Gjest i konfirmasjon

[Gjest 1111]

Tenkte jeg skulle titte innom tråden igjen og fortelle litt om min egen erfaring når det gjelder konfirmasjoner og slikt. For noen uker siden var det ei som hadde konfirmasjon og hele familien min ble invitert, til og med min stefar som har relativt lite med den familien å gjøre og har bare hatt noe med dem å gjøre de siste par årene. Poenget er da at alle ble invitert, unntatt meg. Jeg var den eneste i familien som ikke ble invitert og det er ingen god følelse! Jeg hadde da sett på det som en selvfølge at jeg skulle bli invitert også, siden alle andre var invitert, men det ble jeg altså ikke og var pent nødt til å legge kjolen tilbake i skapet igjen.

Med dette i bakhånd vil jeg si at jeg syns det er svært egoistisk å ikke invitere denne utvekslingsstudenten. Det virker ikke som om dere har noen god grunn til å ikke invitere han heller, men at det bare er slik at det "passer dere best"

[Nala]

Uten at jeg har orket å lese meg gjennom ni sider, vil jeg si at ja, jeg syns det var smålig å ikke invitere utvekslingsstudenten i konfirmasjonen. Og enda verre er det at dere har vinglet sånn. Først inviterer dere ikke, deretter sier dere at det er greit at vedkommende kommer, og så gir dere kontrabeskjed og trekker invitasjonen tilbake. Er det virkelig voksne mennesker som holder på på dette viset?? Tenk så skuffende å først få beskjed om at du kan komme i en konfirmasjon, for så å få kontramelding kort tid etterpå. Makan til tull!

Endret 3. juni 2006 av Nala

[Gjest Gjest]

Jeg har heller ikke lest gjennom hele tråden. Men jeg er enig i at det er smålig og ikke invitere utvekslingsstudenten. Hvor mye kan det koste å servere til en ekstra gjest? Kanskje du kan be din mor om å betale merkostnaden, siden hun gjerne vil ha han med, og du tydeligvis har så dårlig råd?

Men når det er sagt vil jo studenten få en god mulighet til å lære om norsk kultur hvis han ikke blir bedt: vi nordmenn er smålige, lukkete og lite inkluderende. Så på denne måten er det flott at gutten skjønenr hvordan nordmenn er mot gjester.

Og kan ikke skjønne annet enn at din datter også kan lære noe i denne situasjonen. Hun er så gammel nå at hun burde lære seg å utvikle empati og sette seg inn i andres sted Spør din datter om hun liker følelsen av å bli ekskludert.

Og igjen skjønner jeg ikke helt hvorfor denne tråden ble startet: virker som TS har bestemt seg, og kun fisket etter støtte. Nå ser det ut som de fleste er uenige og ville gjort annerledes. Kanskje TS også skal tenke at ikke kun hun sitter på den riktige løsningen her?

[Gjest Mims]

Først inviterer dere ikke, deretter sier dere at det er greit at vedkommende kommer, og så gir dere kontrabeskjed og trekker invitasjonen tilbake. Er det virkelig voksne mennesker som holder på på dette viset??  Tenk så skuffende å først få beskjed om at du kan komme i en konfirmasjon, for så å få kontramelding kort tid etterpå. Makan til tull!

←

Gutten fikk aldri beskjed om dette. Vi har aldri bedt ham, men moren min sa at det er vel greit at han kommer, og jeg klarte ikke å si nei. Ga kontra noen minutter etterpå.

Skulle ønske jeg kunne si at vi hadde ringt nå, men det har vi ikke. Jeg er redd mannen min står steilt på sitt, og det har som ventet endt med krangel - og at jeg gruer meg.

Jeg er veldig glad i mannen min (selv om det ikke føles sånn akkurat nå...), og han har mange gode sider. Han er raus og gjestfri overfor de vi kjenner, men han kan ikke se noen grunn til å be denne fremmede gutten på denne dagen. Jeg er flau, jeg er sint, jeg er irritert, men det hjelper ikke.

