gave innkjøp - urretferdig!

[Gjest Anonymous]

er kanskje litt overdrevent det jeg skal frem med nå, men jeg ser på det som veldig viktig... nå er dte jul igjen, og gaver er viktig for meg! i min familie har jeg alltid fått kjempe fine dyre gaver av foreldrene mine. men jeg føler jeg gir så lite igjen. i rå har jeg kjøpt to ulike ting til min far, noe som han ønsker seg begge deler. det kom på ca 300 kr. så til min mor har jeg kjøpt en ting hun øsnker seg, men de hadde ikke den fargen hun ønsket seg. også en annen ting ved siden av-også noe hun ønsket seg. men den er kanskje litt for liten. dette kom på 240 kroner. da begynner jeg å tenke, gavene er ikke like dyre, og det er uretferdig! men kjøper jeg en ting til til min mor, vil hun får tre ting og min far bare to. det igjen blir uretferdig! see jeg har et sort problem... selv er jeg bare 19 år så min intnekt er heller ikke stor! den duger!

hjelp!

[Gjest *Perser*]

Det er ikke prisen som gjelder, det er tanken

De blir kjempe glad uannset ska du se

Kos og klems

[Tusenfryd]

Det der var en rar tankegang.

Får de det de ønsker seg blir de glade vet du. Du trenger ikke kjøpe en ting til 60,- bare for at det skal være rettferdig.

Vi kjøper gaver etter hva folk ønsker seg - innenfor en cirka-sum - det er godt nok. Noen ganger får noen dyrere gaver enn andre - men hvem tenker sånn når de pakker opp da? Ingen jeg kjenner. Sitter ikke akkurat og skuler og ser om brutter får en gave fra foreldrene vår som koster det samme som min. Eller om kjæresten min bruker like mye penger på gave til meg som jeg til han.

Skremmende gavehysteri - når jeg tenker grundig gjennom det. Jeg skjønner du vil begge foreldrene dine vel - men sånn behøver du ikke tenke!

[Gjest Hilde]

Synes ikke du skal tenke på at det er ulik pris på gavene til mor og far - egentlig så tror jeg de fleste foreldre ikke liker tanken på at barna skal bruke masse penger på gaver til de. Sånn har ihvertfall mine foreldre alltid vært - de likte best når vi barna gav dem gaver som vi hadde laget selv.

Nå når jeg har barn selv, så ser jeg dette på samme måten - jeg hadde blitt dårlig om guttene mine hadde brukt masse penger på gaver til oss. For meg er julegaver for barna - jeg tar imot med glede det jeg får av dem - men for meg er det kjekkeste å gi dem noe jeg vet de ønsker seg.

[Gjest Anonymous]

Prisen er da ikke viktig! Tenk heller på at de får noe de ønsker seg! Ingen tenker vel på det som urettferdig om en får en gave som er noen tiere dyrere enn det den andre får! Ikke om de er over 15 år i hvert fall! Det er jo helt tåpelig! Dessuten er det få voksne som ser på gaver som det viktigste i jula, så du har ingenting å bekymre deg over!

[Gjest Anonymous]

Ja nå må jeg fortelle noe rart også... søstra til han jeg er sammen med, har tydeligvis bestemt at alle sammen(slektninger som er der på julaften) ikke skal gi hverandre mer enn 50 kroner hver i jule presang...!

JEG mener at selv om hun er fattig, så er kanskje ikke alle av hennes slektninger det som kommer til foreldrene hennes, der alle skal feire jul, inkludert typen min, og dette irriterer meg, for tenk hvis jeg har lyst å gi en litt dyrere gave da til typen min? men at jeg kan ikke det, fordi hun har bestemt at alle skal bare gi hverandre gaver til 50 kroner.... jeg synes hun virker dominerende og bestemmer mye.

Og dette kommer jeg ikke til å overholde, for jeg pakket inn gaven min til typen min i november før jeg fikk høre dette, så da driter jeg i det, hun får bare se at den tingen ikke koster 50 kroner..... hva synes dere? synes dere hun har rett til å bestemme slik?

Hva kan jeg si neste gang dette skjer? dette har nå pågått i 2 ganger tidligere, og jeg tror ikke hun kommer til å bli rikere med det første heller, hun bor for seg selv i ett av norges dyreste byer med dyrt boliglån......

[RoadQueen]

Min mening - hele gleden ved å gi julegaver er å finne gaver som gleder og kommer til nytte, uavhengig av pris. Jeg synes ikke det er urettferdig om f.eks min ene bror får en gave til 500 kroner mens den andre får en til 250, eller om den ene gaven består av to deler og den andre av tre så lenge gavene er noe hver enkelt av dem har bruk for og kommer til å sette pris på. Forhåpentligvis. Det er tanken som teller - mener jeg og også tanken bak....

