Lyst og ulyst

[Gjest En som lurer]

Jeg er meget nysgjerrig på dette med manglende seksuell lyst og vil gjerne ha et svar av noen som selv har opplevd lystproblemer. Innlegget mitt er derfor først og fremst rettet til deg/dere som har lystproblemer og som ønsker å fortsette samlivet med partneren. Spesielt er jeg opptatt av de som er veletablerte med felles barn og som ellers har et nogenlunde fungerende samliv.

Noen av de som skriver at de har manglende lyst skriver at kjærestefølelsene har gradevis forsvunnet. Forventer man at man skal være forelsket i den man er gift/samboer med hele livet (og den alene)?

Det virker som om noen opplever det som galt å ha sex når disse

kjærestefølelsene ikke er der. Hva skjer når man alikevel har sex

for eksempel etter mas fra partnerten: Får dere ikke da orgasme? Opplever dere ikke noe fysisk glede ved å bli tatt på? Hvis dere får orgasme, er den

en negativ opplevelse? Hvordan? Er en orgasme dere opplever med en

"kamerat"/"bror" som du bor sammen med så dårlig at du heller vil være den foruten?

Noen av de som har lystproblemer indikerer at fraværet

av sex vil medføre brudd i forholdet. Samtidig høres det ut som om mange

har det rimelig bra sånn ellers. Betyr det at ubehaget ved å ha sex

med en "kamerat" er så ubehagelig at belastningen med å

bryte forholdet, finne en ny partner og bygge opp et nytt forhold er mindre enn å ha denne sex'en?

Jeg lurer også på hvordan det kan være så stor forskjell:

Enkelte (spesielt kvinner) kan ha sex med et stort antall partnere bare på grunn av

penger, noen har mange ONS mens andre ikke kan ha sex med partneren de har et ellers

bra forhold til og som de ønsker å leve sammen med resten av livet.

Er sex bare noe man har når man har lyst selv?

Jeg har oppfattet det slik at tidligere hadde man sex av en eller flere av fire årsaker:

1: En har lyst selv

2: Partneren har lyst

3: Man vil ha barn

4: Sex er en slags rutinemessig bekreftelse på at man vil være sammen.

Er det bare den første årsaken som gjelder i dag (D.v.s. det er uaktuelt å ha sex hvis en ikke har lyst selv ?)

Jeg vet lite om dette og er meget nysgjerrig på svar.

Hilsen "En som lurer".

[Gjest lurer jeg også]

Interessant problemstilling! Akkurat dette opptar meg også.

I mitt tilfelle var jeg gift med en snill og grei mann i mange år, og vi har to barn sammen. Problemet når det gjaldt sex, var at han egentlig ikke brydde seg om hvordan jeg opplevde sexen. Som regel kjørte han sitt eget løp, rett på sak, og holdt på til han var ferdig. Det var ingen nærhet, ingen kyssing osv. Akkurat det førte til at jeg mistet lysten på ham, selv om også jeg fikk orgasme.

Når jeg ser tilbake, skjønner jeg ikke at jeg holdt ut med dette så lenge, men jeg var vel optimist...trodde at det skulle bli en forandring, når jeg bare fortalte og viste ham hva som var godt for meg. Det syntes han jo var spennende der og da, men neste gang var det tilbake til det samme igjen. Jeg følte meg ofte brukt, og lite respektert når det gjaldt sex, men ikke på andre områder i forholdet.

Og det manglet ikke på kommunikasjon, vi snakket mye om dette, men ingenting skjedde i praksis.

Et godt sexliv er viktig for meg, og jeg brøt ut av forholdet fordi jeg ikke orket å ha det sånn resten av livet.

Møtte en tid senere ham som jeg nå er samboer med. Han er alt jeg har drømt om, både seksuelt og ellers. Elsker han utrolig høyt! Vi har mye kos, nærhet og ømhet, og spennende sex. Hvis jeg ikke skulle være opplagt til sex for min egen del, kan jeg godt kose med ham.

Og her kommer jeg til det JEG ikke forstår.