Jeg vet hva dere kommer til å si: Mannen min er et svin, han er uempatisk, egoistisk, smålig og så videre. Men sånn er han, jeg må ta de negative sidene hans på kjøpet, og jeg får ikke gjort noe mer enn jeg har gjort nå.

Jeg angrer på at jeg la ut spørsmålet mitt her. Jeg burde vel ha visst hva som ville komme, men for min egen del har det bare bidratt til å gjøre situasjonen verre. Helt greit at dere skriver hva dere mener, men en del av spekuleringene har vært lite hyggelige.

Takk for meninger, takk til de som har støttet meg. Nå må det bare bli som det blir. Jeg er utrolig lei meg, og gruer meg til å møte moren og stefaren min. Heldigvis er de ikke sånn at de kommenterer eller er ekle på noen måte, og de aller fleste gjestene aner ingenting om dette. Jeg håper og tror at det skal bli en fin dag for oss.

[Gjest Mims]

Og igjen skjønner jeg ikke helt hvorfor denne tråden ble startet: virker som TS har bestemt seg, og kun fisket etter støtte. Nå ser det ut som de fleste er uenige og ville gjort annerledes. Kanskje TS også skal tenke at ikke kun hun sitter på den riktige løsningen her?

←

Jeg har ikke noen følelse av å sitte på den riktige løsningen i det hele tatt. Jeg føler at jeg har mislykkes skikkelig, hvis det er til hjelp for noen av dere.

[Gjest gjest1]

For en gjeng mus som svarer i denne tråden! :hår: Stakkars trådstarter! Når en person gjør en feil, blir det som regel en liten diskusjon ut av det og ferdig med det. Her rakker dere ned på henne på over 6 sider (det er så langt jeg kan se siden jeg er på side 4 nå, men ser det er fler gjør jeg!)

"Det er for sent å rette opp. Du er smålig. Jeg er glad jeg ikke skal i konfirmasjon til deg." Hvor gamle er dere? 13? Jøssenam! Kjerringer!

Jeg kan se hun har gjort en tabbe, ja så klart, men det dere driver med er direkte ondskapsfullt!

[Gjest Gjest]

Jeg vil gjerne komme med en annen vinkling som kanskje får ts til å skjønne hvorfor hun får så mye "pepper". Det er mange her som reagerer (noe jeg også gjør) som selv har vært utvekslingsstudent. Vi vet hvor viktig det er å føle seg velkommen.

Kjære trådstarter

Hvordan ville du som mor opplevd det dersom din datter bestemte seg for å bli utvekslingsstudent, reiste langt vekk fra deg til en familie som ikke inkluderte henne i viktige familiebegivenheter?

(ja, dere er faktisk en del av familien til utvekslingsstudenten som bor hos dine foreldre)

←

Jeg er ikke trådstarter, men om jeg var utvekslingsstudent og bodde hos en vertsfamilie ville jeg faktisk ikke følt meg bekvem med å delta i deres nærmeste families begravelser eller andre interne familiesituasjoner (krangel, sykehusbesøk til gamle tanter, dåp eller bryllup med mindre det var en stor feiring med maaange gjester fra før). Å være med på og bli inkludert i hverdagen, JA, men at andre medlemmer i familien, som sikkert ikke har vært med på å ta avgjørelsen om å ha en utvekslingsstudent boende, og som ikke bor i husstanden, forplikter seg til å invitere vedkommende i alle mulige sammenhenger, også helt "private" seremonier, det tror jeg faktisk ikke er helt normalt. I motsatt fall kommer aldri jeg til å ha utvekslingsstudenter boende hos meg, da jeg ikke har lyst til å invitere "fremmede" i f eks mine foreldres begravelser e.l, om noe sånt skulle skje..

