" ham? Assistenten kan så ta ham med ut når problemer oppstår slik at han ikke forstyrrer de andre?

Et tredje alternativ er å be foreldrene være med på skolen. Skriv opp alt gutten foretar seg i en uke, ordrett hva han sier, til hvem, hvordan han behandler de andre elevene osv. Vis så denne loggen til foreldrene og be en av dem være med på skolen i et par dager. Kanskje det blir en tankevekker for ham. Ikke kult å måtte ha med mamma eller pappa heller.

[Gjest Gjesta]

Elever som oppfører seg sånn i en alder av 13 år har selvfølgelig fått frie tøyler i mange år allerede. Jeg mener disiplin er undervurdert både i skolen og i hjemmene. Barn har ikke vondt av å lære seg å jobbe hardt og forholde seg til regler og føle konsekvenser når de ikke oppfører seg. Tvert imot mener jeg de får et mye bedre utgangspunkt for å lykkes i livet når de lærer seg å stå på og ikke forvente at omgivelsene skal servere dem alt de vil ha på et gullfat. Fysisk avstraffelse, hån og ignoranse er selvfølgelig uakseptabelt, men inndragelse av goder må være helt på sin plass. Avlysning av ishockeytreningen, innlåsing av Gamebox, husarrest mm - det finnes mange alternativer som svir også for tenåringer. Men det koster, og det er slitsomt og kjipt. Likevel mener jeg at barn og unge med adferdsproblemer primært må "tuktes" av foreldrene, fordi skolen etter lov har så lite spillerom til å iverksette tiltak og konsekvenser som virkelig er ubehagelige. Når krapylene ikke engang kan utvises midlertidig med henvisning til "allmenn rett til opplæring" da er det virkelig ikke mye å gå på, og jeg skjønner godt at lærerne resignerer.

←

enig.

[Gjest Lovegeckos]

Jeg forstår godt de foreldrene her som har barn med adferdsproblemer og alle de vansklighetene de sliter med, det må være skikkelig tøft og jeg håper jeg aldri kommer i den situasjonen.

Når det er sagt mener jeg at vi bør segregere mer i Norge. Enhetskolen har mye for seg, men den kan også være ødleggende, særlig for de flinke og pliktoppfyllende elevene. Jeg skulle ønske det ville være lettere å få plassert barn med adferdsproblemer i spesial grupper/skoler. Jeg vil oppleve det som blodig urettferdig om min snille, lydige, flinke (enn så lenge) datter fikk undervisningen og skolegangen spolert av bråkmakere. Jeg mener at disse bør fjernes fra den vanlige skolen, både for sin egen del og for de som ønsker å delta på skikkelig måte i undervisnigen sin del.

Jeg skjønner at dette ikke er gjengs syn og sikkert mange vil reagere, men jeg tror vi ville få ett bedre resultat på denne måten for alle parter også de som har problemer med å tilpasse seg en A4 tilværelse.

Jeg snakker naturligvis om de som gjentatte ganger spolerer timene for de andre og at alle tiltak er forsøkt for å bedre situasjonen.

Faren for stigmatisering er naturlivis tilstede, men de blir nok utsatt for det uansett med tilbakemeldinger på oppførselen sin både fra de andre elevene og de voksne.

[Festus]

Jeg har ei jente som er stille og rolig. Innimellom gjør hun noe galt, og de få gangene jeg har "straffet" henne med å si "da får du ikke dessert" osv (eksempel), sier hun bare "neivel!". Det bryr henne ikke!! (ihvertfall viser hun ikke at det bryr henne). Så all "straffen" hennes må bygges helt annerledes opp. Nå må jeg jo si det da, at det er ikke ofte hun gjør noe galt!

Velter hun noe/ ødelegger noe, må hun selv rydde/ reparere/ erstatte det. Jeg tror at skuffelsen min over at hun har gjort noe galt er verre for henne å takle enn en straff er...

Tror da på belønningsmetoden, som feks. dersom alle lekser er gjort hver dag = ett kryss hver dag, (og feks. søppelutbæring, re senga, ikke melding fra skolen, mv), x kryss= belønning (alt fra ukepenger til kinobesøk, spill, you name it).

