Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg lurer nå på hvorfor jeg i alle tidligere forhold jeg har hatt ender opp med å like bestekompisen til kjæresten min bedre enn han...

Og det nåværende forhold jeg er i er intet unntak. Jeg tiltrekkes av de og i dette tilfellet vet jeg at han liker meg også.. Vi ble litt fulle og fortalte hverandre det, har hatt kontakt på sms etterpå også. Jeg tror faktisk jeg er forelsket i han.. Jeg har likt han i mange år nå og egentlig skjønt at han har likt meg like lenge. Man merker jo sånt. Nå er jeg en stor flørter, helt ubevisst sender jeg ut masse signaler tror jeg.. Men hvorfor klarer ikke jeg å bare glemme han.. Kanskje jeg ikke vil glemme han fordi jeg tror vi hadde fått det så godt sammen. Eller hadde hele spenningen blitt fullstendig borte hvis vi hadde fått hverandre tro.. Man vil ha det man ikke kan få vettu..

ja, ja bare noen tanker. Fler som har det slik?

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Jeg lurer nå på hvorfor jeg i alle tidligere forhold jeg har hatt ender opp med å like bestekompisen til kjæresten min bedre enn han...

Eller hadde hele spenningen blitt fullstendig borte hvis vi hadde fått hverandre tro.. Man vil ha det man ikke kan få vettu..

Ikke godt å vite, men hvis du alltid opplever dette, er det vel sannsynlig at det er "spenningen" som driver deg. Og at denne spenningen vil forsvinne om dere blir sammen...

Gjest Gjesta
Skrevet

JA, jeg har hatt det akkurat slik opptil flere ganger!

Har fundert mye på dette her, og plaget vennene mine med lange samtaler for å prøve å finne ut av hvordan jeg egentlig er satt sammen. Har vel kommet fram til at det er den gamle klisjèen om at man vil ha det man ikke kan få, at det er spenningen som driver meg etc. Jeg blir forelska i forelskelsen, og det er "jakten" som gir meg et rush. Når jeg først har fått en fyr, tar det ikke lang tid før jeg øyner et nytt objekt for mitt begjær.

Og ekstra spennende blir det jo når det er en forbuden frukt.. slik som bestekompisen hans. Ikke gunstig!

Skrevet

Jeg har vært der.

Var sammen med en og jeg og bestekameraten hans drev alltid og tulle flørta og dansa tett på byen og sånn. Alt var liksom for morro skyld.

Men etterhvert fikk jeg følelser, det gjorde han og.

Så det ble slutt med meg og kjærsten. Og da prøvde jeg og bestekameraten hans for og se om vi kunne funke, men det gikk ikke.

Vi klarte ikke og bli skikkelig forelska i hverandre og klarte ikke og gå videre.

Men vi var perfekte for hverandre, passa utrolig godt sammen, jeg syntes han var veldig kjekk, han syntes jeg var veldig pen osv.

Så det er nok mye at det er spenning i det.

Skrevet

Tror det er spenning, som gjør dette.

Eller kanskje at du trenger bekreftelse? Slik hadde jeg det, men så valgte jeg å satse på han jeg var sammen med, og nå er vi gift, og jeg ser ikke på andre i det hele tatt lengre, så slike ting kan forandre seg..

Gjest Gjest
Skrevet

Trådstarter her. Ja har nok mye med spenningen å gjøre. Og som evilLyn skrev er det mulig at jeg forelsket i forelskelsen og ikke egentlig de kameratene. Men nå har jeg jo tatt et skritt lenger og fortalt det til kameraten at jeg liker han godt. Hjertet dunker jo i hundre hver gang jeg tenker på han nå da.

Er ganske ubestemmelig og blir fort lei både ting, klær og hårfrisyrer f. eks. Ganske rastløs, men kanskje det forandres etterhvert. Men jeg er jo alt 28 år, på en annen side kan jeg vel styre det litt selv også. Men jeg velger denne spenningen, er så deilig liksom.. :) Selv om det er fryktelig dårlig gjort, ja jeg vet jo det. Men jeg eier visst ikke samvittighet lenger heller...

Gjest Gjest_Arine_*
Skrevet

Hei!

Det kan nok høres ut som dette skjer pga spenningen ved det forbudte osv, som tidligere nevt. Særlig fordi du opplever at det skjer hele tiden!

Min nåværende kjæreste var bestekameraten (men kortvarig) til min daværende kjæreste. Vi begynte å date faktisk samme kvelden som jeg gjorde det slutt med eksen, og har vært sammen siden. Mot alle regler, både pga at det skjedde så fort og altså fordi de var kamerater. Men vi har det supert! Ingen av oss gjorde det nok pga spenningen, men fordi vi rett og slett falt for hverandre, som vi sikkert ville gjort om vi hadde møttes i en hvilken som helst annen setting.

Bare et lite eksempel på at det kan gå an også, men for å gå til det steget er det nok lurt å være sikker på hva som er grunnlaget for følelsene. Å slå opp med en fyr og bli sammen med kameraten hans kan få ganske store konsekvenser for alle involverte!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...