Vet nesten ikke hva jeg skal kalle det?

[Gjest lena k]

Flyttet til et nytt sted for å gå på skole for ikke så lenge siden. Ble raskt kjent med en annen jente allerede før skolestart, og vi har hengt sammen mye, blant annet fordi vi har samarbeidet om skolearbeid. Fikk inntrykk av at hun var en jordnær og grei jente, og var til å stole på.

Alle "vi" har møtt sammen, inkludert alle nye klassekamerater, har på en eller annen måte blitt bedre venner med henne enn med meg. Kanskje fordi hun er flinkere til å snakke med folk enn det jeg er, men det virker også litt som om hun går inn for å få et nærmere forhold til dem enn jeg har. Til og med folk hun absolutt ikke likte i begynnelsen - men som jeg ble venner med, har hun på en eller annen måte blitt nærmere venn med enn jeg er.

2-3 stykker fra hjemstedet hennes bor også her, og hun henger med de nå og da. Etterpå får jeg gjerne høre lange historier om hvor mye dumt de hadde gjort og sagt. Faktisk ganske underholdende i begynnelsen. (Men da de kom på besøk hos henne mens jeg også var der, så jeg jo at hun oppførte seg såå søtt mot dem, særlig en av dem, en gutt - faktisk den hun har klaget mest over.)

Først begynte hun å kritisere meg når vi studerte sammen. "Eh, hvorfor gjør du det på den måten?" på en spydig måte, etterfulgt av grimaser. Hun vet liksom alltid best. (Vi skriver en oppgave sammen, så jeg er pent nødt til å omgås henne et halvt år frem i tid.)

Noen ganger laget vi middag sammen, og da kunne hun kritisere hvordan jeg gjorde ting på kjøkkenet. Jeg begynte å bli mer og mer klumsete og usikker.

Så begynte hun å kritisere meg ute blant folk (aldri foran våre felles venner, men f.eks. på biblioteket, på cafe o.l.). Hun kunne også komme med høye spydige utbrudd hvis vi satt og regnet oppgaver sammen og jeg ikke kom frem til det riktige svaret, nesten som om hun ville la resten av verden høre at hun var så mye flinkere enn meg, sånn "EH, nei, tror ikke det du!". Jeg blir/ble rett og slett skamfull fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal/bør reagere på slikt. Som oftest fleipet jeg det bare bort, ble klovnen. En gang prøvde jeg å konfrontere henne og sette henne på plass, noe som ikke gikk så bra, og to ganger gikk jeg bare.

Så til saken.

Det viser seg at hun har hatt løpende dialog med våre "felles venner" angående meg. Om hvordan jeg blir så sur når hun prøver å "hjelpe" meg, om hvor rotete jeg har det hjemme (og jeg har jo hørt timevis med skittsnakk om hvordan han gutten reagerer på merkelige måter og hvordan han har det i leiligheten sin - hun selv er selvsagt ryddig på grensen til det fanatiske). Og sikkert mye mer som jeg ikke vet om.

Jeg har konfrontert henne med dette, men får til svar at jeg er paranoid o.l. Eller at det ikke er "sånn ment". (Noe som kunne vært sant, da jeg ofte kan være litt nærtagende og lure på hva andre mener med det de sier. Samtidig gjør det det ganske umulig for meg å si i fra til henne, fordi jeg tidligere (altså, før dette begynte å skje) har betrodd henne at jeg ofte blir litt usikker på andre etc.)

Men, jeg er skamfull når jeg omgås både henne og våre felles venner nå. Jeg føler meg på en måte eksponert og sårbar, fordi jeg ikke aner hva de vet eller tror. Føler meg underlegen og dum.

Og hvorfor er hun sånn mot akkurat meg når hun er så søt mot alle andre?

Alle har funnet sin "gjeng" på skolen nå, så det blir ikke bare-bare å skulle finne nye venner. Dessuten liker jeg jo mange av våre "felles venner", og vil heller gjøre mitt for å forandre situasjonen enn å rømme fra den.

