Nektet jenta mi å leke med en annen

[Gjest Trollmor i dag]

Det har seg sånn.Min mor har kjøpt seg hus og nærmeste nabo er en alenemor med noen barn. Datteren hennes er 2 år eldre enn min datter. Denne jenta har plutselig begynt å komme til min mor når min datter er der. Eller når hun ikke er der. Hun går bare rett inn og forventer at min datter skal leke med henne enda de aldri har kjent hverandre. Min mor blir litt sint pga dette,at hun valser rett inn,og grunnen er at hun er så rampete. Hun gjør rampestreker,ondsinnede sådan,i nabolaget- hun vet nok ikke bedre. Hun har nesten ikke språk til å være 8 år og sier "bagehagen" osv. Hvis du spør hva moren hennes heter så kan hun ikke svare. Det værste er at hun knuste ruter på sin egen skole og tente på morens hus. Dette vet jeg fordi de bodde litt unna oss for litt siden og flyttet etter at huset brant. Greia er at jeg ikke vil at min datter skal være sammen med henne. Det sa jeg til min datter. Jeg sa at hvis hun jenta kom så måtte hun si at hun ikke kunne være sammen med henne. Jeg begrunnet det med at hun var så rampete at det var derfor.

-Jeg føler meg fæl ovenfor den lille jenta som er blitt slik pga foreldrene sine.Men jeg vil ikke la henne lkke med henne. Jeg synes & at det går på tverke med "alle må leke med alle " filosofien jeg alltid har lært jenta mi...

Hva ville du ha gjort?

[mallina]

Jeg skjønner at du føler deg litt i skvis her!

Men det jeg ville ha gjort, var å tillate min datter å leke med jenta. Tenk hvis alle skulle trekke seg unna, hun har antageligvis fått en skjev start i livet allerede, og det blir ikke bedre hvis foreldre nekter barna å leke med henne.

MEN jeg ville sørget for at det skjedde hjemme hos oss, slik at jeg hadde litt kontroll på hva som skjedde. Jeg hadde heller ikke tatt fem øre for å si ifra (på en pen, men bestemt måte) dersom jenta gjorde ting som jeg ikke anser som passende- feks hvis hun går i kjøleskapet uten å ha spurt, eller banker på halv åtte lørdag morgen. Hun har (muligens, slik jeg tolker ditt innlegg) ikke fått de strengeste grensene hjemme, og kanskje det er bra for henne å se hvordan andre har det?

Det var vel Gro som først snakket om "nabokjerringer" som en positiv ting, og det tror jeg det absolutt kan være. Har mange ganger hørt småtriste historier om forsømte barn som midt inni utbryter- "men så var det EN som så meg, og det var nok."- jeg synes vi har et visst ansvar for ikke å skyve slike barn vekk.

Når det er sagt, sett grenser. Datteren din har andre venner også, og dere har et familieliv der det ikke passer at jenta kommer når som helst... dette må hun få forklart. Men å støte henne helt bort ville ihvertfall jeg hatt problemer med.

←

:enig_anim:

[Gjest Trollmor i dag]

Vi bor jo ikke slik at vi er naboer-men min mor gjør,så det er hun som på en måte må hanskes med "problemet" når datteren min er der. Videre hadde datteren min bestevenninnen på besøk da hun jenta kom. De kjente henne ikke fra før,men de sa at hun hadde fulgt etter de. Min mor ble litt sint da jenta spaserte rett inn på soverommet hennes. Ja og idag hadde hun kommet kl 9 om morgenen dit-men min datter var jo her.

Er enig i det du sier Nigosan. Derfor føler jeg meg i skvis.

[Gjest Trollmor i dag]

Når det er sagt, sett grenser. Datteren din har andre venner også, og dere har et familieliv der det ikke passer at jenta kommer når som helst... dette må hun få forklart. Men å støte henne helt bort ville ihvertfall jeg hatt problemer med.

Jeg vet faktisk ikke om hun ville forstått dette.Denne jenta altså.

