Manglende privatliv i sitt eget hjem...

[Gjest datter]

Min mor er pensjonist, enke og bor alene i sin leilighet kjelleren i huset vårt, og hun er litt ensom og selskapssyk. Jeg er innom henne hver eneste dag for å slå av en prat. Hun har ofte besøk av andre enn meg også, for eksempel er min bror også innom henne nesten hver dag, sammen med barna sine.

Problemet er at jeg føler at jeg ikke har noe privatliv nå om sommeren. Jeg kan ikke sette meg ut på min terasse uten at hun kommer ut og kikker opp til meg, og ser hun at jeg sitter ute kommer hun opp trappen med en gang. Hun hører at jeg åpner døra og lister meg ut på terassen, siden hun bor under oss. Ja, selvfølgelig er det hyggelig at hun besøker meg en gang i mellom, men ikke hver eneste gang jeg prøver å sette meg ut for å slappe av litt og nyte fred og ro.

Hun følger med på alt jeg og min mann gjør, hvem som kommer på besøk til oss, første hun lurer på er selvfølgelig "hvem var hos dere i går" osv osv. Hun raker og steller i hagen, og er ute hele tiden og følger med. Så når jeg sniker meg ut kommer hun sporenstreks bort og begynner å klage på de skitne vinduene mine etc.

Jeg høres sikkert veldig usympatisk ut, men jeg er jo innom henne hver eneste dag, fordi jeg vet hun setter pris på det. Men: Jeg kommer ikke bort til henne hele tiden når hun sitter ute på sin lille veranda, så hvorfor kan hun ikke la meg sitte og nyte kaffekoppen min i fred innimellom? Jeg føler at hun er nysgjerrig og blander seg i ting hun ikke har noe med også, og det gjør at jeg irriterer meg mer.

Det blir faktisk til at jeg sitter inne store deler av sommeren, bare fordi jeg ikke orker å underholde mor hele tiden. Det går ikke en dag uten at jeg irriterer meg. Problemet er selvfølgelig at jeg ikke klarer å si i fra til henne, jeg vet hun vil bli såret uansett hvordan jeg sier det. Hvem har vel lyst til å såre moren sin?

Hjertesukk dette her, hvis noen har råd så kom gjerne med dem.

[Gjest Gjest]

Hvorfor bo i generasjonsbolig da? Alle vet jo at det betyr mer familiesamhold...

[Gjest Pet]

Skjønner at dette kan være plagsomt. Har slektninger som bor i generasjonsbolig, men de respekterer hverandres rett til privatliv og hadde klare avtaler før de flyttet sammen. Du må nok ta mot til deg å snakke med moren din om dette, selv om det sikkert kan føles ubehagelig. Du kan jo ikke bli sittende inne hele sommeren!

[Gjest datter]

Hvorfor bo i generasjonsbolig da? Alle vet jo at det betyr mer familiesamhold...

←

Det er dessverre litt for sent å være etterpåklok. Hadde jeg visst hvordan det ville bli, hadde jeg ikke tilbudt henne å flytte inn da den forrige leieboeren vår flyttet. Ettersom hun bodde alene i et hus som ble for mye for henne å holde på med etter at min far døde, virket det som en god løsning der og da.

[Gjest Grønn Frosk]

Jeg skjønner problemstillingen godt, jeg. Det handler jo om at man skal kunne ha litt privatliv, selv om man har valgt en generasjonsbolig. Samtidig skjønner jeg moren din, som sikkert er litt ensom, og kanskje ikke har så mye annet å fylle dagene med unntatt familie.

Det er ganske vanlig når man blir eldre at hobbyer etc. blir vanskeligere å holde på med, og at man da kun fokuserer på familien. Den situasjonen er ikke bare sunn den heller, for når man alltid er i fokus blir man stressa og lei.

Problemet er at om du tar dette opp med mor, kan ho lett bli såra eller fornærmet. Eller hun kan slutte helt å nærme seg dere, fordi ho ikke tror dere bil ha kontakt mer.

Om jeg var deg hadde jeg overrasket med å spandere en eller annen fritidsaktivitet en kveld eller to i uka. Da utvikler ho sin egen omgangskrets, og isolerer seg ikke lenger i hjemmet hvor det bare er dere å fokusere på. Det finnes sikkert et hobbytilbud der dere bor?

[Gjest Gjest]

Du er nødt til å si fra. Si at hun må ringe og spørre om det passer først. Joda, det høres rart ut når dere bor så nære hverandre, men det er mange ganger det IKKE passer å få besøk og alle trenger tid for seg selv (ikke alle, men flesteparten...).

Jeg vet om en mor som var blitt senil. Hun hadde ingen interesser som å se på tv, lese, løse kryssord og var gått av med pensjon... det endte med at hun gikk til den datteren som bodde nærmest og det var umulig å snakke med henne, for hun glemte det like fort...

Datteren prøvde å besøke sin mor hver dag, og også de andre "barna" men siden hun glemte at hun hadde hatt besøk, så var det lite å gjøre...

Hvor gammel er din mor og har hun ingen interesser, eller er glemsk/ evt. begynt å bli senil?

