Gjest i konfirmasjon

[aline]

  Alle mennesker går i forsvar når de blir angrepet..

←

men det er vel ingen andre en trådstarter som har blitt angrepet her, så det burde jo vært henne da som mente noe om alle andre som fungerer annerledes en hun selv gjør.

hun gjør jo ikke det, i motsetning til flere andre.

[Gjest Gjest]

Jeg ville ha ringt min mor opp igjen og invitert denne utvekslingsstudenten (etter en samtale med mann og konfirmant hvor jeg påpekte vår smålighet) .

Leser ikke igjennom alle svarene her dette er bare hva jeg ville gjort.

Mayamor ikke innlogget

[Gjest Gjest]

Da jeg skulle konfimeres var det JEG som fikk bestemme gjestelista.  Jeg mener at det er konfirmanten som må få bestemme, for det er h*s dag, ikke foreldrene eller besteforeldrene..

Det var flere som min mamma ville ha med på konfirmasjonen, som jeg sa nei til.  Jeg hadde ikke noe forhold til disse personene, knapt sett dem og hørt om dem..

←

Dette synes jeg høres rart ut.

Hvis du ikke hadde likt den ene fadderen din så hadde ikke han/hun blitt invitert??

Konfirmasjon er ikke det samme som bursdag.

[Gjest Piper]

det er heller ikke sikkert at alle har like god kjennskap til hvordan dette med utvekslingsstudenter fungerer.

jg har ikke det, hadde faren min, som bor langt borte, fått en utvekslingsstudent boende hos seg, som jeg hadde truffet en gang eller to og ikke hatt noe forhold til ellers da vi bor så langt fra hverandre at det igrunnen var faren min=vertskjernefamilien som hadde forholdet til denne, så hadde jeg helt garantert ikke følt at denne studenten var mitt søsken.

skulle jeg gifte meg, så hadde jeg nok ikke invitert vedkommende, på lik linje som at jeg nok ikke hadde invitert stesøsknene mine. både kona til faren min og mannen til moren min har barn fra før.

disse er jo også å regne som familie, men likevel ikke så nært at jeg ville sett på det som naturlig å be dem til bryllup eller slikt.

på lik linje med at de heller ikke har bedt meg når de har giftet seg.

ja de er familie, nei de er ikke dermed en naturlig del av enhver familiegreie.

på den annen side, bor foreldrene såpass langt unna at man ikke har kontakt ofte, blir da denne unge studenten (er de gjerne i tenåra?) alene hjemme langt der borte? DA blir det igjen en annen sak. DA kunne jeg nok sett det som mer sannsynelig at vedkommende ble bedt.

men det at en utvekslingsstudent blir sett på som familie, tilsier faktisk ikke alltid at man blir bedt i alle feiringer.

jeg ble ikke bedt i konfirmasjon selv om moren min ble bedt, det var familie, men ikke absolutt hele familien ble bedt.

og jeg er faktisk totalt uenig i at man automatisk totalt mangler empati og at man igrunnen er både ond og ikke varmhjertet, kun utifra at man ikke ber en utvekslingsstudent i en konfirmasjon!

jeg synes faktisk også at moren som bare ga beskjed om at vedkommende ble med, var langt utenfor normal høflighet, uansett hvor mye mer varmhjertet dere alle mener HUN er!

hadde noen kommet rett før ett slikt selskap og "bare tatt med en til", så hadde jeg nok steilet. ikke fordi det nødvendigvis hadde vært noen katastrofe om det kom en til, men det er gjerne LITT planlegging og greier som har vært gjort i forkant. dette kunne vært bragt på bane i god tid, slik at man fikk pratet igjennom det og fått frem sine sider begge to.

synes det har kommet ufattelig mye meninger som i hovedsak kun fokuserer på hjertevarme og empati. men dere har tydeligvis ikke empati i forhold til andre en utvekslingsstudenten her.

empati er evnene til å sette seg inn i andres situasjon!

de færreste her har vel egentlig forsøkt å virkelig sette seg inn i trådstarters situasjon, fra hennes ståsted?