[Gjest Embla s]

Det har seg sånn.Min mor har kjøpt seg hus og nærmeste nabo er en alenemor med noen barn. Datteren hennes er 2 år eldre enn min datter. Denne jenta har plutselig begynt å komme til min mor når min datter er der. Eller når hun ikke er der. Hun går bare rett inn og forventer at min datter skal leke med henne enda de aldri har kjent hverandre. Min mor blir litt sint pga dette,at hun valser rett inn,og grunnen er at hun er så rampete. Hun gjør rampestreker,ondsinnede sådan,i nabolaget- hun vet nok ikke bedre. Hun har nesten ikke språk til å være 8 år og sier "bagehagen" osv. Hvis du spør hva moren hennes heter så kan hun ikke svare. Det værste er at hun knuste ruter på sin egen skole og tente på morens hus. Dette vet jeg fordi de bodde litt unna oss for litt siden og flyttet etter at huset brant. Greia er at jeg ikke vil at min datter skal være sammen med henne. Det sa jeg til min datter. Jeg sa at hvis hun jenta kom så måtte hun si at hun ikke kunne være sammen med henne. Jeg begrunnet det med at hun var så rampete at det var derfor.

-Jeg føler meg fæl ovenfor den lille jenta som  er blitt slik pga foreldrene sine.Men jeg vil ikke la henne lkke med henne.  Jeg synes & at det går på tverke med "alle må leke med alle " filosofien jeg alltid har lært jenta mi...

Hva ville du ha gjort?

←

Hvorfor kaller du det ondsinnede rampestreker hvis du mener hun ikke vet bedre?

Og slike "alle skal leke med alle" - filosofier blir jo egentlig bare floskler og tomme, "fine" ord hvis dette kun gjelder de du liker...

Skjønner godt dillemmaet ditt da. Man ønsker jo at sitt eget barn skal ha bra venner, ikke venner som kan tenkes å trekke de med på ting. Men hvis alle formaner sitt barn om å ikke leke med henne... da blir hun enten veldig ensom eller hun blir tvunget til å være sammen med andre "rampeunger". Ingen av delene er vel bra for henne, høres det ut som.

Hvis du har ork og overskudd kan du jo snakke masse med datteren din om dette med å ta egne valg, ikke bli med på ting man ikke vil/vet er galt, hvordan hun kan komme seg unna vanskelige situasjoner, osv. Du kan jo også bruke litt tid sammen med de og prøve å bli kjent med denne jenta, forklare henne hvilke regler datteren din har og at disse reglene må gjelde når de to leker sammen. Hvis du mener denne jenta blir neglisjert er det sikkert flott for henne med voksne som ser henne og bryr seg. Skal ofte ikke så mye til.

Høres ut som om denne jenta ikke har det så greit

[Gjest gjesta]

Vanskelig situasjon. Foreldrene mine var i mer eller mindre samme situasjon som deg da jeg var liten (ikke like liten som din datter). Jeg husker at de fortalte meg at jeg ikke fikk lov til å være sammen med en av venninnene mine, og jeg husker at jeg ble så sint. Fikk lyst til å leke med henne bare på trass... Nå vet jeg jo ikke hva din datter synes om denne jenta. Men hvis det er sånn som det var hos meg så var nok ikke det det lureste foreldrene mine kunne si til meg.

Ellers har jeg ikke noen råd å komme med, men jeg synes Nigo-san sa mye lurt.

Endret 5. juni 2006 av Tocogo

[Gjest Embla s]

Jeg vet faktisk ikke om hun ville forstått dette.Denne jenta altså.

←

Slik du framstiller henne er det jo snakk om et barn som er psykisk utviklingshemmet? Jeg syns det høres litt drøyt ut å bli sint på henne. Hun er tydeligvis kontaktsøkende, og det må da kunne gå an å forklare henne ting på en hyggelig måte?

[Gjest Trollmor i dag]

Jeg vet ikke om hun er psykisk utviklingshemmet jo. Men hun kan nesten ikke snakke. Når jeg sa ondsinnede så mente jeg ødeleggelses type rampestreker. Stjeling,knusing,ramponering. Ikke uskyldige rampestreker.

Min datter kjenner henne ikke i det hele tatt fra før. Hun er 5. Denne jenta er 8. Så vet dere mer.

Kom gjerne med flere innspill.

[Gjest Trollmor i dag]

Forøvrig har min datter en multihandikappet bror så hun vet om annerledeshet i stor skala.