[Babyface]

Ja nå må jeg fortelle noe rart også... søstra til han jeg er sammen med, har tydeligvis bestemt at alle sammen(slektninger som er der på julaften) ikke skal gi hverandre mer enn 50 kroner hver i jule presang...!

JEG mener at selv om hun er fattig, så er kanskje ikke alle av hennes slektninger det som kommer til foreldrene hennes, der alle skal feire jul, inkludert typen min, og dette irriterer meg, for tenk hvis jeg har lyst å gi en litt dyrere gave da til typen min? men at jeg kan ikke det, fordi hun har bestemt at alle skal bare gi hverandre gaver til 50 kroner.... jeg synes hun virker dominerende og bestemmer mye.

Og dette kommer jeg ikke til å overholde, for jeg pakket inn gaven min til typen min i november før jeg fikk høre dette, så da driter jeg i det, hun får bare se at den tingen ikke koster 50 kroner..... hva synes dere? synes dere hun har rett til å bestemme slik?

Hva kan jeg si neste gang dette skjer? dette har nå pågått i 2 ganger tidligere, og jeg tror ikke hun kommer til å bli rikere med det første heller, hun bor for seg selv i ett av norges dyreste byer med dyrt boliglån......

Hun må da gjerne velge å bruke 50 kr på hver av de hun skal kjøpe til, men hun kan selvsagt ikke bestemme hvor mye dere andre skal bruke på gaver. Det er kanskje greit å gi henne en gave tilbake på ca 50 kr, men hvor dyre gaver f eks du og typen din gir hverandre har hun overhode ingenting med. Så mange rare mennesker det finnes! :o

[Babyface]

Og for å svare på den egentlige diskusjonen; For meg betyr faktisk prisen på gavene jeg gir bort litt. Det viktigste er selvsagt at mottageren får noe h*n ønsker seg/setter pris på. Men jeg synes det er viktig at f eks mamma og pappa får omtrent like dyre gaver, i hvert fall over tid. Selvsagt er det helt ok at mamma får en julegave til 200 kr og pappa til 350 kr en jul og omvendt en annen gang, men det ville ikke falt meg inn å bestandig gi mamma en gave til 100 kr og pappa en til 500 kr. Særlig synes jeg det er viktig i forhold til søsken (barn); å gi omtrent like dyre gaver. Jeg vet om et søskenpar hvor den ene (eldste) alltid får dyrt skiutstyr etc, mens den andre bare får noe småtteri og heller arver skiutstyret om et par år.

[Gjest Hilde]

Må si jeg er litt enig med deg, Babyface - til ungene sine SKAL man gi likt. Da jeg bodde hjemme hos mor og far stod rettferdighet i høysetet - de gav seg ikke før vi hadde fått omtrent på kronen likt.

Slik gjør jeg selv nå med mine egne barn - kommer aldri til å gi den ene mer verdifulle gaver enn den andre. Jeg har sett eksempler på unger som har blitt forskjellsbehandlet av sine foreldre - og det setter spor.

[LilleBille]

Jeg er enig at det er viktig ikke å gjøre noe særlig forskjell på søsken. (Som f.eks. at en alltid får det dyreste nye -- og den minste arver). Men det vil jo være naturlig at det varierer litt fra år til år - etter hva de trenger etc.

Prøver selv å holde en viss linje i forhold til nieser/nevøer - at det ikke blir alt for store forskjeller - men finner jeg noe som er midt i blinken - og det koster 30,- kroner mer enn til en av de andre - kjøper jeg det.

Til de voksne er prisen helt underordnet. Der er det tanken som gjelder.

[Arwen]

søstra til han jeg er sammen med, har tydeligvis bestemt at alle sammen(slektninger som er der på julaften) ikke skal gi hverandre mer enn 50 kroner hver i jule presang...!

Rareste jeg har hørt. Ingen kan vel fortelle deg hvor mye du skal kjøpe for. Hadde det vært meg hadde jeg sagt klart i fra at det er helt uaktuelt. Jeg mener også at det er tanken som teller, men synes det er gøy å gi bort litt "ordentlige" ting. I dag får man faktisk ikke veldig mye for 50 kroner.

[Gjest miss april]

Beklager å måtte si det, men det høres ut som om du skal kjøpe julegaver til to bortskjemte snørrunger!!!!!!!!!!!!! Jeg kan virkelig ikke tro at dine foreldre (som jeg går ut fra er voksene mennesker) tenker to ganger over hvor mye og hvor mange den andre fikk.......Du er 19 år? teller du gavene til broren/søstra di? Regner du ut om han/hun har fått noen kroner mer enn deg?