Er enig med blant annet aline her også. Ellers er jeg selvsagt enig i at det er trist det virker som trådstarter må gå i mot sin egen samvittighet fordi andre i familien ikke ønsker denne gjesten, og mener de har løst problemet på en litt dårlig måte. Endel av svarene i denne tråden er dog så drøye at jeg lurer på om de er seriøse. Folk som ellers håner brudepar for å ikke servere fri alkohol hele kvelden,invitere kaffegjester, legger venner og slektninger for hat fordi de "inviterer seg selv" - NÅ plutselig skal man ta med folk man ikke kjenner... Jaja, som vanlig er det noen som alltid sitter på en fasit.

[Ciara]

Jeg forstår Trådstarter, jeg.

Ja, det er klart det ideelle ville være å invitere utvekslingsstudenten, men når hun ikke kjenner ham noe særlig og mannen hennes vil bli sint hvis han kommer, så skjønner jeg godt at han ikke blir invitert. Jeg synes også det er merkelig at mannen hennes blir så irritert, men jeg ville da heller sørget for gode miner i den nærmeste familien i en konfirmasjon enn å ta hensyn til en student som snart skal reise hjem igjen.

[Gjest snøfnugg-ikke innlogget]

TrådstarteterHva synes dere?

Er jeg smålig? Kan jeg "reparere" dette på noe vis? Burde jeg ha gjort noe annerledes?

Towelie,dette var det trådstarter spurte om. Da får hun svar. Jeg kan ikke si "nei, du er ikke smålig" når jeg mener det annerledes.Spør hun så får hun tåle og få svar. Jeg er forøvrig over 30.

[Gjest Gjest]

Towelie,dette var det trådstarter spurte om. Da får hun svar. Jeg kan ikke si "nei, du er ikke smålig" når jeg  mener det annerledes.Spør hun så får hun tåle og få svar. Jeg er forøvrig over 30.

←

Trådstarter har jo skrevet en god del andre innlegg i denne tråden også, da. Jeg mistenker enkelte (ganske mange) her inne for å benytte seg av anledningen til å slenge dritt og delta i hylekoret, men enn at dere prøver å se flere sider av en sak. Personlig ser jeg ikke hvorfor en utvekslingsstudent regnes som "søsken" når søsken har bodd hjemmefra i 15-20 år og må antas å ha egne liv veldig uavhengig av foreldre og hva disse måtte styre med, at de skal inviteres foran biologiske søskenbarn etc.

Selv om både trådstarter, du, Towelie (antar jeg) og jeg nok er enig i at måten problemet ble "løst" på ikke er den beste - hos oss ville vi kanskje ikke tenkt på at studenten skulle inviteres, men på forespørsel ville vi ikke sagt nei, og i hvert fall ikke først ja og så nei, går det an å la være å fråtse i at man får bruke sånne uttrykk som smålig, egoistisk osv som en del her inne gjør. Vil ikke si at mus, men gribber og hakkehøner er hva jeg ville kalt enkelte her. Alder er irrelevant, modenhet kanskje viktigere.

[Gjest snøfnugg-ikke innlogget]

Jeg velger å sette strek for denne diskusjonen for mitt vedkommende. TS har tatt sin beslutning og står for det- det har hun lov til.Dessuten ser jeg ikke vitsen i å diskutere det i det kjedsommelige. Om jeg er moden eller ikke det får så være. TS har fått svar og ferdig med det.

[Gjest Gjest]

TS; har du nok pepper til en plantasje ennå, eller....?

Jeg skjønner deg SÅ fordømt godt. Jeg var selv oppe i lignende situasjon for kort tid siden, tror faktisk det var meg en eller annen siktet til. jeg har ikke lest gjennom alle svarene her, men har registrert at det er et fåtall som faktisk går mot strømmen og støtter deg.

Er det ingen som reagerer på frekkeheten moren til TS la for dagen, da hun bare tilfeldig nevner at de tar med seg en ekstra person. Ikke SPØR om det er ok, men bare tørt konstaterer at det blir en gjest til, uten å bry seg døyten om det passer hovedpersonen for dagen eller de som faktisk arrangerer og betaler hele herligheta.

