Når kan man forvente folkeskikk av barn?

[Gjest Gjest]

Tittelen ble litt klønete, men inspirert av en annen tråd her, lurer jeg på når barn vanligvis har lært å oppføre seg høflig.

Klart er det alltid noen som aldri lærer det og andre som er kanskje overdrevent høflige, men generelt sett.

For å ta noen eksempler på hva jeg mener:

Når kan man forvente at barn takker for det de får?

Når kan man forvente at barn ikke sier "æsj, det liker jeg ikke" (ikke at jeg mener de må spise opp alt overalt, men i alle fall at de ikke sier æsj, og heller legger f.eks soppen pent til side).

Når er de gamle nok til å forstå at det ikke er pent å si til naboen de nesten ikke kjenner at de vil ha sjokolade (uten at noen spiser sjokolade eller at de står fremme).

Når kan man forvente at de ikke sier høyt "se, så tykk den mannen er" og slike ting?

Bare noen eksempler, håper dere kommer med egne hvis dere kommer på noe.

[Festus]

Når kan man forvente at barn takker for det de får?

←

Jeg forventer faktisk at et barn som kan snakke sånn noenlunde, klarer å si takk.... så faktisk fra 1 1/2 - 2 årsalderen.... Det bør være ett av de første ordene man lærer barna betydningen av.. (jada, jeg er muligens streng, men så har da min datter også alltid sagt takk!)

En digresjon, uten sammenlikning forøvrig.. : vi dresserer hunder til å ikke ta mat før vi sier "værsågod", mens enkelte barn bare forsyner seg når det passer dem selv, og sier ikke takk en gang...

Endret 6. juni 2006 av Festus

[Scorpina]

Vi starta tidlig med å lære jenta vår både "ja takk", "nei takk", "kan jeg vær så snill...." Mener vi starta med dette når hun var såvidt bikka 2 år. I dag er hun 8 år og nå kommer alle hennes jatakk/neitakk/vær så snill fraser automatisk. Det er jo også gøy å høre fra andre voksne at de synes det er så godt å høre/se et barn som er veloppdragent.

Sjøl får jeg helt fnatt av unger som bare "tar seg til rette" - aldri spør pent og som ikke takler å få et NEI til svar også....

[Gjest Gjest]

Vår sønn på 2 1/2 lærte å takke for sikkert et år siden. Veldig takknemlig fremdeles. Begynt å si hjertelig takk og tusen takk. Takk, takk bare vi skifter bleia noen ganger også. hehe

Vi nyter det og håper det varer livet ut

[Gjest Gjest]

Min niese har siden hun kunne prate sagt takk og værsågod. Hun har også alltid vist god folkeskikk ellers fra hun var 1 1/2-2 år.

[Gjest lilletroll]

Vår datter har sagt kan jeg få, og takk osv siden hun lærte å prate. Vi er veldig strenge på dette, og hun er veldig flink. Folkeskikk er noe av det viktigste vi lærer barna våre, og barn som ikke har det er det verste jeg vet.

[Plym]

Vår sønn på 2 1/2 lærte å takke for sikkert et år siden. Veldig takknemlig fremdeles. Begynt å si hjertelig takk og tusen takk. Takk, takk bare vi skifter bleia noen ganger også. hehe

Vi nyter det og håper det varer livet ut

←

Veldig fint og viktig å lære barnet å takke. Men jeg tror nok ikke du kan måle en 1 1/2-årings takknemlighet i hvor ofte han sier takk. Ekte høflighet har sammenheng med at du lærer å ta hensyn til andres følelser. Så små barn kan ikke ta andres perspektiv, så man kan ikke forvente all verden. Men de kan jo begynne å lære frasene allikevel

[Gjest Gjest]

Gratulerer, alle dere som har så høflige barn.

Å si takk var bare et eksempel.

Men når kommer resten?

[Gjest Gjesta]

I dag er hun 8 år og nå kommer alle hennes jatakk/neitakk/vær så snill fraser automatisk. Det er jo også gøy å høre fra andre voksne at de synes det er så godt å høre/se et barn som er veloppdragent.

←

Jeg bruker ditt innlegg som utgangspunkt Scorpina, for du beskriver det jeg tenker på veldig treffende. Jeg tenker imidlertid ikke spesielt på ditt barn.

Mange, både barn og voksne har slike automatiske høflighetsfraser: Ja takk, nei takk, vær så snill, unnskyld, osv. Orda kommer, helt av seg sjøl, men vi som hører dem skjønner fort at det er tomme ord. Ord uten annen betydning for den som uttaler dem enn at de skal være der. Man har jo folkeskikk.

ER dette egentlig folkeskikk? Er det reell høflighet? Eller er det bare tomme ord som vi godt kan spare oss?

Jeg tror mine barn har lært betydningen av å takke for en gave.

Det å få en gave er verdt å takke for. Selv om du kanskje ikke er så hoppende glad for innholdet, har noen gjort en god gjerning ved å gi deg en gave, og det skal du være glad for. Det du er glad for, skal du takke for.

Når de lærte det?

Jeg er ikke helt sikker, men jeg er overbevist om at det kom atskillige tomme takker før de skjønte hva "takk" innebar.