[Gjest Gjest]

Det har seg sånn.Min mor har kjøpt seg hus og nærmeste nabo er en alenemor med noen barn. Datteren hennes er 2 år eldre enn min datter. Denne jenta har plutselig begynt å komme til min mor når min datter er der. Eller når hun ikke er der. Hun går bare rett inn og forventer at min datter skal leke med henne enda de aldri har kjent hverandre. Min mor blir litt sint pga dette,at hun valser rett inn,og grunnen er at hun er så rampete. Hun gjør rampestreker,ondsinnede sådan,i nabolaget- hun vet nok ikke bedre. Hun har nesten ikke språk til å være 8 år og sier "bagehagen" osv. Hvis du spør hva moren hennes heter så kan hun ikke svare. Det værste er at hun knuste ruter på sin egen skole og tente på morens hus. Dette vet jeg fordi de bodde litt unna oss for litt siden og flyttet etter at huset brant. Greia er at jeg ikke vil at min datter skal være sammen med henne. Det sa jeg til min datter. Jeg sa at hvis hun jenta kom så måtte hun si at hun ikke kunne være sammen med henne. Jeg begrunnet det med at hun var så rampete at det var derfor.

-Jeg føler meg fæl ovenfor den lille jenta som  er blitt slik pga foreldrene sine.Men jeg vil ikke la henne lkke med henne.  Jeg synes & at det går på tverke med "alle må leke med alle " filosofien jeg alltid har lært jenta mi...

Hva ville du ha gjort?

←

For et rampete barn Tenner på hus osv...

Hun høres definitivt ut som Luse-Mia.

Hvorfor tre nedover hodet på sine barn at de må spise alt, og må leke med alle? Det er urealistiske teite krav.

Oppdra luseungen, eller hold barnet ditt unna.

[Gjest Gjest]

Har ikke denne jenta noen venner i klassen?

Vet du at det vet jeg ikke.

[Gjest Trollmor i dag]

Hun høres definitivt ut som Luse-Mia.

hvem er det?

Hun er nok et resultat av sine forledre..

[Gjest Gjest]

  hvem er det?

Hun er nok et resultat av sine forledre..

←

Luse-Mia i "Madicken" vel...

Madicken og Elisabeth har to uvenner (senere venner) som heter Luse-Mia og søsteren hennes.

[Tiit]

På en eller annen måte vil dere ha med denne jenta å gjøre, når hun bor så nært og er så kontaktsøkende. Så det kan jo være en naturlig ting å snakke med moren hennes om det du nå sier til oss, men på en måte som blir spiselig for dere alle. Snakk til moren om de grensene dere ønsker i forhold til tidspunkt for besøk, hva som er akseptabel atferd osv. Da vil kanskje denne moren kunne fortelle om dette er ei jente med spesielle omsorgsbehov. Dersom det ikke er det, og mor mangler forståelse for de tanker/bekymringer dere ytrer, ville jeg vurdert å drøfte saken med helsesøster/barneverntjenste e.l. Denne jenta du snakker om er godt inne i faresonen for å utvikle alvorlige atferdsproblemer, eller har store sosio-emosjonelle problemer. Hun trenger tydeligvis svært klare rammer rundt seg. Og har hun det nå?

Bry dere om henne på en positiv og konstruktiv måte, og lær samtidig datteren din at vi alle er knyttet sammen her i samfunnet, og avhengige av at vi ser hverandre og bryr oss om hverandre.

[Gjest Trollmor i dag]

Dersom det ikke er det, og mor mangler forståelse for de tanker/bekymringer dere ytrer, ville jeg vurdert å drøfte saken med helsesøster/barneverntjenste e.l. Denne jenta du snakker om er godt inne i faresonen for å utvikle alvorlige atferdsproblemer, eller har store sosio-emosjonelle problemer. Hun trenger tydeligvis svært klare rammer rundt seg. Og har hun det nå?

Barnevernet er nok i bildet allerede. Mor er ikke helt på nett om du forstår. Hun har det sikkert ikke...rammene altså. Jeg kjenner ikke jenta særlig-men moren har jeg hørt mye om. Pga hvordan hun er.

[Gjest Embla s]

Barnevernet er nok i bildet allerede. Mor er ikke helt på nett om du forstår. Hun har det sikkert ikke...rammene altså. Jeg kjenner ikke jenta særlig-men moren har jeg hørt mye om. Pga hvordan hun er.

