Hvordan var du som barn?

[Gjest Miloine]

Jeg var kjempesjenert, og veldig tilbakeholden da jeg var liten og ute blandt venner!

Hjemme var jeg ikke sånn har jeg forstått, og brukte de hjemme som hoggestabbe for min frustasjon som jeg ikke klarte å få ut når jeg var med andre

Men, plutselig da jeg begynte i 6 klasse var jeg stikk motsatt! Jeg ble brått utadvendt, kverulerende, diskuterende, hoven og ovenpå!

Dette varte vel fram til jeg var 24, så i dag ..............

......................i dag er jeg bare en snill blomst eller sol eller noe annet strålende men er sta som en bukk, og glad i å prate og diskutere

og jeg har MERKELIG nok ALLTID rett

Den siste setningen legger jeg til en sånn

Endret 2. juni 2006 av Miloine

[Gjest gjest1]

Som veldig liten var jeg snill og enkel å ha med og gjøre, sånn at tanter nesten sloss om å få passe meg.

Da jeg ble litt større var jeg ikke så veldig snill. Hvis jeg ble sint, slo jeg med ting jeg hadde for hånden enten det var en stor sten, en spade eller en barbiedokke.

Jeg kunne også være veldig kommanderende og ta ledelsen fullstendig under lek.

Jeg var full av selvtillit og var ikke redd for noen ting, før jeg begynte i første klasse og først oppdaget at andre kunne le av meg hvis jeg sa noe dumt, og også kunne si nei til meg hvis jeg spurte om å få være med og hoppe tau for eksempel.

Da ble jeg sjenert og det har plaget meg i mange år og i noen situasjoner fremdeles.

Den forbaskede sjenansen har ødelagt mye for meg.

[Diktern]

Har ADHD, så var nok ganske urolig og slitsom for barn (er det enda?).

[Gjest Turboguri]

Jeg var den som banket mobberne.. Var noen slemme med meg eller noen av mine, så banka jeg dem..

Men gjør ikke det lengre nå da..

[Viviwoom]

jeg var så sjenert og stille, at folk visste vel knapt nok at jeg fantes. Men det bedret seg etterhvert

[Gjest Gjest]

Snill og pliktoppfyllende ute blant folk, skikkelig rampete og kjeftesmelle hjemme.

[Gjest Gjesta]

Jeg var et sært barn. Veldig stille, forsiktig og engstelig. Snakket nesten ikke til noen, og hadde ingen venner. På skolen dagdrømte jeg i friminuttene i stedet for å leke med de andre, og hjemme så spilte jeg fiolin eller hørte på musikk hele tida. På alle bilder fra den tida har jeg på meg høretelefoner og walkman, uansett om jeg spiser middag, går i 17.mai tog eller ser på tv. Jeg var aldri ute og lekte, men heldigvis har jeg blitt mer omgjengelig med årene. Selv om jeg nok fortsatt holder meg litt for meg selv.

[hustufta]

Mammadalt, søt, snill og beskjeden!