Har en onkel som ringte og uten videre sa at de tok med seg hans nye kones datter med mann og tre barn. Så trådstarter, jeg skjønner deg så himla godt og du har min fulle støtte. Jeg skal ikke råde deg til noe, verken i den eller andre retning, annet enn å gjøre det som føles riktig for DEG og DERE, altså mann og datter, sistnevnte først. Det er HENNES dag, og hun er gammel nok til å bestemme selv hvem hun vil invitere. Det er dine foreldre som har valgt å ta en utveklsingsstudent inn i sitt hjem og det er flott gjort, MEN du bor ikke lenger hjemme, du er voksen ( i aller høyeste grad, med en konfirmant!) og DU trenger da ikke å inkludere denne personen når mann og barn ikke ønsker det. (Er egentlig litt nysgjerrig på hvorfor, men det er uvesentlig.) Nå er jo dagen såvidt jeg skjønner i morgen, så LYKKE TIL!

[Gjest gjest1]

Towelie,dette var det trådstarter spurte om. Da får hun svar. Jeg kan ikke si "nei, du er ikke smålig" når jeg  mener det annerledes.Spør hun så får hun tåle og få svar. Jeg er forøvrig over 30.

←

Når et så høyt antall mennesker har svart at hun er smålig tror jeg det er nok. Du som er over 30 bør da iallfall skjønne dette?

[Gjest snøfnugg-ikke innlogget]

Jeg svarte tidlig. kunne ikke dy meg. I alle tilfelle har jeg nå ikke kalt henne andre ting. Men nå er det nok. Tudeli!

[Gjest gjest1]

Jeg er ikke trådstarter, men om jeg var utvekslingsstudent og bodde hos en vertsfamilie ville jeg faktisk ikke følt meg bekvem med å delta i deres nærmeste families begravelser eller andre interne familiesituasjoner (krangel, sykehusbesøk til gamle tanter, dåp eller bryllup med mindre det var en stor feiring med maaange gjester fra før). Å være med på og bli inkludert i hverdagen, JA, men at andre medlemmer i familien, som sikkert ikke har vært med på å ta avgjørelsen om å ha en utvekslingsstudent boende, og som ikke bor i husstanden, forplikter seg til å invitere vedkommende i alle mulige sammenhenger, også helt "private" seremonier, det tror jeg faktisk ikke er helt normalt. I motsatt fall kommer aldri jeg til å ha utvekslingsstudenter boende hos meg, da jeg ikke har lyst til å invitere "fremmede" i f eks mine foreldres begravelser e.l, om noe sånt skulle skje..

←

Vel, som du selv skriver, du har hverken vært utvekslingsstudent eller hatt en boende hos deg. Noe sier meg at du i det hele tatt har hatt svært lite med det å gjøre. Det som har svart i denne tråden har personlig erfaringer rundt dette, og at samtlige har sagt det samme burde si deg noe.

Jeg har vært på utveksling og kjenner mange som også har vært det. Jeg kjenner også norske familier som har hatt utvekslingsstudenter boende hos seg. Denne diskusjonen har fått meg til å høre med flere av dem hvordan de har opplevd store familiebegivenheter. Og vet du hva - det er faktisk helt normalt at utvekslingsstudenten deltar på alt som resten av familien er med på. (så klart, er bare de voksne invitert f.eks. så blir studenten hjemme på lik linje med resten av barna).

Da jeg selv var på utveksling var det en selvfølge at jeg var med på alt. Det var naturlig både for meg og for familien. Da mormoren døde og skulle begraves spurte de meg om jeg ville være med og sa at de gjerne ville det hvis jeg var komfortabel med det (noe jeg var), mens i alle de andre sammenhenger ble jeg knapt nok spurt - det var en selvfølge at jeg på lik linje med de andre barna var med.

