fra første øyekast

[Gjest Gjest]

Hva skal til for at dere blir betatt og forelsket og å virkelig elske noen?

Ei veninne sier at hun kan forelske seg bare ved å èn gang se og snakke med en gutt.

Jeg kan synes en gutt er veldig søt og fysisk tiltrekkende, hvis jeg blir kjent med han så kan jeg bli betatt, og når vi kjenner hverandre ennå bedre så blir jeg forelska og etter å ha vært sammen i noen år, så elsker jeg (den nåværende i hvert fall) kjæresten min...

[afr0dite]

Da jeg traff kjæresten min var det som magnetisme. Vi kunne ikke holde oss fra hverandre. Etter fem dager var vi sammen og jeg visste allerede da at jeg ville leve resten av livet mitt med ham. Nå om halvannen måned, knappe tre år senere, gifter vi oss Ingenting føles mer riktig

Endret 2. juni 2006 av afr0dite

[Gjest Gjest]

Da jeg traff kjæresten min var det som magnetisme. Vi kunne ikke holde oss fra hverandre. Etter fem dager var vi sammen og jeg visste allerede da at jeg ville leve resten av livet mitt med ham. Nå om halvannen måned, knappe tre år senere, gifter vi oss Ingenting føles mer riktig

Du er heldig! Jeg har aldri møtt noen som jeg bare vet at jeg vil dele resten av livet med. Det må føles rart da. Var det noe begge følte samtidig, og hva tenkte dere? Bryllup og greier, gratulerer!

[afr0dite]

Du er heldig! Jeg har aldri møtt noen som jeg bare vet at jeg vil dele resten av livet med. Det må føles rart da. Var det noe begge følte samtidig, og hva tenkte dere? Bryllup og greier, gratulerer!

←

Var ikke så mye tanker involvert egentlig. Annet enn at vi begge var veldig overrasket over at vi bare MÅTTE ha hverandre! (Og da mener jeg ikke koffert!), Det var bare ikke mulig å kjempe i mot, og det hadde jeg ikke noe lyst til heller for den saks skyld! Og ja, det var veldig gjensidig! :rosasmil:

Du vet det når du vet det, så det er ingen grunn til å bekymre deg! Plutselig står det rett fremfor deg og da vet du hva det er!

[Gjest Gjest]

Du vet det når du vet det, så det er ingen grunn til å bekymre deg! Plutselig står det rett fremfor deg og da vet du hva det er! 

Tenk om jeg "vet hva det er" , men han ikke er like interessert? :icon_neutral: Det må jo være et mareritt...

[afr0dite]

Tenk om jeg "vet hva det er" , men han ikke er like interessert? :icon_neutral: Det må jo være et mareritt...

←

Hmm.. da er det kanskje et ønske om at det skal være det, mer enn at det faktisk er det?

[Gjest Gjest]

Hmm.. da er det kanskje et ønske om at det skal være det, mer enn at det faktisk er det?

Så begge må føle det samtidig? Det hender at jeg får øya opp for ting litt sent, f.eks...

Kanskje jeg har gått glipp av den store kjærligheten?

Men jeg har kjæreste nå, og tenker ikke at han er den rette. Men han kan vel være det allikevel.

[Gjest Gjest]

Kanskje jeg har gått glipp av den store kjærligheten?

Kom ikke fram at det var litt spøkefult..

[afr0dite]

Sikkert forskjellig for alle, men jeg ser jo for meg at det er en fordel at begge to føler det samme om man skal dele livet sammen! :grine2:

[Gjest 1111]

Jeg vet ikke hva som skal til; det er bare noe som skjer. Det er jo selvsagt en fordel at personen har egenskaper jeg liker og setter pris på da, men det er vel ganske så obligatorisk om man skal forelske seg og etter en stund kanskje elske noen også.