[Gjest datter]

Neida, hun er ikke senil. Hun gikk av med pensjon for et par år siden, og etter dette har hun egentlig ikke interessert seg for noe annet enn Glamour og den slags serier og kryssord, og familien da selvfølgelig. Jeg har prøvd å foreslå at hun kan bli med på diverse fritidsaktiviteter, men det har hun ikke lyst til sier hun.

Takk for mange svar allerede forresten, jeg kikker innom her senere.

[Gjest Gjest]

Jeg er utrolig glad for at min mor respekterer mitt privatliv selv om jeg er hennes barn.

Feilen er vel at din mor ikke gjør det, og at hun har "røtter" i en annen tid da det var mer vanlig med storfamilier og at man var sammen hele tiden (mindre privatliv for den enkelte). Det er selvsagt vanskelig å kombinere motstridende ting.

Og pensjonisttilværelsen hennes har kanskje endret henne på den måten at hun ikke lengre treffer andre mennesker og at det da er lettest for henne å få utløp for menneskelig kontakt med dem som bor nærmest?

Ømtålig tema. Moren vil sikkert komme med anklager om at datteren ikke elsker henne siden hun ikke setter pris på besøk hele tiden. Prøv å ikke bli følelsesmessig fanget i den fella, trådstarter. Du kan godt ønske privatliv OG fortsatt elske og respektere din mor. Men moren din må også innse at du er blitt voksen og har ditt eget liv også, som ikke alltid inkluderer henne.

[LilleLy]

Det er sikkert mange som ikke tenker på dette når de etablerer seg i generasjonsbolig. Jeg ville selv sikkert ikke tenkt på det på forhånd om min egen familie, for vi har det helt topp. Men hvem vet hvordan det ville blitt å bo så tett på hverandre? Må innrømme at jeg kjenner flere familier jeg aldri kunne tenke meg å bo sammen med. Man kan jo ikke bo sammen bare for å være sosiale hele tiden selv om det er en trygghet å ha familien så nært! Du burde nok snakke med henne om "nærhet og distanse". Men det er vanskelig å sette grensene når dere har bodd sammen en stund og ikke tenkt gjennom konsekvensene. Jeg synes overhodet ikke du er usympatisk! Det er helt normalt å ønske sitt eget privatliv når man er voksen! Synes tvert i mot du er veldig sympatisk som har tenkt på å la henne flytte inn og gjort det! Men det å besøke henne hver eneste dag også kan kanskje gjøre ting verre enn bedre. Om ikke det er veldig korte turer da! Iallfall har mine foreldre blitt nødt til å begrense seg litt overfor sine foreldre igjen. Hvis ikke hadde de krevd at de kom på besøk hver eneste dag. Det er litt sånn "mye vil ha mer"... (man er jo likevel glad i hverandre om man setter grenser!)

[mallina]

Jeg kan skjønne at du ønsker deg privatliv. Det skulle bare mangle!

Kanskje må vise henne grenser? Altså når hun kommer å spørr hvem som var hoss dere igår, så kan du jo bare si litt forsiktig at det er privat, eller at det bare var noen venner, og ikke gi henne så mye informasjon.

Og så kan du vel spørre forsiktig, om ikke hun kan sitte på sin egen terasse fordi du trenger å slappe av,og du ønsker tid alene.

Og hun sier hun ikke ønsker å delta på fritidsaktiviteter? Isteden for å spørre, så kan melde henne på en fritidsaktivitet og betale, og si at dette tror du virkelig at hun vil like. Og ikke gi henne valget, for da takker hun nok bare nei.

Jeg synes at det var utroligt fint gjort av deg, som lot mor flytte inn nede hoss dere, bare ikke la dette irritere deg, og gjør noe for å få privatlivet ditt igjen, så kan det jo hende at det blir koselig, å mor rett ved dere.

[Fakse]

Hva med å bruke list og humor i stede for å ta problemet direkte opp med henne? Når hun spør hvem som var på besøk, så svar med et glimt i øyet "Hvordan det, noterer du logg?" eller liknende. Når du sitter på terassen og hun kommer opp, lat som du sover eller vær veeeldig opptatt med å snakke i mobiltelefonen/lese bok/høre på musikk. La henne kort sagt ikke venne seg til å få den informasjonen hun spør om hele tida, eller at dere har tid til henne alltid når hun kommer. Da vil hun fortsette å forvente det.

[Varja]

Hva med å bruke list og humor i stede for å ta problemet direkte opp med henne? Når hun spør hvem som var på besøk, så svar med et glimt i øyet "Hvordan det, noterer du logg?" eller liknende. Når du sitter på terassen og hun kommer opp, lat som du sover eller vær veeeldig opptatt med å snakke i mobiltelefonen/lese bok/høre på musikk. La henne kort sagt ikke venne seg til å få den informasjonen hun spør om hele tida, eller at dere har tid til henne alltid når hun kommer. Da vil hun fortsette å forvente det.

←

Må si jeg synes dette var en veldig god ide. Jeg bor nå ikke i generasjonsbolig, men jeg kan godt se for meg problemet. Det er flott i prinsippet "å snakke om ting", men det ville hvertfall ikke hjulpet på min mor. Jeg tror hun ville blitt dødelig fornærmet eller kanskje begynt å unngå meg fullstendig (type gått store runder rundt verandaen vår og nesten ikke hilst osv.). Eneste jeg kunne kommet på var å sette meg til med bok og være veldig fordypet, og håpet det hjalp.