Hvordan var du som barn?

[India]

Jeg var ganske stille og forsiktig blandt fremmende, men kunne være en virkelig ramp blandt kjente..

Hvordan var du?

[Gjest gjest1]

Jeg tror jeg var pratsom, frempå, fant på mye faenskap, men var aldri SLEM... Jeg hadde bare en egen tendens til å råke utfor det utroligste.

Også var jeg sjefen i gata og sjefen blant vennene. Tror jeg er litt sjef ennå...

[Gjest 1111]

Ganske så stille og sjenert (og det er jeg vel fortsatt ovenfor mennesker jeg ikke kjenner); gjorde relativt lite galt og hadde alltid voldsomt med dårlig samvittighet hvis jeg endte opp med å gjøre noe galt. Gråt veldig fort og var generelt ganske så redd av meg. Har fått litt mer bein i nesa nå og er litt tøffere enn jeg var som barn, men jeg er jo fortsatt den samme personen.

[Gjest Bodillen]

Jeg tror jeg var pratsom, frempå, fant på mye faenskap, men var aldri SLEM... Jeg hadde bare en egen tendens til å råke utfor det utroligste.

Også var jeg sjefen i gata og sjefen blant vennene. Tror jeg er litt sjef ennå...

←

Du var faktisk en pest og en plage... Du spurte om absolutt alt! Det var et helvete å sitte i bil med deg i mer enn ti minutter: "Hvorfor har biler hjul? Hvordan virker en do? Hvorfor får man grått hår? Hvorfor går den mannen der så rart? Hvorfor heter det Oslo? Hvorfor, hvorfor, hvorfor?????"

Men ondsinnet? Nei, aldri. Bare veldig intens, og veldig aktiv... Men det ble folk av deg, da

[Arkana]

Jeg var et fornuftig og ordentlig barn som sjelden gjorde noe galt. Jeg var nysgjerrig og interessert i det meste, skolen kunne være kjedelig fordi jeg lå langt foran, jeg hadde kunnet lese fra jeg var 4 og husker Pappa kjøpte ekstrabøker i matematikk som jeg elsket å pusle med på kveldstid () Jeg var ganske livlig og utadvendt, og var nok litt sjef blandt de andre barna i gata. Etterhvert ble jeg litt mer innadvendt, spesielt da jeg ble alvorlig syk som 8-åring.

Nå kom jeg forresten i skikkelig mimrehumør om barndommen min. Vi var mange unger i området og lekte gjemsel inn og ut av alle hagene, hadde sykkelløp i gata (blindgate med få biler). Friminuttene på skolen som gikk til å hoppe strikk (tror enda jeg husker en del av de "mønstrene" vi hoppet). Husker hoppbakken vi laget i hagen vår om vinteren og alle de snehyttene vi bygget. Foreldrene mine var alltid veldig aktive med oss og vi var mye sammen som familie. Vi spilte ofte spill (noe vi enda gjør når vi er sammen), dro på tur til hytta, på piknik, på stranden. Jeg ville ikke vært barn igjen for alt i verden, men jeg har utrolig mange gode minner fra den tiden.

[Gjest gjest1]

Du var faktisk en pest og en plage... Du spurte om absolutt alt! Det var et helvete å sitte i bil med deg i mer enn ti minutter: "Hvorfor har biler hjul? Hvordan virker en do? Hvorfor får man grått hår? Hvorfor går den mannen der så rart? Hvorfor heter det Oslo? Hvorfor, hvorfor, hvorfor?????"

Men ondsinnet? Nei, aldri. Bare veldig intens, og veldig aktiv... Men det ble folk av deg, da 

←

Seriøst?

Hm, tante G har fortalt om en episode i Moss før jul. Jeg var som vanlig sendt avgårde som "pakkepost" i julestria, og G og jeg var ute og handlet. I en dameforretning ble jeg oppmerksom på en mann som hadde kjøpt en pakke til sin kone. Den var pakket pent inn, og jeg spurte og grov om denne pakken. Det endte med at han måtte pakke den opp og VISE meg innholdet!