Med min nåværende kjæreste var det slik at vi var gode venner i over et år først. Snakket om alt mulig og siden vi ble venner så er han nok den som kjente meg best, til tross for at jeg hadde kjæreste da vi ble venner. Vi hadde alltid en god tone mellom oss, og etter en stund (et år) så fant jeg ut at jeg hadde nok litt mer følelser for han enn bare vennskapelige følelser. Var nok rimelig betatt. Da det ble slutt med kjæresten min så fortalte jeg det til han og etter det har det bare ballet på seg og i dag er vi kjærester

Hva som gjorde at jeg forelsket meg i han? Ikke vet jeg. Noe var det.

Hva som gjør at jeg elsker han? Det vet jeg ikke heller ikke. Er så vanskelig å svare på slike spørsmål; men jeg vet jo det er den han er som utløser noe i meg og får meg til å forelske meg og elske.

[Amalie_85]

Med tidligere kjærester (de få som har vært) har det tatt en tid før jeg forelsket meg. Hva som gjorde det er jeg ikke sikkert på. Trodde jeg elsket en av dem en gang. Men når jeg traff min nåværende hadde jeg bare sett han litt og håndhilst på han. Men jeg husker det såååååå godt. Han var så peng og kjekk og alt det der. Og jeg ville så gjerne se han igjen. Og det fikk jeg gjort. 4-5 mnd etterpå. Med litt alkohol inn i bilde, men vi gikk for å hente mer å drikke, og når vi sto der alene kysset han meg og sa "dette har jeg drømt om siden første gang jeg så deg"

Så fortalte han etterpå da hvordan han ikke hadde klart å oppfatte navnet mitt når vi hilste på hverandre og sånt for han var for opptatt av å hilse pent.

Og at han var så lei seg fordi han ikke turte å snakke til meg etterpå igjen. Men han hadde sett jeg hadde kommet inn på det stedet vi var og han ble gla. Og siden da har vi vært sammen. om 1 mnd har vi vært sammen i et år. Og jeg elsker han. Noe jeg innså veldig tidlig. Og han elsker meg og.

*sukk*

[Gjest -eline-]

Med unntak av min "første store kjærlighet" (...men så var jeg også 16), så har det tidligere gjerne tatt litt tid før jeg har falt helt og holdent. Jeg traff kjæresten min på nettet, hadde ikke snakket så mye med han før vi hadde lange&dype samtaler i 4 dager (det var jul og vi begge feiret familiejul...), og i så måte så "kjente" jeg jo han før jeg traff han. Det var noe med han som gjorde at jeg bare *måtte* treffe han, så jeg satt meg på en buss i 8 timer for å se om det var noe. Da jeg traff han så var det en skikkelig tiltrekning mellom oss, det var bare oss, en helt spesiell følelse, og selv om ingenting egentlig lå til rette for noe forhold så var vi begge så sikre på at dette var rett, det måtte bare bli oss! Tok ikke veldig lang tid før vi sa de store ordene heller, det bare føltes så naturlig å si de Nå er det 2,5 år siden og vi flytter forhåpentligvis sammen til sommeren, gleder meg veldig!

[Ciara]

Min samboer er den eneste mannen jeg har møtt og umiddelbart tenkt at "Han må jeg ha!" Det var selvfølgelig litt fordi han er veldig kjekk, og mye på grunn av utstrålingen hans, han virket så omtenksom og hadde et så behagelig vesen. Så jeg ble forelsket i ham med en gang. Forskjellige omstendigheter gjorde at vi ikke møttes på flere måneder og ikke ble sammen før et år etter at jeg møtte ham første gang. Og jeg var stadig like forelsket, etter et år flyttet vi sammen og har nå bodd sammen i flere år. Nå skal vi gifte oss om ikke lenge

Men før ham pleide det å ta lenger tid før jeg forelsket meg, kunne gjerne være venner et år før det skjedde.

[Gjest Gjest]

..umiddelbart tenkt at "Han må jeg ha!"

Tenker ofte det når jeg ser en mann jeg. Litt vanskelig å vite når man treffer en bra fyr og når man treffer Den Rette m.a.o..