Jeg har lest mange innlegg av damer med lite lyst på sex, til tross for at de elsker mannen sin, og han er god i senga. Kose vil de gjerne, men sex vil de ikke ha! Er det så vanskelig å inkludere tisseluren i den kosen (onanere ham)? Selv om du ikke har lyst på sex selv? Er det virkelig så vanskelig å gi litt av seg selv?

Jeg synes det er ren og skjær egoisme å nekte sin kjære den nærhet og glede som ligger i sex. Henger meg på den som startet denne tråden og spør: Er sex bare noe man har når man har lyst selv?

Regner med reaksjoner på dette, men jeg spør fordi jeg virkelig lurer.

Hilsen Nabodama

[Malou]

Om sex bare er noe man har fordi man har lyst selv? Nå er det vel ikke sånn med sex som med husarbeid, at det bare må gjøres? Etter min mening bør begge parter i et forhold ha lyst når man skal ha sex. Ellers blir sex en plikt, og noe man bare må gjøre tilslutt (sånn som med husarbeidet). MEN, det hender nok i ny og ne at man har sex uten å ha lyst også, bare for å få det overstått likssom.......

Dette er vel kanskje noe av det mest selvmotsigende jeg har sagt i lang tid, men pytt med det

Jennifer

[Gjest Nabodama]

Er dette et ømtålig tema?

Eller er det ingen som har meninger om dette?

Nabodama

[Gjest Forstå meg]

Jo, en kan vel si at det er et ømtålig tema! Ihvertfall for oss som sliter med det.

Jeg har ikke hatt lyst på sex det siste året, siden barnet vårt ble født. Kan ikke si jeg er spesielt sliten, da jeg har hatt mye hjelp av mannen min. Har bare ikke lyst!!! Har ikke lyst til å onanere ham heller, selv om vi koser mye...det blir litt for mye forlangt! Han maser jo, såklart, men jeg vil ikke ha sex med ham, når jeg ikke har lyst selv.

Av og til, ca 4-5 ganger etter fødselen har han fått viljen sin, og jeg synes jo det er godt når vi først har begynt....men jeg synes det er et tiltak! Han er jo en god elsker, faktisk den beste jeg har hatt, men det hjelper ikke.

Han må jo forstå at jeg ikke har lyst på ham! Det er da ikke noe jeg kan trylle med heller.

Nå har han jo vært forståelsesfull lenge da, og jeg synes jo litt synd i han. Og jeg vil jo gjerne få lyst på ham igjen. Men jeg gidder liksom ikke. Det er så mye annet å gjøre, og jeg er også svært opptatt med barnet.

Han har forresten begynt å si at jeg nekter ham muligheten til å ha et sexliv, og at han ikke vil leve i sølibat. Men jeg kan jo ikke gjøre noe jeg ikke vil...det blir det jo bare plikt av, som Jennifer sier.

Jeg har oppdaget at han har vært på pornosider på internett, og han bruker sikkert høyrehånda når han ser på de der horene! Jeg er i mot porno, og konfronterte han med det, det var da han sa dette her. Det såret meg veldig, både det at han har behov for å se på andre, og at han ikke kan leve uten sex når jeg kan!

Er det noen som forstår meg?

Og til deg som begynte denne tråden.

Jeg mener at en må ha lyst selv for å kunne ha sex. Definitivt!

Til Nabodama, jeg klarer ikke å gi av meg selv ved å onanere ham når jeg ikke har lyst! Kos inkluderer IKKE "tisseluren", som du så fint kaller det!

Hilsen en som sliter

[Sheba]

Når du sier at mannen din "må jo forstå at du ikke har lyst", hva i all verden mener du med det? Hvorfor må han forstå det? Dersom du i andre sammenhenger forteller ham at du elsker ham, skjønner jeg godt at han begynner å lure litt, for å si det sånn. Du sier også at du er skuffa over at han har lyst på sex når du ikke har det, og etter hans oppfatning dømmer du han til et liv i sølibat, noe han ikke er særlig klar for (hvilket jeg forstår veldig godt).

I et forhold må begge både gi og ta, og det er et faktum at for de aller fleste så er et trygt og godt seksualliv en viktig og naturlig del av forholdet. Du "nekter" din mann sex fordi du ikke har lyst selv, og det virker som om du mener at da får vær så god han også slutte og ha lyst, eller ihvertfall synes at det er greit med lite eller ingen sex.