Så, kanskje jeg bare skal bryte meg igjennom dette på en eller annen måte, og bare være dønn åpen og selvironisk til alle våre "felles venner" om hvor mye rart jeg gjør og sier og hvor rotete jeg er, og le og være meg selv, istedet for å være den stille og stadig mer skamfulle som lar hun styre på? Eller? Tenker ikke så klart akkurat nå, så råd mottas med stor takk.

[Gjest Thalassa]

herregud for en idiot kjærring, kom deg vekk fra henne.. ikke noe vits i å ha sånne venner hva? Hvorfor lar du henne tråkke på deg?

de andre kommer jo til å skjønne hvordan hun er en gang i fremtiden.. hun snakker jo dritt om alle..

hun tråkker vel på deg fordi hun er usikker selv og på denne måten bygger opp seg selv. Selv om det sikkert ikke synes at hun er usikker, så er folk som alltid må ha oppmerksomhet og skriker høyest som regel det. Hadde en slik venninne selv, og hun har jeg kuttet kontakten med.

Hvis det ikke går ann å kutte henne ut, vær ironisk overfor dine andre venner ja, bevis at du har selvtilliten i behold ved å kunne le av deg selv. Hvis hun fortsetter med denne "stikkingen" stikk hardt tilbake, skikkelig stygg kommentar/ eller om hun spør om noe.. " er jeg fin på håret i dag?" e.l kan du si akkurat det du mener og smøre tjukt på (negativt ) det er det eneste slike mennesker forstår, da lar hun deg kanskje være en stund til neste gang. Men jeg ville sørget for å sakte sklidd fra henne, og over til de andre vennene dine.

[Gjest Thalassa]

jeg vil bare legge til.. hvis du sier noe stygt til henne og hun ikke skjerper seg og disse hakkende kommentarene hennes blir bare verre, er det best å komme seg bort og det brennkvikt, kvinnelige psykopater som har funnet offeret sitt er nok ikke gode å ha med å gjøre..

[SW20]

Hvorfor skal du gidde å ha noen som oppfører seg sånn som "venn"? Drit i henne og finn deg noen andre å være med.

[Gjest lena k]

Hvorfor lar du henne tråkke på deg?

de andre kommer jo til å skjønne hvordan hun er en gang i fremtiden..

Selv om det sikkert ikke synes at hun er usikker, så er folk som alltid må ha oppmerksomhet og skriker høyest som regel det. 

Men jeg ville sørget for å sakte sklidd fra henne, og over til de andre vennene dine.

←

Ja det lurer jeg også på, hvorfor lar jeg henne tråkke på meg. Den gangen jeg sa i fra ble hun rett og slett på gråten, fordi hun ikke skjønte hvorfor jeg ble så sint når hun bare prøvde å hjelpe. (Jeg er 100% sikker på at jeg ikke overreagerte, og jeg tror alle ville ha tolket det hun sa på en svært negativ måte.) Hun takler ikke at folk er sinte på henne, det har hun sagt selv. ...Kanskje er det derfor hun gjør som hun gjør også.

På mange måter har jeg også stor sympati med henne, hun har tross alt vært igjennom litt da hun var yngre. På den andre siden - det har også jeg og mange andre, uten at vi holder på sånn.

Hun er ikke så dominerende på den måten at hun roper høyest og tar mest plass når vi er sammen med andre, men på en eller annen måte kommuniserer hun så bra med de at de søker mot henne istedet for meg. Hun vet alltid hva hun skal si og spørre om, og tilbake sitter jeg som hun kan drite ut når jeg tar feil av noe eller ikke vet noe som hun vet (Når jeg tenker meg om så har det faktisk skjedd foran en av vennene våre).

Det blir vanskelig å skli over til de andre hvis hun er bedre venn med dem enn meg... og de må jo uansett begynne å sitte igjen med et merkelig inntrykk av meg etter hennes historier. :icon_neutral:

[Gjest Thalassa]

Bygg opp din egen selvtillit, andre har lett for å tråkke på folk om de kan. Ikke la noen gjøre slik mot deg, ikke godta det. Si ifra hver gang hun "venninnen" din sier noe STYGT ELLER LER AV DEG osv eller svar tilbake med "haha du er jo ikke bedre du gjør jo det og det", og hjelper det ikke så er hun jo ikke egentlig din venn, men bare en hun kan bruke for å føle seg bedre, ikke sant?