Det er jo ikke sikkert slikt hjelper på alle, men enkelte ting kan man prøve ut..

Jeg instruerer i taekwon-do (barnepartiet), og har der ansvaret for en på 10 som har ADHD. Litt tålmodighet lønner seg alltid, men dersom han (eller noen annen for den saks skyld) slår/ sparker/ kaller opp noen, er det tilsnakk (evt også forklaring på hvorfor osv) samt 10 armhevinger som straff. Høres sikkert fælt ut for enkelte, men det fungerer, og vi tar en del armhevinger ellers også som ordinær trening. Han blir ofte utålmodig, men liker å meditere. Så jeg sier at vi skal gjøre dette ti ganger til, så skal vi sette oss ned å meditere i ett minutt, eller kaste litt ball. Dette fungerer fint.

Kanskje gutten det er snakk i første innlegget hadde hatt godt av yoga/ avspenning/ meditasjon?

Endret 7. juni 2006 av Festus

[Thomasine]

Så det er litt for enkelt å kalle dem uskikkelige unger og skrike etter disiplin hele tiden.

←

Hmm...:klø:

Men jeg har da aldri sagt det er enkelt???Og jeg synes ikke det skrikes så voldsomt etter disiplin heller i skolen...:klø: Det brude det, ja...

Hva mener du lærerne/skolen burde ha gjort/gjøre i forhold til sønnen din, da? Aner du hvor slitsomt det er å sitte i en klasse med 25 elever, hvor 2-3 stk sprader rundt i klassen som de vil, snakker når de vil og forstyrrer de andre konstant...? Dette ville selvfølgelig vært lettere hadde man(skolene) hatt ressurser til flere voksenpersoner i hvert klasserom, men slik er det dessverre ikke... Hva skal en enslig lærer gjøre? Bruke all sin tid på denne ene/disse 3 eller sende dem ut av klasserommet (på gangen til ledelsen, til rådgiver, rektor eller inspektør) og kunne undervise/veilede de resterende elevene...:klø:

Her bør alle åpne øynene... Dere som da dessverre har barn som sliter med konsentrasjonen (har ADHD e.l), sett skoen på den andre foten: hva om det var omvendt - dere hadde barn som til stadighet ble forstyrret av andre barn. Hva da? Hadde dere da sett ståstedet til de andre elevene som får ødelagt dag etter dag på skolen pga. noen ganske få...??

Sier ikke at det skal gå ut over de som sliter - nei, det må pøses ut mere ressurser til de klassene som sliter med dette - vi kan vel ikke godta verken at noen få ødelegger for klassen eller at de få det gjelder bare blir plassert et eller annet sted for "oppbevaring" fram til de skal hjem...

...blir litt oppgitt når jeg ser lærer etter lærer bli utbrent fordi skolene ikke har ressurser til å sette inn flere der det trengs, samtidig som de gjør alt de kan for å få skoledagen til å bli så bra som mulig. Likevel er det lærerne som får "skylda" når elevene ikke får den undervisningen de har krav på eller andre ressurser... Gå heller til skoleledelsen, FAU kan også kanskje hjelpe til med å bidra. La ikke læreren få hele skyldebøtta!

[Festus]

Det hører vel med til historien min at jeg IKKE er lærer, og heller aldri har tenkt å bli det... rett og slett bla. fordi jeg ikke takler disse bråkmakerne.. Må i såfall bli på videregående, eller i 1./ 2. klasse på barneskola, lenger opp VET jeg at jeg ikke takler dem.. blir noe så eitrandes forbanna!! Så ønsker dere som lærere lykke til, og roser dere for at dere er såpass tålmodige som dere er!

[Gjest Gjest]

du sier han er grei så lenge andre elever ikke er der; går det an å ta en alvorsprat med ham, spørre hva som skal til for at han skal bli motivert, han ser sikkert selv også at det er et problem, men det er ikke sikkert at han finner noen vei ut av rollen. Kanskje kan dere legge opp skoledagen på en litt annen måte?

