ville dyr

[Gjest gjest1]

Jeg har nesten daglig besøk av par duer. Jeg mater ikke de.

Nå er bare den ene her, jeg tror det er hunnen, og søker etter maken sin via duespråket,

de er slett ikke redd for meg, og andre i nabolaget har lagt merke til at jeg har "gjester".

Jeg er ikke i frykt pga fugleinfluensa. De fleste ville dyr, er ikke redd meg.

Jeg kan f.eks. bevege meg ti meter unna elg med kalv, uten angrep.

Men pga fugleinfluena, vil jeg helst ikke ha besøk av fugler.

Jeg er vokst opp med dyr, så derfor er vel ikke dyrene redde for meg.

[Gjest Hege]

Jeg vet ikke hvorfor ville dyr ikke er redd for deg, Vega, men du må ett eller annet ved deg som viser dyrene at du ikke er farlig for dem. Dyr er mestere i å tyde kroppsspråk. Kanskje det ligger noe der? Jeg opplever noe lignende selv også, men kanskje ikke i så stor grad.

En liten historie: for noen år siden ble ei elgku med kalv innringet og stresset av tre hunder. Jeg kom til, og så hvordan kua stod foran kalven og beskyttet den. Jeg kom i mellom kua og hundene, siden jeg forsøkte å fjerne dem. Kom så nær elgene at jeg kunne tatt på dem. Kua roet seg merkelig nok ned, og til slutt travet den avgårde med hundene i hælene. En voksen elg takler hunder, så jeg ble stående og passe på kalven i tilfelle hundene kom tilbake. Etter noen minutter kom kua tilbake uten hundene, og jeg kunne trekke meg unna. Ku og kalv kikket rolig på meg, før de travet avgårde.

Egentlig ikke lurt av meg å gå i mellom slik, jeg kunne blitt trampet ned selv, men der og da gikk det bra. Kan legge til at de tre hundene var mine. Tre store polarhunder som hadde kommet seg ut av hundegården. Jeg var ute og lette etter dem da dette skjedde.

De kom luskende tilbake til meg ikke så lenge etterpå, og da så jeg at den største nok hadde fått seg et spark. Vel, det endte godt.