←

Om bv er i bildet eller ikke kan vel ikke dere utenforstående vite noe om? Er dere virkelig bekymret for jenta så plikter dere å melde bekymring. Og mener du at hjemme-forholdene hennes er så ille at bv bør kobles inn, er det vel nok en grunn til å gi denne jenta bittelittegrann ekstra, istedenfor å kjefte på henne for at hun ikke skjønner (eller har lært?) normale grenser for akseptert oppførsel. Hun er enda liten og hvis omgivelsene gir henne en sjangse og viser at de aksepterer henne og forventer bra ting av henne kan hun sikkert vise at det bor bra ting i henne og. Men, hvis alle "ordentlige barn med ordentlige familier" skyr henne som pesten og forventer bråk og tull fra henne... vel, da blir det en selvoppfyllende profeti.

[Gjest Miloine]

Din mor bør snakke med nabojentas mor om at hun ikke liker at hun går rett inn til dem.

Ta henne med i leken etter at dere har forklart hva slags regler som gjelder mht. oppførsel og at man må ringe på når man skal inn til andre.

Tror det er veldig uheldig å utestenge et barn på denne måten, og det er jo ikke hver eneste dag din datter er hos din mor. (antar jeg)

Forøvrig er jeg enig med Embla

[Gjest Trollmor i dag]

Om bv er i bildet eller ikke kan vel ikke dere utenforstående vite noe om? Er dere virkelig bekymret for jenta så plikter dere å melde bekymring. Og mener du at hjemme-forholdene hennes er så ille at bv bør kobles inn, er det vel nok en grunn til å gi denne jenta bittelittegrann ekstra, istedenfor å kjefte på henne for at hun ikke skjønner (eller har lært?) normale grenser for akseptert oppførsel. Hun er enda liten og hvis omgivelsene gir henne en sjangse og viser at de aksepterer henne og forventer bra ting av henne kan hun sikkert vise at det bor bra ting i henne og. Men, hvis alle "ordentlige barn med ordentlige familier" skyr henne som pesten og forventer bråk og tull fra henne... vel, da blir det en selvoppfyllende profeti.

Jo jeg vet at barnevernet er inne i bildet. Jeg hørte mor hadde mistet omsorgen for barna fordi hun drikker. Men nå er de da der.

Jeg har aldri vært hjemme hos de og kommer neppe til å sette min fot der heller. Jeg trenger ikke sende en bekymringsmelding da barnevernet er inne i bildet. Uansett-hvorfor skulle jeg ha gjort det? Jeg har ikke kjeftet på denne jenta. Jeg sa kun en gang klart i fra da hun gikk opp i ansiktet på babyen min.

Jeg vet ikke hva andre familier gjør. Men jeg vil vite hva jeg / min mor skal gjøre.

Uten å nødvendigvis involvere meg med moren hennes-for hun skjønner ingenting.

Vil også legge til at min datter har aldri ytret ønske om å leke med denne jenta - hun har sin bestevenninne i nabolaget og leker med henne.

[Gjest Mireya]

Da jeg var 8 ble jeg oppsøkt av en jente som ville bli venninne med meg. Hun kom daglig- gjerne flere ganger daglig også... hadde ingen andre i nærheten.

Vi ble venninner, selv om foreldrene mine kanskje ikke syntes at hun var så veldig heldig selskap for meg... og det hadde de helt rett i. Men da blåste jeg selvfølgelig av det... Var nyinnflyttet til bygda og kjente ingen.

Nå som jeg er voksen skulle jeg nesten ønske at de hadde nektet meg å treffe henne... så kanskje jeg hadde fått kontakt med noen av de andre barna i klassen også, og kunne sett tilbake på en sosialt aktiv barndom med mange forskjellige venner.

Hun la såpass beslag på meg, og manipulerte de andre barna såpass at ingen andre "gadd" å bli kjent med meg, og jeg turte ikke å ta kontakt fordi "venninna" mi snakket dritt om nesten alle sammen.

Så fra 3. klasse til ungdomsskolen hadde jeg bare henne. Ikke et godt barndomsminne, for å si det sånn.

Det ble som en ond sirkel.

Så, Trollmor, jeg er sikker på at mine foreldre tenkte: -Alle skal leke med alle, stakkars jente, som er så uttafor...

Hvem gikk det ut over?

Meg.

Og jeg er ikke glad for det.

Endret 5. juni 2006 av Mireya

[Gjest Gjest]

Det var et flott innlegg av en personlig erfaring, Mireya.

Vil begynne med å si at jeg er også enig i det mange andre her sier. Nabokjerringa må tydeligere frem, og vi må bry oss om andre barn enn bare våre egne! Tror denne jenta helt sikkert ikke har det greit. Og det er nå vel nettopp kontakt med "ordentlige" familier hun trenger å ha kontakt med!