Dersom du ikke ønsker å miste din mann anbefaler jeg deg på det sterkeste å søke profesjonell hjelp, kontakt ev. primærlege og forklar ståa. Hvis ikke du også er villig til å prøve å gjøre noe for å forandre denne situasjonen som iflg. det du skriver har vart nærmere et år, så risikerer du faktisk at din mann er utro og/eller at han går fra deg.

Og for å være helt ærlig, jeg kan ikke si at jeg bebreider han heller. Ikke så lenge det virker som om du ikke er villig til å komme han i møte i det hele tatt. Noen ganger løses det meste hvis man er villig til å møtes på halvveien, men det ser ikke ut som om du har lyst til å prøve å løse problemet en gang.

Din mann har min fulle sympati, forøvrig. What comes around, goes around er det noe som heter...

Hvis du elsker din mann, forsøk å løs problemet, eventuelt med profesjonell hjelp, mens han fortsatt elsker deg.

[Pearl]

Hvis en virkelig tror at det går an å være i et forhold og nekte partner sex over lengre tid, må en tro om igjen. Når en i tillegg nekter partner å onanere etter blader, filmer eller nettet, er en virkelig ute å kjøre. Hva skal han da gjøre?? Vente på at kvinnen får lyst igjen??

Det er ikke unormalt at de fleste opplever perioder i livet hvor en ikke er så interessert i det seksulle, spesiel for kvinner etter fødsel. Men varer dette over lengre perioder bør en søke proffesjonell hjelp.

Hvis ikke kan enden på visa bli at ens elskede partner finner en annen å elske med. Det kan faktisk skje de beste.

Det er viktig å kunne gi litt selv om man ikke alltid har lyst i utgangspunktet, det blir som regel deilig og en er glad for at man var med på leken etterpå.

Selv har jeg perioder hvor jeg synes det er et ork med sex, men da hjelper jeg han eller gir meg selv mulighet til å bli opphisset sammen med ham ved hjelp av en pornofilm eller lett kosing.

Godt samliv(komunikasjon)=god sex.

:oops: :oops: :D

[Gjest Forstå meg]

For det første, jeg prøvde å gi et svar til den som startet tråden her. Det synes jeg flere skulle gjøre.

For det andre, jeg har lest mange tråder, der damene ikke har lyst etter fødsler og sånt...men det gjennomgående tema i svarene er at mannen må forstå at en ikke kan tvinge seg til noe en ikke har lyst til. Det er så og si ingen som sier at en skal gi sex før en er klar for det selv. Jeg har støttet meg til disse trådene, og vist disse til mannen min når han prøver seg. Og da må han jo bare innse at han må vente.

Og hvorfor i alle dager skal han ha rett til å onanere til horer han ser på nettet? Jeg har ihvertfall aldri hatt behov for noe sånt, og synes det er ydmykende at han gjør det når situasjonen er sånn som den er. Han har valgt å leve sammen med meg i gode og onde dager, og da skal han ihvertfall ikke trenge en erstatning for meg når jeg har en dårlig periode!

Jeg har ikke lyst til å gå til noen lege med dette problemet. Det er jo bare å vente, så går det over, sier jo mange. Og å foreslå at jeg skal prøve å hisse meg opp med porno, når jeg sier jeg er i mot porno, den er jammen drøy! Vi koser forresten mye, og jeg liker det....men får ikke lyst på sex i særlig grad likevel.

Jeg har forresten lurt på om jeg kan få lyst på noen andre. Men har ikke gjort noe for å finne ut av det ennå. Jeg tror forresten ikke min mann vil være utro mot meg. Han respekterer meg og elsker meg for mye til det! Dessuten er vi sammen nesten bestandig. Han har sluttet å fly på byen med gutta, han skjønner at det ikke passer seg nå som vi er gift og har et barn. Så muligheten er jo heller ikke der.

Jeg trodde faktisk jeg skulle få forståelse på dette her, etter hva jeg har lest av svar på lignende tilfeller.