Endret 2. juni 2006 av Frysepulver

[Gjest Bodillen]

Jeg var veldig sjenert og forsiktig. Gikk ikke i park eller barnehage, så jeg så knapt unger som ikke var søsken eller fettere/kusiner av meg før jeg var 7 og begynte på skolen.

Jeg holdt på å få sjokk da jeg så hvordan andre unger kunne holde på med å være frampå, bråkete eller ulydige.

Jeg åpnet vel ikke kjeften før jeg gikk i 3. klasse, men da åpnet jeg den til gagns... Jeg ble en rappkjefta liten moroklump. Hadde alltid en frekk eller morsom kommentar. Det var vel en overlevelsesmekanisme, vil jeg tro.

[Gjest Miloine]

Du var faktisk en pest og en plage... Du spurte om absolutt alt! Det var et helvete å sitte i bil med deg i mer enn ti minutter: "Hvorfor har biler hjul? Hvordan virker en do? Hvorfor får man grått hår? Hvorfor går den mannen der så rart? Hvorfor heter det Oslo? Hvorfor, hvorfor, hvorfor?????"

Men ondsinnet? Nei, aldri. Bare veldig intens, og veldig aktiv... Men det ble folk av deg, da 

←

ler så jeg blir blå jeg Bodillen ------------>

Sorry Frysepulver, men lo enda mer når jeg så svaret ditt på det jeg sitererte til over her

[Gjest gjest1]

  ler så jeg blir blå jeg Bodillen ------------>

Sorry Frysepulver, men lo enda mer når jeg så svaret ditt på det jeg sitererte til over her 

←

Tror det er endel festilige historier fra min barndom

En onkel jeg var nabo til pleide å ha meg med på butikken. Jeg hadde da for vane å hyle og bære meg, skrike au og sånn så folk skulle tro han var slem mot meg...

[Gjest Skya]

Jeg var rappkjefta, og fikk tidlig nedsatt orden på skolen. Fordi jeg "nebbete" som klasseforstanderen min så fint sa det. Men jeg var sjelden slem mot noen, kunne bare bli litt voldsom. Så leken har ofte endt i brokk, brudd og kutt. Men det er vel sånn man må regne med. Tror jeg var litt gutte-jente som lekte med gutta på låven, men jeg hadde også en feminin side og maaaange dukker.

[Gjest Miloine]

Tror det er endel festilige historier fra min barndom

En onkel jeg var nabo til pleide å ha meg med på butikken. Jeg hadde da for vane å hyle og bære meg, skrike au og sånn så folk skulle tro han var slem mot meg...

←

åååå, ikke si mer......

Så mye rart man spør om når man er liten, og ikke minst hva man finner på for å få oppmerksomhet eller for å få det som man vil

[Gjest Gjesta]

Jeg var et fornuftig og ordentlig barn som sjelden gjorde noe galt. Jeg var nysgjerrig og interessert i det meste, skolen kunne være kjedelig fordi jeg lå langt foran, jeg hadde kunnet lese fra jeg var 4 og husker Pappa kjøpte ekstrabøker i matematikk som jeg elsket å pusle med på kveldstid

Are you for real Arkana???

Jeg lå også en del foran på skolen, men å sitte og pusle med mattebøker, nei der gikk grensen. Jeg var nok en veldig introvert type også som barn. Sjenert og stille blandt ukjente folk. Glad i å pusle med ting alene...

[Gjest Virvel]

Du var faktisk en pest og en plage... Du spurte om absolutt alt! Det var et helvete å sitte i bil med deg i mer enn ti minutter: "Hvorfor har biler hjul? Hvordan virker en do? Hvorfor får man grått hår? Hvorfor går den mannen der så rart? Hvorfor heter det Oslo? Hvorfor, hvorfor, hvorfor?????"