Videre vil jeg nyansere det litt. For uansett om jeg synes vi (voksne og samfunnet) har ansvar for alle barn, så er hovedansvaret vårt eget barn. Og tror du at jenta di ikke vil komme godt ut med et slikt vennskap, så må du gjøre ditt. Men et slikt valg bør være svært nøye overveid, for det dere kan gi jenta er så utrolig mye mer enn hva dere kan forvente av eventuelle negative effekter.

For å ta en personlig erfaring selv. Da jeg var liten hadde jeg en venninne i nabolaget som kom fra verdens herligste familie. Både mor og far var så utrolig flotte mennesker! Og det var både den jenta og søskene hennes. Jeg har tenkt at hadde jeg skulle valgt en familie utenom min egen å vokse opp i, så må det være denne familien (tenkte det som barn også). En av grunnene til at de var så fantastiske, var at de var varme og inkluderende mennesker. De brydde seg om alle og så alle.

Så derfor ble det en selvfølge for dem å ha et åpent hjem for de nye barna som flyttet inn i gata. Og det ble spesielt viktig for dem senere, siden dette ble i gata hjemmet med de ufordragelige barna. Hos oss også var det åpent hjem, men mamma satte grense når den tiende tingen ble stjelt hjemmenfra og at det ikke hjalp å snakke med foreldrene deres. Ingen av foreldrene til disse tre barna drakk eller var noe gæernt med, utenom at de var rett og slett ikke var ledere i eget hjem. Og jeg tror at siden det vart barna som hadde kontroll over hjemmet, så førte det til at foreldrene distanserte seg fra barna sine. Tror de resignerte på flere nivå.

Min mamma tvinget meg aldri til å bli venner med noen jeg ikke likte, selv om hun nok tvinget meg til i det minste å prøve. Og det var viktig med et ærlig forsøk. Det gjorde jeg (nye barn i nabolaget er jo alltid spennende). Men jeg fant ut at barna og spesielt jenta som var på min egen alder, ikke var en jente jeg ville være venn med.

Venninna mi fra den flotte familien, fikk ikke dette valget. Moren oppfordret henne sterkt til å leke med denne jenta og inviterte henne ofte hjem. Dessverre førte det til at jeg mer eller mindre mistet henne som venninne. For det var vanskelig å være venner med henne som hadde en venn som var sårende, aggressiv, manipulerende og destruktiv. Det ble til at det ofte var bare disse to som var sammen.

Senere når disse jentene kom i tenårene skled de fra hverandre. Men den gamle nabojenta som var venninnen min var forandret. Hun fikk seg nye venner, men dette var nye venner som var destruktive og dårlige venner. Og forløpet har fortsatt videre. Jeg har hele tiden og har fortsatt kontakt med henne, men det ser ut som hun ikke har lært seg å skille mellom gode og dårlige venner eller det å klare å velge vekk noen. Hun sliter mye. For hun har også valgt en god del dårlige kjærester også. Jeg kan ikke annet enn tenke at dette var en livsglad og sterk jente som kom fra en god familie. Men et langt venneforhold med et annet destruktivt barn førte livet hennes til en vei med usikkerhet og dårlig dømmekraft.

Poenget mitt at vi blir alle formet av folk vi omgir oss med. Og barnaåra er de viktigste, for det er da vi former oss til å finne ut hvem vi er og hvem vi vil være. Og det er viktig å huske at barn ikke bare blir påvirket av voksne de omgås, men også barn.

Så spørsmålet bør være: Er jenta di sterk nok til å omgåes denne jenta? Er du og moren din sterk nok til å håndtere denne jenta? Er svaret nei, så bør dere først og fremst tenke på dere selv. Dere kan ikke ofre dere for å redde noen andre. Samtidig så tror jeg ikke jeg kan finne meg i at ingen i nabolaget, eller ingen av barna vil ha kontakt.

PS. Når jeg mener sterk nok, så henviser ikke dette til vilje, klokskap, ressurser, sosiale egenskaper osv. For å ta seg av barn og voksne som er destruktive og trenger mye hjelp, så er det så viktig det er den "rette kjemien". Hvis den ikke er der, så vil alltid den som er minst destruktiv gå til grunne etter mine erfaringer, samme hvor oppegående og sterk man er. Så fremt man ikke er særedeles, særdeles god til å sette grenser.