[Sheba]

Nå gjør du det igjen - "hvorfor skal han ha rett til å onanere etter porno på nettet når jeg aldri har hatt noe behov for det"...det ser ut for meg som om du mangler en grunnleggende erkjennelse av og respekt for at alle mennesker er forskjellige og har til tider forskjellige behov. Jeg synes det blir utrolig barnslig å mene det at når ikke du har lyst, så skal han værsågod heller ikke ha det. Jeg er enig i at i utgangspunktet så bør han respektere at du sliter, men det har noe med hvor lang tid dette problemet ditt med manglende lyst vedvarer å gjøre da. Unge friske mennesker i 20-årene og oppover har vanligvis et seksuelt behov som man ønsker å få dekket, både menn og kvinner faktisk. Og når man elsker hverandre så klarer vanligvis begge parter å akseptere perioder med lite/ingen sex.

Men når viljen til å gjøre noe med det som faktisk er et temmelig stort problem skorter så til de grader hos den parten som mangler lyst, ja da kan ting faktisk gå skikkelig skeis. Du respekterer tydeligvis ikke din manns behov for et seksulliv, og med mindre du ihvertfall gjør noe for å prøve å løse problemet (lege/sexolog osv), så mener jeg at du har svært liten grunn til å føle deg tråkka på over litt uskyldig onanering fra din manns side. Alternativet er faktisk at han skaffer seg en elskerinne, eller uansett til slutt går fra deg. Sørgelig, men sant .

Jeg føler med dere som sliter så veldig med å ikke ha lyst på et seksualliv med den dere elsker, men dere får veldig lite respekt fra min side for holdningen "jeg har ikke lyst på sex, og det får han bare akseptere og slutte og ha lyst selv også". Et menneskes libidio er ikke noe som kan skures av og på ved behov, desverre.

Hadde det vært det, hadde mye vært enklere, det er sant...

jeg synes også at du virker noe naiv når du sier at han ikke har tilgang til andre damer fordi han ikke kan gå på byen med gutta lenger. Hvorfor i all verden kan man ikke gå på byen en gang i blant selv om man er gift og har fått barn? Det høres jo ut som han ikke får lov av deg til å gå ut. Jeg får litt følelsen av du "leker voksen", og tror at når man har fått kone og barn har man ikke behov for å treffe venner i sosial sammenheng lenger. Vær forsiktig med å nekte noen det, det kan også fort vekk slå tilbake på deg selv. Og hvem i all verden er det som har fortalt deg at man må ut på byen for å "få seg noe"? Han jobber vel, denne mannen? Sannsynligvis ikke sammen med bare andre menn heller? Og hva med nettet? Det finnes masse treffsteder for de som er ute etter å møte aktuelle seksualpartnere der. Dersom noen virkelig ønsker å skaffe seg noe på si, er det ikke akkurat noe problem å få til det selv om man ikke får lov til å gå på byen av dragen hjemme.

Dette ble nok et veeeldig negativt innlegg sett fra ditt ståsted, men årsaken er som sagt din tilsynelatende totalt manglende vilje til å forsøke å gjøre noe med noe som ihvertfall din mann anser som et betydelig problem/savn i deres samliv.

[Pearl]

Forstå meg.

For det første var det ingen som sa at du skulle hisse deg opp på porno, det var noe jeg og min mann bruker av og til i vårt sex liv. Så vær så snill å les skikkelig gjennom innleggene før du fyker i været.

Å gå et helt år og ha sex 4-5 ganger er IKKE normalt etter en fødsel, noen måneder ja, men ikke over et år. Og ja, jeg har født 2 ganger selv og mistet sex lyst over en lengre periode, men aldri lengre enn max 2 mnd uten å ha lyst. Selvfølgelig skal ingen bli tvunget til å ha sex, men det nytter ikke å gå å vente på at lysten plutselig skal hoppe frem, du må kanskje gjøre en innsats selv for å bli tent på mannen din.

Det er også ganske normalt at sex lysten og muligheten til lettere orgasmer er større etter fødsel. Selvfølgelig gjelder heller ikke dette alle.

Men så lenge du allerede har gått i 1 år og har lite/ingen lyst hadde jeg tatt tak i det både for deg selv og din mann sin skyld. Det er sant det som sies tidligere her at en ikke kanforvente ens partner å skru av lystene sine fordi vi ikke føler lyst.