[Gjest Gjesta]

Gratulerer, alle dere som har så høflige barn.

Å si takk var bare et eksempel.

Men når kommer resten?

←

Jeg viser til innlegget mitt ovenfor.

Det viktigste er ikke at små barn skal kunne høflighetsfraser, men at barn og voksne skal mene det de sier.

DET kommer atskillig senere enn i småbarnsalderen.

[Festus]

Veldig fint og viktig å lære barnet å takke. Men jeg tror nok ikke du kan måle en 1 1/2-årings takknemlighet i hvor ofte han sier takk. Ekte høflighet har sammenheng med at du lærer å ta hensyn til andres følelser. Så små barn kan ikke ta andres perspektiv, så man kan ikke forvente all verden. Men de kan jo begynne å lære frasene allikevel

←

Helt riktig, men det er jo kjekt å høre likevel! Når de begynner å bli 5-6 år tror jeg en del begynner å bli såpass reflekterte at de begynner å skjønne hva takk faktisk betyr, og hvorfor man sier det. ?

Endret 6. juni 2006 av Festus

[Gjest allium]

Gratulerer, alle dere som har så høflige barn.

Å si takk var bare et eksempel.

Men når kommer resten?

←

Det kommer jo an på hva de lærer hjemme...

Men jeg tror jeg ville bli forbauset om femåringen min gjorde noe av dette.

[Gjest Pet]

Sønnen min kunne si "Takk" før han kunne gå, han!

[Gjest Gjest]

Ja hva mener du med folkeskikk da ?

I 5 -6 års alderen bør barn ha lært seg å takke for maten, hilse på folk på en pen måte, og ha litt orden rundt seg.

Skolen er jo en slags arena for sosialisering i større grupper, da bør man lære seg å vente på tur, skjønne at det finnes forpliktelser som må overholdes både for seg selv (eks lekser) og overfor andre (vennskap).

[Gjest Gjesta]

Nevøen min begynte å si takk og værsågod o.l. omtrent samtidig som han begynte å snakke. Det er til tider ganske ekstremt, han sier for eksempel tusen takk når han får ren bleie . Vet ikke hvor han har det fra, for vi i familien er ikke særlig flinke på sånne høflighetsfraser, men jeg antar at han har lært det i barnehagen.

[bare meg]

Når kan man forvente at barn takker for det de får?

←

Barna mine takker for gaver og mener det, de er nå 3,5 og 6,5 år. Det startet ved treårsalder for begge. Jeg forventer heller ikke takk i tide og utide, det har jeg lært dem. Jeg forventer at de mener det de sier, hvis ikke så er det løgn det de kommer med.

Når kan man forvente at barn ikke sier "æsj, det liker jeg ikke" (ikke at jeg mener de må spise opp alt overalt, men i alle fall at de ikke sier æsj, og heller legger f.eks soppen pent til side).

←

Det kan jeg nesten ikke forvente av mine barn, jeg er nemlig nesten slik selv

Når er de gamle nok til å forstå at det ikke er pent å si til naboen de nesten ikke kjenner at de vil ha sjokolade (uten at noen spiser sjokolade eller at de står fremme).

Når kan man forvente at de ikke sier høyt "se, så tykk den mannen er" og slike ting?

←

Mine barn sier ikke sånt, men jeg kjenner flere voksne som gjør det

[Festus]

Mine barn sier ikke sånt, men jeg kjenner flere voksne som gjør det 

←

Og da nytter det ikke å forvente at barn skal kunne "holde seg"... tror enkelte voksne burde fått oppdragelsen sin på nytt.. Barna lærer jo et sted! Jeg blir sinna!!

[bare meg]

Og da nytter det ikke å forvente at barn skal kunne "holde seg"... tror enkelte voksne burde fått oppdragelsen sin på nytt..    Barna lærer jo et sted! Jeg blir sinna!! 

←

Nettopp. Barna lærer av de som de er sammen med hele tiden. Om jeg hadde sagt slike ting så tror jeg nok mine barn hadde sagt det også. Men nå har jeg gått bedre oppdragelse enn som så

En annen ting vi som voksne må huske er at barn har ekstrem god hørsel og lange ører

[majva]

Takk, er et så enkelt ord, at det skulle kunne bli naturlig å si ganske tidlig. Værsegod også. Er glad for at jeg lærte høflighet da jeg var liten (hadde en gammeldags bestemor, hehe), kommer mye lengre i dagliglivet som voksen også

Endret 7. juni 2006 av majva

[Gjest gjest1]

Jeg har en femåring som jeg har lært vanlig folkeskikk som å takke for maten og gaver osv.

Men hun er veldig flink når hun er i godt humør, og har fått meg flau enkelte ganger når hun er sur/humørsyk..

Hun har lært at når vi er på besøk hos andre sitter vi ved bordet til alle er ferdig å spise. Dette tar vi ikke så høytidelig hjemme, så jeg minner henne alltid på at det er vanlig bordskikk.

Dette har jo resultert i en litt pinlig episode når hun spiste middag hos naboen.

Hun sa med alvorlig mine at "jeg og mamma har ikke bordskikk."

Endret 7. juni 2006 av slurry