Gå til innhold

Flere single som satser på å få barn alene?


Anbefalte innlegg

Gjest Gjest
Skrevet

Har i alle år satset på utdanning og karriere, og er blitt 35 år. Har hatt et samboerforhold, og ganske mange korte romanser/kjærlighetsforhold i under ett år. Som karrierebygger har jeg vært på uttallige reiser og kurs, og har også hatt en del flings med gifte menn (som det naturligvis aldri ble noe mer ut av).

Begynner å bli rastløs mht. barn! Har hatt lyst på det lenge, og nå begynner jeg å bli litt lei av alt jaget som jeg har holdt på med i alle år. Jeg finner jo tydeligivis ikke en ledig single drømmemann (de er alle gift). Er interessert i en moden og selvbevisst mann som kan sakene sine (i privatlivet), en som kan damer!

Men de finnes ikke! Har forsøkt å finne ham gjennom venner, nettverk, osv., men der alle opptatt!! I alle selskap er det liksom å presentere seg, smile og treffe kjekke menn, for så i neste sekund se at konen deres komer inn og hilser hun også. Begynner å bli skikkelig lei av at det ikke finnes ekte menn som er single og vellykkede.

Derfor: vurderer å få barn nå, alene.

Flere der ute som har erfaringer med det? :)

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet

Mener du ved hjelp av inseminasjon?

Gjest Gjest
Skrevet

Har to venninner som har vært alene med et barn da barnefedrene trakk seg før ungene ble født. Ingen av disse fedrene har noen gang sett barnet sitt. I praksis har de det sånn som du vil få det hvis du gjennomfører dette, bortsett fra at for de var det ikke planlagt. De har oppdratt flotte unger og begge mødrene er ressurssterke og flinke. De har fått en del hjelp til avlastning fra venner og familie og har vært flinke til å hjelpe andre. Ungene har spurt etter fedrene og da har de fortalt så godt de har kunnet ut i fra alderen på barnet.

Skrevet

Kan hende jeg vurderer adopsjon senere, uavhengig om jeg er i et forhold eller ikke.

Gjest gjest1
Skrevet

Jeg er 31 nå, og har ingen mann i sikte. Er ikke så opptatt av barn ennå, men jeg vil nok ha det en eller annen gang. Hvis jeg er rundt 36-37 og fremdeles ikke har funnet en partner, vil jeg se på andre muligheter og vurdere å bli alenemor. Men der jeg er i livet nå, er partner første prioritet, så barn.

Gjest Gjesta
Skrevet (endret)

Jeg ser ikke noe i veien for å oppdra et barn alene, men jeg hadde helst ville gjort det sammen med samboeren min da. Jeg tror det kan bli litt ensomt å være alene om alt, og det vil jeg helst unngå da.

Endret av foxylady
Gjest Gjest
Skrevet

"I'm ready for some reproduction!" -til dere som så på unkaren i forrige uke..hehe

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg er 33 og synes det å velge å bli alenemor er like mye verdt som å velge å få barn med en partner. I realiteten er det jo slik at man kan planlegge å få barn, men man kan ikke planlegge å finne en partner man føler man vil vere sammen med resten av livet. Jeg har ikke den store troen på at jeg skal finne en slik mann og inntil han evt dukker opp sørger jeg for å ha et fint liv uten. Inntil videre er livet bra uten barn, har endel reising igjen og vil ta videreutdanning. Om jeg skal planlegge å bli alenemor, vil jeg gjøre meg ferdig med endel av drømmene mine så jeg lettere finner roen med barnet mitt.

Adopsjon har jeg alltid hatt et positiv forhold til, og det er netopp adopsjon jeg vil søke om når den tid kommer at jeg vil stifte familie men mangler mann. Tenker at mannen kanskje dukker opp senere en gang, og da vil det også vere lettere for ham å forholde seg til at der ikke er noen eksmann med hans familie.

Jeg søkte faktisk om adopsjon for ca et år siden. Da det bli min tur til å gå igang med prosessen ombestemte jeg meg da jeg kjente at jeg ikke var klar enda. Var da også i tankene mine på vei til å reise på en lengre tur utenlands og hadde skiftet fokus siden jeg søkte. Men avgjørelsen om å søke er der fortsatt. Jeg skal bare "modnes" litt mer først. Tenker det er greit å bli adoptivmor når man nærmer seg 40.

Spørsmål til deg trådstarter: Hvordan tenker du evt å få barn? Jeg tenker for min del at det er kun adopsjon som er aktuelt. Vil ha litt problemer med å gå gravid alene og tenke på at halvparten av genene til barnet i magen er ukjent, og at barnet kanskje vil få problemer med det senere. Samtidig tenker jeg at adopjon er mer akseptert i samfunnet og det vil vere enklere da å vere adoptivbarn. Men dette er egentlig en laaang diskusjon... Andre meninger om dette?