Hva skal din mann gjøre for å roe sitt begjær da?? Er det ikke bedre at han ser på damer (ikke nødvendigvis horer) på internett enn at han maser hull i hodet på deg eller går bak ryggen din. Et ekteskap varer ikke i mange år uten sex, det kan umulig være et bra ekteskap tror jeg.

Selv om man er gift skal en ikke skru av livet med hensyn til sex, venner og fritid uten hverandre.

Hvor lenge forventer du at din mann skal godta uttalelser på internett som god nok unnskyldning for ikke å ha sex, en lege eller en sexolog kan være til kjempe hjelp, kanskje dere må prøve noe nytt for at du skal tenne igjen.

Kanskje du kan prøve å tilfredstille deg selv på egen hånd som en begynnelse, når du første er igang kan det være du liker det.

En som lurer hadde vel som mål at emnet skulle diskuteres og det blir det ved at andre kommer med meninger. Eller hva??

[Gjest Anonymous]

Nick'et ditt "Forstå meg" sier vel alt som må sies...

Du forlanger at han skal forstå deg, men du nekter plent å forstå ham.

At dette er en egenskap som veldig mange kvinner har, gjør den ikke mere "spiselig".

[Gjest Nabodama]

Støtter Pearl og Sheba fullt ut!

Du kan IKKE nekte mannen din å ha et sexliv når du gjør så lite for situasjonen!

Synes som sagt det må gå an å gi litt av seg selv...en må da ta vare på hverandre!

Tror nok han kommer til å se seg rundt etter noen andre, det er tydeligvis ikke bare sexlivet som ikke fungerer hos dere....tror du har behov for å kontrollere ham også, jeg.

Ingen som har innspill til den som startet tråden?

Hilsen Nabodama

[Gjest Forstå meg]

Jo, jeg forventer faktisk at han skal slå seg til ro med de trådene jeg viser ham fra dette forumet...både gammelt og nytt forum. De svarene er jo gitt av mange forskjellige mennesker som faktisk gir støtte og forståelse til den som ikke har lyst. Ref. spesielt til en tråd på gammelt forum som heter "Å elske men ikke ha lyst på". Der er det til og med en mann som viser stor forståelse for kvinner med lystproblemer. Og flere som ikke hadde sex oftere enn meg.

Og jeg sier jo jeg sliter med dette. Skal jeg da få huden full for det? Det gjør ikke saken noe bedre. Og kan det virkelig forsvares at han skal kikke på andre når jeg har en dårlig periode? Det er ikke solidarisk fra hans side. Han kan da vel ta seg en kjapp en uten å se på andre? Hvis han absolutt må ha sex!

Forresten gjør jeg noe med problemet. Jeg bruker dusjen! Og ja, det hender jeg får lyst da enkelte ganger. Og det skynder vi oss å utnytte hvis han er hjemme, da. Men det er ikke så ofte jeg bruker dusjen, jeg mener at lysten må komme av seg selv, slik at jeg får lyst på ham uten kunstige hjelpemidler. Sex skal være naturlig og vakkert, synes jeg.

Og det med at han kan møte noen andre...han jobber sammen med kun menn. Og internett har jeg som sagt oversikt over. Så jeg tror nok ikke det, nei.

Og han treffer andre mennesker i sosial sammenheng, så jeg holder ham ikke fanget. Men om kveldene er det koseligst at han er hjemme sammen med meg og barnet vårt.

Håper dere forstår bedre nå. Det er jo heller ikke morsomt å legge ut om seg selv og sitt liv her, og bare få kritikk for hvordan en er.

[Pearl]

Ti en som lurer.

Kjærestefølelsen forsvinner vel uansett etter en stund, når hverdagen kommer. Men istedenfor føler en gjerne vennskapet, har tillit, tilhørighet, forståelse og varme for hverandre, men det er jo det som er kjærlighet.

Den første forelskelsen og de rosenrøde skyene går over enten i kjærlighet eller ingenting.

Når det gjelder det å ikke ha lyst på sex, har jeg i perioder opplevd dette, men det har alltid vært godt når vi først har komt i gang. Orgasme kan oppleves forskjellig fra dag til dag, men den har vært kjempe god i de periodene jeg ikke har vært seksuell også.

