når mistet du barndomen

[Gjest gotthard]

tenker da mest på når du mistet ilusjonene?

når fant du ut a livet var noe du måtte klare selv liksom?

jada, dere forstår hva jeg mener.....

[Gjest gjest1]

Jeg venter fremdeles på at det skal skje... eller venter og venter, det er da ikke noe å hige etter.

[Gjest gjest1]

Da jeg var 12 år og min mor fikk kreftdiagnose. Da modnet jeg fort og ble vel kvitt alle illusjoner om livet, om jeg noen gang hadde hatt noe..

[Gjest Little me]

Altfor tidlig...

[Gjest singel!]

Er like blond og naiv ennå jeg

[Arkana]

Ca 10-årsalderen da jeg ble alvorlig syk.

[Gjest 2324]

Har på mange måter klart meg selv stort sett hele livet.

[Gjest Gjest]

har ennå ikke opplevd å bli voksen jeg, er vel ganske naiv og bortkjemt

[Gjest *Snart medlem*]

Da jeg var 11 og min far døde, og jeg måtte være en fornuftig person som støttet fremfor å være i opposisjon mot min mor.

[Gjest Hippopotamus]

Da jeg begynte på skolen, tror jeg...

[Gjest splæsj]

Da jg var 7.

[Caramba]

Hmmmmm, godt spørsmål...... Flyttet hjemmefra som 16-åring for å gå på skole, men jeg tror ikke jeg skjønte helt at jeg virkelig skulle klare meg selv før jeg var ferdig å studere, og på jakt etter min første jobb i midten av 20-årene.

[Gjest Gjesta]

Illusjonene har jeg ennå, men jeg har nå forstått at jeg må klare meg på egen hånd likevel.

[Trampe]

Da jeg var 14 - pappa stakk og mamma klarte ikke å være sterk for oss helt alene.

[Gjest -eline-]

Jeg stresset altfor mye med å bli voksen, uten at det egentlig var noen grunn til det, var sjeleglad da jeg fikk flytte på hybel som 16-åring... Var liksom på tide. Gud vet hvorfor, skulle ønske jeg var litt mindre stressa med det, å betale egne regninger er liksom ikke så mye å hige etter...

[Gjest Gjest]

5 år. Begynte i barnehagen, og det var starten på 10 år med mobbing.

[Gjest Dalwhinnie]

Mine foreldre ble skilt da jeg var 16, og da måtte jeg altfor brått være den voksne i familien.

[Gjest Gjesta]

Når jeg begynte på skolen og innså at det kom til å bli vanskelige år med mye mobbing.

[Gjest Gjest]

Da jeg som 8-åring ble dratt inn i min mors vrangforestillinger (hun hadde en psykisk lidelse). Siden det var jeg min mors "psykolog" (er det vel fortsatt). Var også eldste barnet, ble tidlig utviklet fysisk og psykisk, noe som også har gjort at folk alltid har behandlet med som eldre enn jeg har vært.

Men ordentlig voksen ble jeg vel strengt tatt ikke før jeg var 19 og flyttet hjemmefra. Mine foreldre skilte seg omtrent på samme tid, noe som medførte mye ansvar for min del. Jada, man blir gammel av slikt.

Har i grunnen ikke hatt spesielt mye illusjoner. Har hatt en fin barndom, men ble nok for tidlig voksen.

[Gjest King James]

Man kan ikke miste noe man aldri har hat.