Det er kanskje vanskelig å forstå for folk som ikke har opplevd det, men det er utrolig hvor nære bånd en kan få til vertsfamilien sin. En er ung, jeg var 16 da jeg reiste alene til USA, kjenner ingen og alt er nytt. At en blir godt tatt imot av familien er helt avgjørende for at oppholdet skal bli vellykket. Og når en bor et helt år hjemme hos noen så er man ikke en gjest, en blir en naturlig del av familien. Jeg følte meg hvertfall 100% som en av familien jeg bodde hos og det føltes ikke rart i det hele tatt at jeg skulle være med på alt som skjedde. Nå, snart 10 år etter, har jeg forstatt god kontakt med både familien jeg bodde hos og "storfamilien" rundt (besteforeldre + ett par onkler og tanter)

Selvsagt, det er moren til TS som har tatt imot denne utvekslingsstudenten, og så klart dette ikke gjør at alle rundt henne MÅ inkludere utvekslingsstudenten i tide og utide. En må selvsagt få velge dette selv. Men når det er sagt så synes jeg at det hadde vært en ypperlig tidspunkt å vise litt gjestfrihet og raushet. Det er jo tydelig at det bare er viljen det står på i dette tilfellet, ikke økonomiske eller andre praktiske forhold, og da ser jeg virkelig ingen grunn til at en skal være smålig og utelate en enkelt person. For ja, det er smålig. Ingen annen måte å se det på. Det hadde kostet svært lite å la han komme, og hvilken "skade" det kan gjøre forstår jeg ikke.

Er det ingen som reagerer på frekkeheten moren til TS la for dagen, da hun bare tilfeldig nevner at de tar med seg en ekstra person. Ikke SPØR om det er ok, men bare tørt konstaterer at det blir en gjest til, uten å bry seg døyten om det passer hovedpersonen for dagen eller de som faktisk arrangerer og betaler hele herligheta.

Har en onkel som ringte og uten videre sa at de tok med seg hans nye kones datter med mann og tre barn.

←

Jeg synes ikke moren til TS er frekk i det hele tatt. I hennes situasjon ville jeg tatt det som en selvfølge at utvekslingsstudenten også skulle få være med. Når samtlige andre i familien er invitert så hadde jeg også trodd at det var underforstått at han også var invitert. Å sammenligne denne ene studenten med onkel sin nye kone sin datter med mann og barn blir helt villt! Hvordan i all verden kan du få det til å bli det samme?

En utvekslingsstudent skal regnes som vertsfamiliens barn og skal inviteres på lik linje med vertsfamiliens andre barn. Enkelt og greit.

Uansett TS. Jeg håper dere får en hyggelig dag og at konfirmasjonen til din datter blir minnerik. Hva jeg mener om saken er ganske klart, men det betyr ikke at jeg ønsker at dere får en kjip dag. (ei heller at jeg synes du er ond eller noe slikt. Bare litt ubetenksom)

[Gjest Trulselinemor]

Jeg må si at jeg forstår trådstarter. Jeg hadde gjort det samme selv.

[Usikker]

Jeg ville synes det var en selvfølge å invitere en utvekslingsstudent som bodde hos en familie - hvis resten av familien ble bedt. 

Hvis det er flere "barn" som ikke blir bedt - ville jeg kanskje droppet ham - men ellers synes jeg faktisk det er smålig ikke å inkludere ham.

En utvekslingsstudent som bor i en familie - er faktisk å regne som et familiemedlem - etter mitt syn.

←

Enig. Vi hadde en utvekslingsstudent boende i ett års tid - og han var selvfølgelig med på alle familiebegivenheter. Det er liksom "en del av kaka" det - å være med i familiesammenhenger.

Kaller det ikke "smålig" å ikke invitere vedkommende, men ubetenksomt og dumt.

Lykke til

[Meaty]

jeg syns i utgangspunktet at det eneste rette var å invitere ham også . Men om det er slik at dere har blitt nødt til å eksludere familie pga trang om plass og trang økonomi, forstår jeg at det føles feil å invitere en "fremmed."