Jeg tror ikke at det er selve orgasmene du ikke vil oppleve, en vet jo inderst inne at sex er godt.(For de fleste) Men det kan være andre ting som har innvirkning, som f.eks. en travel hverdag, tretthet, depresjoner, kjedsommelighet og sikkert mye annet. At lysten forsvinner i lange perioder(år) indikerer på mer dyptliggende problemer og en bør da revurdere forholdet eller ta kontakt med helse personell med god peiling.

Min mann er min beste venn, men jeg ville nok ikke vært sammen med ham hvis jeg bare hadde bror/kamerat følelser for ham, det skal være sterkere følelser og dragninger i et forhold enn som så. Jeg tror jeg ville tatt belastningen det er å heller funnet meg en annen å være kjærest med hvis følelsene var så lunkne, enn å fortsatt å ha sex med bror/kameraten.

Heldigvis har det vært en fin sexuell frigjøring de siste 20 åra spesielt for oss kvinner, derfor er det mer godtatt at kvinner prøver ut seksualitetn sin på mange måter også ved å ha flere partnere før en slår seg til ro. Andre følger det gamle mønsteret og vil ikke ha sex før ekteskap. Jeg respekterer hva andre føler og tror på, men fullstendig avholdenhet er ikke bra for verken kropp eller sjel.

[-zloty]

til "forstå"

Hvorfor kan han ikke gå ut å ta en øl med gutta?

Man skal da ikke slutte å leve heller selv om man har fått et barn?

Hva var det som var tiltrekkende med mannen din tidligere som ikke er det nå? Du må jobbe veldig bevisst med det mentale for å komme over de "blokkeringene" du sliter med.

Jeg aner et litt dårlig selvbilde, litt utslitthet(i en hektisk periode i livet), en touch med intoleranse og et snev av egosentrisk syn på forholdet deres.

og du..det er ingen som er perfekte eller hva? ta deg ikke så nær av det skrevne ord på slike forumer, det er VELDIG lett å mistolke det andre skriver, slik som vi sikkert mistolker deg i større eller mindre grad

hadde vært moro om du involverte mannen din i denne tråden forresten

[Petruska]

Jeg blir ganske sjokkert av holdningene dine "Forstå meg" :o

Forstår ikke hvordan du kan forlange at din mann skal vise forståelse i bøtter og spann for din situasjon når du ikke engang prøver å forstå hvordan han har det! Lurer egentlig på om det kan være alvorlig ment når du ikke engang synes han har rett til å uttrykke sin seksualitet (og få letta litt på trykket) ved å onanere? Menn (og mange kvinner) onanerer uavhengig av om de har en sex-partner eller ikke, de to tingene har da ingenting med hverandre og gjøre! Så når han onanerer etter f.eks. bilder er det jo ikke som erstatning for sex med deg, det er en naturlig del av de fleste menns sex-liv. Du må ha en utrolig snill mann som har holdt ut med deg i 1 år uten å være utro, det minste du kan gjøre siden du ikke engang kan strekke deg til å onanere ham, er å la ham få ha runkinga og fantasiene sine i fred. Hvilken forståelse viser du egentlig ham som gjengjeld for den enorme forståelsen han viser deg? Virker ikke som du er klar over hvilket enormt savn det er å ikke ha sex på 1 år når lystene er der. Jeg har selv erfart det, og vil nesten si at det er tortur! Men man strekker seg langt for sin elskede. Han strekker seg langt for din skyld, vis at du setter pris på det med å strekke deg litt lenger du også.

Regner med at du ikke kommer til å vise ham dette innlegget..

Krysser fingrene for at det ordner seg for dere, et manglende sex-liv er årsaken til mange brudd.

[Gjest Forstå meg]

Jeg har jo sagt mange ganger at det er greit at han onanerer. Men det er ikke dermed greit at han må kikke på andre under akten sin. Og han har ikke gått et helt år uten sex...les litt bedre før du svarer, vi har hatt sex 4-5 ganger.