Skrevet

Jeg synes det er helt greit. Hvis du vil ha barn, så få deg barn. Du har mange muligheter - du kan feks. avtale med en venn som kanskje tenker det samme om han har lyst til å være far til ditt barn selv om dere ikke vil leve sammen. Da blir det et planlagt barn med foreldre som er glad i han/henne. Kanskje et sært forslag, men det var sånn jeg fikk mitt barn. Og jeg er under 30.

Skrevet
Jeg synes det er helt greit. Hvis du vil ha barn, så få deg barn. Du har mange muligheter - du kan feks. avtale med en venn som kanskje tenker det samme om han har lyst til å være far til ditt barn selv om dere ikke vil leve sammen. Da blir det et planlagt barn med foreldre som er glad i han/henne. Kanskje et sært forslag, men det var sånn jeg fikk mitt barn. Og jeg er under 30.

Jeg synes i hvertfall det høres veldig sært ut, selv om jeg ikke er trådstarter da! Jeg synes et barn bør ha to foreldre som bor sammen, kanskje jeg er litt gammeldags på det området!

Skrevet

Jeg ser for meg at det å bli gravid med en mann og ikke fortelle han noe om at man planlegger å bli gravid, uansett om man vil holde barnet hemmelig for han eller ikke, ikke er moralsk sett ukomplisert. Hverken ovenfor mannen, eller barnet.

Gjest Embla s
Skrevet
Jeg ser for meg at det å bli gravid med en mann og ikke fortelle han noe om at man planlegger å bli gravid, uansett om man vil holde barnet hemmelig for han eller ikke, ikke er moralsk sett ukomplisert. Hverken ovenfor mannen, eller barnet.

Enig.

Har ikke noe motforestillinger mot single som ønsker seg barn på tross av at de ikke er i fast forhold, men jeg tror det er vanskelig å vokse opp uten å vite hvem pappa er. (men for all del - det trenger jo ikke bli slik selv om du gjennomfører en å bli singel-forelder :) )

Skrevet

Jeg tenker at det virker ganske egoistisk å få barn alene jeg... da setter man liksom ikke barnets behov for både en kvinnelig og en mannlig rollemodell som er der for det først. Det er min mening...

  • Liker 1
Gjest Gjest
Skrevet
Jeg synes i hvertfall det høres veldig sært ut, selv om jeg ikke er trådstarter da! Jeg synes et barn bør ha to foreldre som bor sammen, kanskje jeg er litt gammeldags på det området!

Dessverre er det slik at nesten halvparten av barn som starter med foreldre som bor sammen her i Norge vil oppleve brudd/skilsmisse før de er 18 år.

Så da er spøsmålet hva som er mest skadelig - bo med en/to foreldre som bor hver for seg, eller oppleve en skilsmisse midt i barndommen?

Gjest Gjest
Skrevet

Barn kan da lide en mye verre sjebne enn en enslig mor eller far. Er du klar for å få barn alene, "go for it". Men tenk nøye igjennom hva du gjør. Adopsjon hørtes fint ut. Har ikke sansen for de som ikke forteller om graviditeten til barnefaren...

Skrevet

Jeg mente ikke at TS skulle "lure" en mann til å gjøre henne gravid, men hun kunne jo feks avtale å få barn med en venn som gikk i de samme tankene?

Gjest Gjest
Skrevet

Oj oj... skjønner det gjelder for oss gutta å være meget forsiktige med damer over 30-35 :overrasket:

Gjest gjest1
Skrevet

Nei, jeg satser ikke på å få barn alene (satser ikke på det i det hele tatt), men kan forstå at andre gjerne vil og at de f.eks. får en donator.

Hvis jeg ville fått barn, ville jeg spurt en av mine homofile venner og lagt fram problemet. Da hadde barnet hatt både mor og far.

Gjest Gjest
Skrevet
Oj oj... skjønner det gjelder for oss gutta å være meget forsiktige med damer over 30-35  :overrasket:

Jepp!

Har vært borti en sånn,bioklokka tikker ikke mere....den bjeller like høyt som kirkeklokka :ler:

Skummelt...heldigvis spira det ikke

Gjest Gjest
Skrevet
Begynner å bli skikkelig lei av at det ikke finnes ekte menn som er single og vellykkede.

Hva med og sikte litt lavere,hvis du mener vellykket som i rik med hus,3 biler og 2 båter i havna skal du lete lenge etter.

Det viktigste må jo være at mannen er snill,rusfri,i jobb og med oppnåelige framtidsutsikter, og er han for deg kjekk er jo det bare bonus.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...