←

Dette er jeg helt enig i. Pluss at jeg synes det var frekt gjort av mora å ta som en selvfølge at gutten skulle bli med selv om han ikke var invitert. Av og til kan man jo bli litt overrumplet, og sier noe man angrer på når man så får tenkt seg om. Det er vel lov å gjøre feil, og siden gutten ikke visste noe om denne "snuoperasjonen" så kan det vel ikke ha gjort noe skade?

Også til Aline!

[Gjest Gjest]

Vel, som du selv skriver,  du har hverken vært utvekslingsstudent eller hatt en boende hos deg. Noe sier meg at du i det hele tatt har hatt svært lite med det å gjøre. Det som har svart i denne tråden har personlig erfaringer rundt dette, og at samtlige har sagt det samme burde si deg noe.

Jeg har vært på utveksling og kjenner mange som også har vært det. Jeg kjenner også norske familier som har hatt utvekslingsstudenter boende hos seg. Denne diskusjonen har fått meg til å høre med flere av dem hvordan de har opplevd store familiebegivenheter. Og vet du hva - det er faktisk helt normalt at utvekslingsstudenten deltar på alt som resten av familien er med på. (så klart, er bare de voksne invitert f.eks. så blir studenten hjemme på lik linje med resten av barna).

Da jeg selv var på utveksling var det en selvfølge at jeg var med på alt. Det var naturlig både for meg og for familien. Da mormoren døde og skulle begraves spurte de meg om jeg ville være med og sa at de gjerne ville det hvis jeg var komfortabel med det (noe jeg var), mens i alle de andre sammenhenger ble jeg knapt nok spurt - det var en selvfølge at jeg på lik linje med de andre barna var med.

Det er kanskje vanskelig å forstå for folk som ikke har opplevd det, men det er utrolig hvor nære bånd en kan få til vertsfamilien sin. En er ung, jeg var 16 da jeg reiste alene til USA, kjenner ingen og alt er nytt. At en blir godt tatt imot av familien er helt avgjørende for at oppholdet skal bli vellykket. Og når en bor et helt år hjemme hos noen så er man ikke en gjest, en blir en naturlig del av familien. Jeg følte meg hvertfall 100% som en av familien jeg bodde hos og det føltes ikke rart i det hele tatt at jeg skulle være med på alt som skjedde. Nå, snart 10 år etter, har jeg forstatt god kontakt med både familien jeg bodde hos og "storfamilien" rundt (besteforeldre + ett par onkler og tanter)

←

Jeg kjenner flere som har vært på utveksling, venner, broren min som bodde hos en familie i England et år, flere av slektningene mine har bodd hos vertsfamilier i USA og hatt folk boende hos seg, og jada, jeg vet at mange knytter nære bånd, fortsetter å holde kontakten osv, men jeg vet også at ikke alle er med på absolutt alt, i hvert fall ikke ALLE familiebegivenheter, eller at å bo hos en vertsfamilie er akkurat som å bo hjemme hos sin egen familie (hos vertsfamilien til broren min var det f eks ok å bedrive krypskyting og røyke hasj). Jeg har også bodd lenge utenlands og vet hvor fint det er å bli invitert med av kolleger og andre selv om de ikke kjenner en så godt - og i utlandet opplevde jeg både å bli invitert hjem til nesten fremmede folk i helt andre aldersgrupper enn meg til utrolig hyggelige selskaper, OG å bli "avinvitert" fra en bursdag pga en reservert og noe sær søster av min kollega, UTEN at jeg har gjort meg opp sterke meninger om dennes mulige smålighet i ettertid. Så kanskje jeg ikke er så uvitende som du tror.

Men å forvente at man i løpet av et slikt opphold skal være med i ALT som skjer i resten av vertsfamiliens slekt synes jeg er absurd - da må man jo som vertsforelder nesten "skrive kontrakt" med resten av familien sin før man sier ja til å påta seg en slik oppgave. I min famile er det mange som er gjestfri, mens andre er mer reserverte - sånn sett måtte jeg vel lagt DET til grunn om jeg vurderte å bli vertsforelder selv, at noen kanskje ikke ville følt det bekvemt om jeg tok med en fremmed i onkel-begravelser o.l (noe enhver utvekslingsstudent selvsagt gjerne vil )... Greit å være forberedt. Jeg visste ikke at folk følte seg tilsidesatt om de ikke fikk gå i fremmede menneskers begravelser.