Og jeg viser da masse forståelse for han. Det er ikke greit for noen av oss. Ingen av dere vet noe om hvilken forståelse jeg gir ham....men jeg er enig i at dette begynner å trekke ut. Takk til Kurgan for litt støtte.

Er det ingen som har vært i samme situasjon, da? Som vet litt bedre hva jeg snakker om, enn disse her som ikke synes å ha problemer med lav sexlyst, og som dermed ikke har forutsetninger til å vite hva dette dreier seg om?

[Petruska]

Hei igjen!

Jeg skjønner at situasjonen ikke er lett for noen av dere, men jeg kan ikke la være å undre meg over resonneringa di.

Du sier at det er greit at han onanerer men ikke at han kikker på andre!?

Hvis du noen gang har onanert selv vet du jo at da anvender man fantasien. Hvis han lukker øynene og fantaserer i stedet for å se på bilder tror du da at han tenker kun på deg? Menn har et annet tenningsmønster enn oss kvinner, og tenner mest på visuelle inntrykk. Men hvis du ikke liker at han ser på andre kan du jo ta en strippings for ham når han runker! Han vil helt sikkert sette mer pris på liveshow fra kvinnen han elsker enn en anonym fi**e på nettet eller i blader. Nei du har helt rett i at jeg ikke kan sette meg inn i hvordan det er å mangle sexlyst over lengre tid, men som kvinne har jeg av og til opplevd at mannen har lyst uten at jeg har det. Da har det ikke vært noen stor sak å runke eller suge ham til orgasme. Det kan være glede i å glede andre også, dessuten blir det slutt på maset for den gangen.. Men derimot å ligge med ham uten å være kåt, det hadde jeg ikke klart. Da involverer man jo sin egen kropp, så det ville føltes som en slags voldtekt. Jeg hadde ikke tatt sjansen på å la min elskede gå utilfredsstilt så lenge (har vanligvis stor sexlyst selv så jeg vet jo hvor "desperat" man kan bli..), jeg hadde rett og slett vært redd for at han skulle gå lei.

Men for all del, det er interessant å høre om andres synspunkter og erfaringer, det er jo det man lærer av!

Jeg vet vel like lite hvordan du har det, som du vet hvordan mannen din har det (som jeg sa tidligere har jeg vært i et forhold i lang tid uten samleie p.g.a. manglende lyst og evne hos partneren, men han tilfredsstilte meg heldigvis på andre måter)!

Har du hatt tid til å slappe av alene sammen med mannen din etter fødselen? Hvis ikke kan det kanskje være en ide? Utrolig hva litt tid alene borte fra barneskrik og bleier kan gjøre for lysten!

Lykke til, fortell gjerne hvordan det går!

[Kevin]

Her f¸ler jeg at det er på sin plass å komme med noen observasjoner fra den andre siden.... som en mann som på samme måten som din mann ikke får nyte noe som helst av godsaker, hverken på den ene eller andre måten. Som mann er det klart at det f¸rste tegnet på at ei jente mister sexlyst, virker utrolig nedslående. Hvorfor vil hun ikke ha meg mer? Duger jeg ikke? Er det noe galt med meg? Har hun en annen? Så gj¸r man sitt ypperste for å s¸rge for at lysten kommer tilbake. Man gj¸r små, romantiske ting, kj¸rer hele greia med stearinlys, vin og god mat, er ekstra oppmerksom og oppmuntrende. Så blir alt et mas... man maser noe enormt på jenta når man fors¸ker å snakke om det... Så begynner man å berolige seg selv med at dette er kun en fase, og man kommer sikkert snart over den. Tiden går og ingenting skjer. En gang i måneden får man noe som mest av alt virker som et sympati-kn*ll som man b¸r bli fort ferdig med, ellers må man avslutte selv. Og er man treg.... så blir det mye jobbing for egen hånd... Etterhvert fors¸ker man alt... skape litt spenning i en elendig, grå hverdag.... men ting går fremdeles rett vest.... man opplever gjentatte fristelser og plutselig er det stor stas med oppmerksomhet.... synd det ikke er fra sin egen kj¿re....

