Når man sliter psykisk.....

[Gjest uniqu]

Hva gjør man når man er psykisk syk, i form av depresjon og katastrofe tenking, og klarer å såre din eneste støtte person, det har nemlig jeg klart. Hun har alltid vært en stor støtte for meg, men jeg klarte selvfølgelig på avreise dagen hennes å såre henne ganske masse, nå ser vi hverandre ikke før på 3 mnd og da skal vi flytte sammen.... Hun snakker med meg og alt virker greitt, men jeg er redd for at jeg har ødelagt en del......

Noen som kjenner seg igjen og kan gi meg tips?

[Gjest splæsj]

Jeg sliter og psykisk - en av grunnene til at jeg har en psykolog, slik at jeg ikke sliter ut mine nærmeste.

Man skal dele glede og sorg med vennene sine, ja. Men det er en grense for hvor mye av problemene sine man skal belste andre med. Du vil vel ikke bli en "følelsesmessig vampyr"?

Jeg anbefaler at du benytter deg av andre kanaler for å få ut de triste tankene dine. Betro deg til venninna di, for all del, men ikke slit henne ut.

[Gjest Thalassa]

å si unnskyld funker vel som regel ganske bra? skaff deg en dagbok som du skriver ned all dritten i, da kanskje du oppdager ting om deg selv som kan hjelpe deg videre.

[Gjest uniqu]

Tusen takk, gode tips begge to kommer med. Jeg skal prøve det der med dagbok..... Og nei jeg vil ikke være en "følelsesmessig vampyr" heller

[Gjest Gjest]

Be om unnskyldning, og ordne opp i dette før det blir verre enn det er i dag.

Ser andre her nevner dagbok. En ting jeg vurderer er å starte opp en blogg, og gi linken til mine nærmeste. På den måten vil de kunne vite hva som står på i hodet mitt, men de kan ta det mer i sitt tempo. Kanskje det kan fungere for deg?

[Gjest Gjest]

En god venn kan godt tåle å høre om din tristhet og depresjon. Det gode med dette er at vennen som gjerne vil hjelpe føler at du har tillit til dem. De vet også at neste gang kan de komme til deg dersom det røyner på for dem.

MEN dyp depresjon trenger du en helt annen type hjelp for, og selv om venner, slektninger, kolleger og partnere også i slike situasjoner kan være svært gode støttespillere trenges det også profesjonell hjelp i slike tilfeller.

Pass på at DU får den hjelpen du trenger til din lidelse. Men ikke vær redd for å betro deg til en venn - det er derfor de er der.

[Gjest gjest1]

Jeg ville aldri laget en dagbok eller blogg og lagt ut om mine problemer i livet, (som ikke er alltidstedværende), og sagt til venner og familie at de kunne lese det jeg skrev.

Da foretrekker jeg å prate, men jeg klager sjelden og pleier å si at ting ordner seg alltid, selv om det ikke ser slik ut nå (samme om det er mine, våre eller hvilke problemer)

Jeg er ganske åpen, men jeg holder det meste for meg selv særlig overfor familien.

Hvis f.eks. noen i min familie visste nicket mitt her, ville de ikke fått sjokk akkurat men de ville ikke blitt så veldig glade for alt jeg skriver her inne.

Som regel skriver jeg som gjest når jeg skal si noe "fornuftig".

Vet ikke hvorfor, kanskje alt jeg skriver som vega er ren løgn, og alt jeg skriver som gjest er litt av hvert...