Jeg er stygt redd for at dette like gjerne kunne vært meg. Dødelig nysgjerrig. En periode var yndlingshobbyen min å plukke opp de feiteste markene fra asfalten når det hadde regnet, klippe dem i to og tyte ut den gråbrune gørra inni. Kjempegøy.

Jeg var også utadvent på grensen til det ekstreme og veldig, veldig kontaktsøkende. ("Hei jeg heter Virvel, skal jeg leke med deg?")

Samtidig var jeg redd for veldig mange rare ting frem til jeg var ca 5-6 år, f.eks. menn med skjegg (gudene vet hvorfor), og å gå på veien alene (jeg måtte krype under gjerdet når jeg skulle leke med nabojenta).

Også fikk jeg kjeft i barnehagen for at jeg var for sjefete, husker jeg.

[Titti72]

Jeg tror jeg var pratsom, frempå, fant på mye faenskap, men var aldri SLEM... Jeg hadde bare en egen tendens til å råke utfor det utroligste.

Også var jeg sjefen i gata og sjefen blant vennene. Tror jeg er litt sjef ennå...

←

Sånn var jeg også. Så jeg gikk i bånd i mine 4 første leveår.

Var ikke så lett å ha med rundt på besøk for jeg klådde på alt.

[Arkana]

Jeg var et fornuftig og ordentlig barn som sjelden gjorde noe galt. Jeg var nysgjerrig og interessert i det meste, skolen kunne være kjedelig fordi jeg lå langt foran, jeg hadde kunnet lese fra jeg var 4 og husker Pappa kjøpte ekstrabøker i matematikk som jeg elsket å pusle med på kveldstid

Are you for real Arkana???  

Jeg lå også en del foran på skolen, men å sitte og pusle med mattebøker, nei der gikk grensen. Jeg var nok en veldig introvert type også som barn. Sjenert og stille blandt ukjente folk. Glad i å pusle med ting alene...

←

Vel, jeg har aldri, hverken da eller siden, truffet et annet barn som frivillig likte å løse matte-oppgaver på fritiden, det er ganske sikkert! Det varte bare gjennom barneskolen da, etter det ble matematikk heller uinteressant. (Kanskje jeg fikk en overdose? )

[NinjaTurtle]

Vanskelig

Begavet

Egoistisk

Prektig

Lite empatisk

Pinglete

Bedrevitende

Arrogant

Rettferdighetsorientert

Rask

Rappkjefta (se: rask)

Flink

[Gjest Gjest]

Sjenert blant fremmede, men kunne være styrende og sær. Om jeg hadde lekt "for lenge" med en liten venninne hendte det jeg stelte i stand en krangel og sendte henne hjem for å få være i fred

Flink på skolen, men fraværende, brukte mye tid på å se ut av vinduet i klasserommet (husker fortsatt hvert eneste tre og lekeapparat) og klusse og tegne i bøkene. Like mye guttejente som jentejente, og veldig opptatt av alt som rørte seg på bakken.

[Gjest Gjesta]

Rampete og veldig nysgjerrig!

[momo]

Jeg var gal, turte alt og litt til. Er et mirakel synes jeg at ikke jeg ble alvorlig skada som barn.

Jeg var en veldig gutte/jente

Var den tøffe i gata og blant alle vennene, men samtidig så var jeg faktisk den som var god venn med alle.

Staere enn et esel.

Veldig bestemt.

Tror jeg må ha vært litt smart og, jeg har aldri likt skolen og nesten ikke gjort noe lekser i min tid, men fikk da gode karakterer i alle fag.

Også var jeg ganske guttegal, forelska meg i en ny annehver uke.

[Gjest Embla s]

Vel, jeg har aldri, hverken da eller siden, truffet et annet barn som frivillig likte å løse matte-oppgaver på fritiden, det er ganske sikkert! 

←

Jeg tyvlånte mattebøker av eldre slektninger. Istedenfor å lese på senga lå jeg og løste mattestykker. Syntes det var kjempegøy