Etterhvert begynner man å komme til et veiskille. Man må bestemme seg for hva man vil med livet sitt. Klarer man å leve i et forhold uten sex? Skal man bryte opp og s¸rge for å komme seg videre til noen som vil s¸rge for det man trenger? Skal man s¸rge for å få både i pose og sekk ved å skaffe seg ei elskerinne? Eller skal man bare rulle p*kk og pakk sammen og visne....?

Hva gj¸r man når alt annet stemmer så vanvittig bra i forholdet at man elsker jenta over alt på jord, men hun sitter med beina samlet oftere enn Anne Cat. H¿rland spriker....? Menn reagerer forskjellig. Mange jeg vet om ville dratt uten å se seg tilbake. For menn er sex viktig. Det er en fullkommen måte å m¸tes harmonisk og fysisk for felles tilfredsstillelse. Man blir avslappet og klarsynt. Man blir mer medgj¸rlig og hum¸ret blir mye bedre. Man får en merkelig trang til å ta vare på dette deilige vesen man nettopp har delt gleder og lengsler med. Sex skaper også energi, selvtillit og styrker forholdet. Så hvorfor bli? Dumhet? Kanskje.... Naivitet? Sannsynligvis.... Usikkerhet? Ikke n¸dvendigvis.... Kj¿rlighet? Definitivt.... Jeg elsker henne. Hadde vi ikke hatt det så bra ellers, hadde jeg definitivt dratt. Sex er fremdeles viktig for meg, men det ofres for kj¿rligheten.

Så her sitter jeg... utt¸rket, vissen, og noen cm mindre... er det verdt det? Tiden vil vise.... det har vart 1½ år nå.... jeg har forstått at dette ikke bare er en fase, men at vi trenger hjelp for å komme ut av uf¸ret.... profesjonell hjelp... Det blir t¸ft, men jeg håper det skal gå... jeg elsker henne... med eller uten sex....

Jeg vet bare en ting... dersom dette ikke skulle fungere en gang i fremtiden, så vil jeg ha psykolog-attest på at den neste dama mi er nymfoman.... helt klart.... Jeg vil ikke gjennom dette en gang til....

Jeg ¸nsker deg lykke til.... og håper du nå får et litt mer inngående og nyansert syn på hvor vanskelig det er for mannen...

[Petruska]

Til deg som startet tråden:¨For det første forstår jeg ikke helt det der med at følelsene dør ut (forelskelsen altså) etter en viss tid. Jeg har vært sammen med mannen min i 17 år og føler fremdeles forelskelse for ham! Men ikke hele tiden. Det har jo utviklet seg til dypere kjærlighet også. Samtidig er han min aller beste venn, og jeg hans. Forelskelse er jo egentlig bare kjemi, og jeg tror vi selv til en viss grad kan bestemme hvem den skal "ramme". Når jeg føler at kriblinga i magen og yrheten er der sørger jeg for at det er mannen min som "rammes" av disse følelsene. For at det skal kunne skje må jo forholdet være godt, og uten problemer som ligger og ulmer under overflaten. Ellers er det naturlig at forelskelsen rettes utover mot et passende objekt. Når det gjelder sex har jeg hatt god sex både med og uten forelskelse. Det faller naturlig for meg å skille sex og forelskelse når situasjonen tilsier det. Kanskje fordi jeg har et sterkt sexbehov. Har like stor fysisk glede av kameratsex som sex med forelskelse/kjærlighet. Sex med kjærlighet føles i tillegg tilfredsstillende følelsesmessig da. Men hvis jeg bare hadde kameratslige følelser for mannen min hadde ikke det vært noe utgangspunkt for ikke å ha sex med ham fordi det ville føles "annerledes". Som sagt, den fysiske gleden blir jo ikke mindre av den grunn, og orgasmene føles akkurat like gode! Det høres ut som den kvinnen som har kommet med de ideene du fremlegger prøver å komme med påskudd for å slippe sex av en eller annen grunn. Min første tanke i din situasjon ville vært at hun hadde følelser for en annen. Da føles det nok "feil" å ha sex med en partner man bare har kameratslige/broderlige følelser for.

Du virker som en reflektert mann, ikke la deg lure til å bli i et forhold fordi partneren er for feig til å tilkjennegi sine egentlige følelser.

Mulig jeg tar helt feil, men dette var mine betraktninger.

Lykke til!