Trenger noen å snakke med...

[Gjest Gjest]

Jeg vil gjerne slippe de fordømmende meldingene her inne om at det jeg har gjort er forkastelig - det vet jeg da meget godt.

For ca et halvt år siden gikk jeg og mannen min fra hverandre. I den prosessen forelsket jeg meg hodestups i en annen mann, og vi hadde inledet et forhold etterhvert. Han var også på vei ut av sitt forhold da. Nå endte ikke historien slik jeg hadde trodd - han gikk ikke fra henne. Visste godt at det ikke var noen garanti for det; men jeg valgte å satse allikevel. Så da han fortalte at de skulle ha barn og at han valgte å bli hos henne, så ble jeg selvfølgelig knust... Men i ettertid har vi fortsatt å treffes da... Så klarte jeg og bli gravid, selv om jeg brukte pp piller. Jeg måtte jo da ta abort - med tanke på at det var ganske håpløst med noe annet... Jeg har en datter med min ex mht til henne og... fremtiden min og ikke minst elskeren min sin familiesituasjon.

Han har overhodet ike støttet meg eller stilt opp for meg, og jeg sliter litt i ettertid. Sliter med å godta og tilgi meg selv hva jeg har gjort ( jeg skulle jo inenrst inne ønske jeg kunne beholdt barnet) og sliter med å tilgi han for å melde seg ut. Blir mer og mer bitter egentlig, spesielt fordi jeg føler at han er kald og ikke bryr seg. Jeg er tvunget til å forholde meg til han, og må jobbe veldig med meg selv for at vi skal ha et ok forhold til daglig. Men han hjelper meg jo ikke i det hele tatt...

Vi har snakket sammen, men han er veldig vanskelig å komme innpå, og vanskelig å snakke med... føler meg litt patetisk i grunn ( det var jo ikke sånn tidligere...). Og allikevel klarer jeg ikke å kutte han ut eller komme over han? Syns det er frustrerende og rart... Jeg blir rett og slett ikke ferdig med det, og tenker grubler og er lei meg. Det går utover livskvaliteten min! Jeg vet jeg har rotet det til, men samtidig syns jeg at jeg har måttet tåle mye på kort tid.

Vet at jeg kan skylde det meste på meg selv, men jeg vil ut av denne depresjonen, og lurer på om det kan hjelpe å snakke med en profesjonell..

Har gode venner, men vil ikke "bruke opp" de heller... vanskelig å få folk til å skjønne hvor tungt jeg syns det er, og føler vel at ingen helt kan sette seg i situasjonen..

Er det grunn nok til å få henvisning fra legen lurer jeg... gruer meg litt til å brette ut følelsene mine hos henne i dag, for da renner det alltid over for meg.

Noen gode råd?

[~Bridezillah~Killah~]

Jeg er rimelig sikker på at du vil få videre henvisning fra legen i denne situasjonen.

Ta en skikkelig prat med henne, og la det som renner over renne over. Det er viktig at legen din skjønner hva du sliter med, slik at du kan få riktig hjelp videre.

[Gjest Thalassa]

Javisst er det grunn nok Det gjør ikke noe å gråte hos legen, det er det mange som har gjort før deg. Du trenger jo ikke fortelle henne hele historien og dypt og ingående hvis du ikke har lyst til det.

Det er vel pga aborten du sliter mest, skyldfølelse osv, det må være kjempefælt. Legg vekt på det hos legen, da vil hun nok forstå.

[~Bridezillah~Killah~]

Bare innom for å poengtere at jeg ikke mener at du skal "grine deg til psykologen". Mitt poeng er at du bør får fram helheten i situasjonen din, uten å være redd for å gråte. Gråt har legen opplevd før, og hun tåler det!.

Lykke til.

Endret 6. juni 2006 av ~Bridezillah~Killah~

[Gjest Gjest]

Dakar! Stor

Det er ikke bare din 'feil', da. Ser ut som om du ikke har vært heldig med mannfolka du har truffet.

Greit å snakke med noen nøytrale i et slikt tilfelle, og da er psykolog en god løsning.

[Gjest Gjesta]

Skjønner at du sliter veldig nå.

Og det er heller ikke rart..

Det er klart det er mye å bearbeide i forhold til aborten, men tror nok kanskje du og sliter fordi du omsider ser ting for det de er...

Jeg tenker da på denne mannen, hvem han er, hvor hans prioriteringer ligger etc.

Nettopp den erkjennelsen, at man mer enn noe annet har sviktet seg selv, tatt feil av et annet menneske - det er tungt i seg selv.

Det du trenger å gjøre, for din egen del og din datters - er å kutte ham ut fullstendig.

Så drar du som de andre sier, til legen din og sier at du trenger litt fri nå.

Det hadde sikkert vært en veldig god ide å dra til en psykolog å få snakket ut om dette.

Men ta tak i dette nå, ikke la det gro seg til.

Det er viktig.

Lykke, lykke til!

Og bruk venner og familie du - det er det de er der for vet du

[Gjest Gjest]

Takk for fine ord alle sammen

Trådstarter

[Gjest Gjest]

Har grini hos legen min i snart 8 mnd og gjør det enda, også hos psykologen. Tross dette er jeg helt normal sier de, har det bare litt tøft etter et brudd. Få deg en time snarest.

[Gjest Gjest]

Heisann! Skjønner at du ikke har det så lett. En abort er ikke noe kjekt å gå gjennom, men det er ikke bare du som går gjennom noe slikt, sitter mange tusen i din situasjon akkurat nå. Trist, men livet må gå videre!

Det kan godt hende at denne mannen faktisk ikke er noen dårlig mann, selv om han gjør dårlige valg. Når hans verste forelske for deg gikk over fikk han sannsynligvis veldig dårlig samvittighet, og med tanke på at han skal ha barn med den opprinnelige dama opplever han nok en ny gnist med henne.. Da føler han seg nok ganske rotten om han i tillegg til å ta vare på kvinnen som bærer barnet hans, også skal vise omsorg overfor deg (form for utroskap).

Selvfølgelig var det galt gjort av han, men du var ikke stort bedre selv.. Og du er ikke noe ondt menneske, er du vel? Vi gjør alle feil

[Gjest Gjest]

Helt enig med de andre som har svart, gå til legen og la det renne over om det renner over. Ikke gru deg for at du kanskje begynner å gråte hos legen, skal garantere deg at du ikke er den første, og tror legen klarer å håndtere dette.