Anyway, det er jo relevant for saken her, synes jeg. At trådstarter ikke står ansvarlig for foreldrenes "vertsbarn".

En annen ting er at det selvsagt er en bonus de gangene det skjer at man blir 100% integrert, jeg sier ikke noe annet enn det. Jeg regner også med at det ofte er slik, fordi de fleste som vil være vertsforeldre sikkert er åpne og sosiale folk. Men resten av familien deres trenger jo ikke være slik? De må vel få leve som de vil uten at de skal halshogges??

Jeg er ellers enig i at det er fint - en dyd, faktisk - å være inkluderende, selv om jeg ikke er et spesielt sosialt vesen selv. Det er fint å invitere mange folk i begivenheter man vil feire, men personlig ville jeg ikke nødvendigvis satt en utvekslingsstudent (som jeg hadde møtt noen få ganger, IKKE bodde sammen med) foran f eks egne halvsøsken, fettere eller andre biologiske slektinger, med mindre jeg hadde mer kontakt med førstnevnte enn de andre - og noen ganger må mav velge bort noen av forskjellige hensyn.

Jeg er enig i (det tror jeg jeg skrev også) at jeg synes saken er håndtert dårlig i trådstarters familie, og jeg kan ikke se at vi hadde lagd noe stor familiekrangel ut av det om vi hadde kommet i en liknende situasjon selv, vi hadde tatt med utvekslingsstudenten såframt det var praktisk mulig.

[Gjest gjest1]

Så kanskje jeg ikke er så uvitende som du tror.

Ok. Du har tydeligvis større innsikt i problemstillingen enn jeg oppfattet fra ditt tidligere innlegg.

Jeg visste ikke at folk følte seg tilsidesatt om de ikke fikk gå i fremmede menneskers begravelser.

Hva har begravelse med saken å gjøre? Vi snakker da vel om en konfirmasjon her, gjør vi ikke det? (nå nevnte jeg bl.a. begravelse som en av tingene jeg deltok i i løpet av mitt utvekslingsår, men ellers har vel ikke det vært nevnt i tråden?)

Anyway, det er jo relevant for saken her, synes jeg. At trådstarter ikke står ansvarlig for foreldrenes "vertsbarn".

Jada, det er klart. Jeg skjønner også at resten av familien ikke er forpliktet til noe som helst bare fordi ens forelder eller en annen slektning velger å ha en utvekslingsstudent boende hos seg. Jeg har forståelse for det, men jeg har store problemer når enkeltpersoner blir holdt utenfor et fellesskap, uansett hvilken setting det gjelder. Det er aldri kjekt å være den som blir eksludert, om det så er i familie-, venne-, skole eller jobbsammenheng. Og stort sett koster det fellesskapet mindre å inkludere personen enn hva h*n mister ved å bli holdt utenfor. 

Det er fint å invitere mange folk i begivenheter man vil feire, men personlig ville jeg ikke nødvendigvis satt en utvekslingsstudent (som jeg hadde møtt noen få ganger, IKKE bodde sammen med) foran f eks egne halvsøsken, fettere eller andre biologiske slektinger, med mindre jeg hadde mer kontakt med førstnevnte enn de andre - og noen ganger må mav velge bort noen av forskjellige hensyn.

Helt enig. Og det er det så vidt jeg har fått med meg full enighet om i tråden også. Hvis det er flere andre i familien som heller ikke blir invitert er det ikke så gale å utelate studenten, da kan det i mange sammenhenger være det mest riktige å gjøre. Men når han er den ENESTE som ikke blir invitert så blir det etter min mening galt.

←