Er du redd for å dø?

[Viviwoom]

jeg er redd for å bli gammel og ikke klare meg selv, også ligge lenge og bare råtne før jeg dør.

Også er jeg redd for å dø før jeg får gjort alt det jeg vil gjøre i livet.

Men det er ikke noe jeg får rundt og tenker på, da

[SW20]

Jeg er ikke redd for å dø, men jeg må si at jeg er redd for det øyeblikket når jeg innser at "nå dør jeg". Det tror jeg er ganske skremmende.

Sånn litt off-topic har jeg alltid lurt på hvordan det må kjennes å bli skutt... Er det så vondt at det ikke finnes ord? Og hvordan kjennes det å falle ned fra 500 meter? Merker man noe smerte før man dør?

[Gjest splæsj]

Ja.

[Gjest Gjesta]

Jeg mente selv at jeg ikke var redd for døden helt til jeg ble syk og sto i fare for å dø. Da ble jeg veldig redd ved tanken på at det faktisk var en ganske stor sannsynlighet for at jeg kunne dø samme dag. Så ja, jeg er nok redd for å dø.

[Gjest gjest1]

Logisk sett er jeg ikke redd, men jeg tenker helst ikke på det. Det kommer jo an på hvordan jeg dør også... "Håper" jeg får en sykdom og at legene gir meg så mye morfin at jeg dør av moffe...eller at jeg legger meg og sover og aldri våkner mer... altså en snill dødsårsak...

Men ikke ennå... Jeg er ikke klar for å dø og jeg vet at noen vil bli lei seg. Jeg har mistet så mange, og jeg har sett hvordan f.eks. foreldre kan bli grå i håret over natta når de mister f.eks. et av de voksne barna sine...

En jeg kaller bekjent i denne tråden, spurte en jeg er svært glad i om han ofte tenker og frykter døden. Han er alvorlig syk. Han sa at han ikke tenker på det. Han er stort sett fornuftig og det jeg vil kalle stabil. Men det er klart han må ha sine tanker.

Jeg er vel ikke særlig redd for selve døden. Jeg er mer redd for om jeg dør i smerte, eller ved vold.

Tenker ikke så mye på det. Vi ante jo ingenting før vi ble født og vi vet lite om døden.

En jeg kjenner som er kristen, sa at alle vil konvertere i dødsøyeblikket eller litt før, men det var hennes mening.

Jeg har lite erfaring med å dø, så jeg kan ikke uttale meg skråsikkert...

Men jeg er så egoistisk at jeg håper jeg dør, før jeg mister de jeg er glade i. Det er veldig ego av meg å tenke slik... men det hender jeg gjør det, for jeg er lei av å miste folk jeg er glade i... og vet ikke om jeg vil takle det...

[Gjest Gjest]

Vel, for døden i seg selv, hvis man tenker over det. For å si det slik: det er ikke gladtenkning.