[Thomasine]

du sier han er grei så lenge andre elever ikke er der; går det an å ta en alvorsprat med ham, spørre hva som skal til for at han skal bli motivert, han ser sikkert selv også at det er et problem, men det er ikke sikkert at han finner noen vei ut av rollen. Kanskje kan dere legge opp skoledagen på en litt annen måte?

←

Etter flere år slik, regner jeg med, og forventer, at det er blitt forsøkt med denne eleven. Jeg har bare vært i klassen i 6 mnd. Han ser problemet, men kommer ikke ut av rollen som moromann/gjøgler. Han er ikke blitt plassert med noen av de andre gutta på ungdomskolen. Man får håpe det får ham ut av det han har gravd seg laaangt ned i de siste årene...

[Tiit]

Lenge leve enhetsskolen! Det må satses på gode lærere, og nok lærere, slik at alle elever kan få et undervisningstilbud tilpasset sine egne forutsetninger. Lærere må også bli dyktigere til å koble inn foreldre/ppt/bup/barneverntjeneste når de ser at de pedagogiske virkemidlene de har til rådighet ikke strekker til. Det fins hjelp for de fleste, som kan gjøre skolehverdagen bedre for både elev, lærer og klassemiljø.

MST - mulitsystemisk terapi - er et tiltak som har vært prøvd de siste årene i forhold til ungdom med atferdsproblemer, og som har vist gode resultater. Men da må rette instans kobles inn, før det blir så galt at korthuset kollapser fullstendig.

Lærere må ikke stikke hodet i sanda og tro at alt bare ordner seg. Det må som oftest gjøres noen grundige grep noe tidligere enn det som er vanlig, og det er når alle parter har møtt veggen så grundig at det har skjedd uopprettelige skader på person eller relasjon.

[Gjest gjest1]

Nå vet jeg ikke helt, men vold løser ikke vold. Hvis jeg var lærer, ville jeg spurt han rett foran klassen hva han ville oppnå ved oppførselen sin "isted", om det skjedde rett foran klassen.

Jeg ville løyet, om det gjaldt og sagt at også jeg var en ramp da jeg gikk på skolen, men at det kun førte til replisalier og straff (igjensitting, nedsatt oppførsel karakter, og også vold fra lærere osv).

Så ville jeg sagt til han, at vi kan ta en prat etterpå, når vi er alene. Jeg ville forklart han at han kan fortsette sånn, men da blir han kanskje en looser.

Nu har jo miljøet hardnet (tror jeg ikke noe på), så jeg ville bedt han tenke mest på sin egen framtid, og prøve å gjøre sitt beste.

Det er viktig å vise respekt. Også for ungdom som er i opprør.

Hvis du er en ny lærer framfor denne klassen så lat som om du ikke aner at det har eksistert noe problem, men ta dem opp når de kommer, uten å være sinna.

Lat som du er på dennes side, og VÆR på elevens side. Ikke bare lat som, men innlær deg selv til å respektere elevenes valg.

Foreslå kreative tiltak, og spør om han vil f.eks. trives best i skoleavisa og som fotograf, (selv om mye vil bli redigert), si at det ikke er din feil. Eller spør om eleven helst vil ha tilgang til å lage veggene på svømmehallen om til en kunsterisk scene.

Det er mange år siden jeg gikk på ungdomsskolen, men ingen kunne temme meg før skolen fikk en ny rektor og en ny lærer.

Når du merker at ungene er slitne og lite lystne på matte, så spør om de har et annet forslag.

Jeg var i opprør, men det hjalp meg at læreren SÅ oss. Hele klassen.

Læreren gikk ikke inn på mine hjemmeforhold, men forholdt seg kun til det som skjedde på skolen.

Jeg fikk respekt for jeg møtte respekt og fikk ansvar. Å la elever sitte igjen, nyttet ikke.

Det var mangel på respekt. Det var som å bli tråkket på, og fikk bare nye lyse ideer opp i dage.

Heldigvis fikk vi både ny rektor og lærer, som hadde respekt for ungdommer.