kan dere da påstå at dere er så skrekkelig mye mer empatiske? når dere ikke gjør det dere krever hun må?

og som gjest over her spør: når noen i en slekt/familie tar inn en utvekslingsstudent, må alle andre i familien, både de som bor nært og kommer til å ha noe med denne studenten å gjøre + de som bor fjernt og neppe kommer til å ha noe med vedkommende å gjøre, se på dette mennesket som familie?

er man umenneskelig om man ikke gjør det? når man bor så fjernt at man kanskje ses en gang i livet? skal man likvel se på vedkommende som en bror eller søster man nesten aldri har møtt?

jeg har som sagt liten eller ingen forhold til dette med utvekslingsstudenter, kanskje jeg ville skjønt hvor heslig trådstarter er dersom jeg hadde hatt det. men jeg vet ihvertfall at det ikke er alltid alle føles like nære selv om de er endel av familien til familien. som f.eks stesøsken etc.

←

Så fordi vi anser det som en enkel løsning å la utveklingseleven være med, så har vi ikke empati for trådstarter? Så empati skal gå på at vi alltid skal forstå andre, og helst aldri være uenig for da er vi ikke empatiske? Da må vi for all del slutte å diskutere her inne, for vi vil jo aldri være empatiske i følge deg. Vi må rett og slett ha full forståelse for alt og alle, og bør derfor ikke si noe mer.

Om man selv ikke føler seg som søsken til utveklingseleven, så føler nok moren i dette tilfelle seg som en ekstra mor for denne gutten. Og burde ikke det være nok til å inkludere han i familien? Eller skal man bare inkludere han i familien når det passer de best, og helst ikke på store dager for da skal han ekskluderes?

For min del må folk få gjøre som de vil, men jeg står fortsatt for alt jeg har skrevet i denne tråden. Det kunne aldri falt meg inn å ekskludere en person på den måten, selv om jeg selv ikke kjente personen så veldig godt. Jeg hadde da benyttet muligheten til å få blitt bedre kjent med han, for de bor jo tross alt ikke så nært hverandre.

jeg ble ikke bedt i konfirmasjon selv om moren min ble bedt, det var familie, men ikke absolutt hele familien ble bedt.

Nå er det da stor forskjell på det, og på denne konfirmasjonen der familien er invitert. Eller var det slik at du var den eneste som ikke ble invitert, mens resten av dine søsken ble invitert?

når noen i en slekt/familie tar inn en utvekslingsstudent, må alle andre i familien, både de som bor nært og kommer til å ha noe med denne studenten å gjøre + de som bor fjernt og neppe kommer til å ha noe med vedkommende å gjøre, se på dette mennesket som familie?

Ja, det ville jeg ha gjort, og den personen ville blitt invitert om for eksempel resten av den familien ble invitert. Men nå kjenner jeg godt til dette med utveklingselever, for jeg har en venninne som har vært det selv og som har hatt elever boende i familien. Derfor har jeg full forståelse av hva det går i, og de har alle blitt regnet med som nær familie. Selv i bryllup til søskenbarn, konfirmasjoner ut i slekten osv. Det er nærmest som en selvfølgelighet, og det har aldri vært snakk om noe annet.

Det blir jo som om familien tar inn et fosterbarn, men ekskluderer ikke det barnet bare fordi man ikke har blodsbånd.

Men igjen er dette mine meninger, og jeg klarer ikke helt å forstå at noen kan såre noen på en slik måte. For jeg vil tro at utveklingseleven vil bli såret, og spesielt siden det først ble sagt ja for så å si nei rett etterpå. Om moren gjorde det rette er en helt annen side av saken, men hun har vel bare regnet med at han skulle være med siden han er en del av familien. Om det er så gale, kan vel også diskuteres.

[aline]

min tolkning av ordet empati er ikke noe jeg finner opp Piper, det er betydningen av ordet!

"Bokmålsordboka

TILSLAGSORD ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)

empati empati' -en (fra eng., av gr empatheia 'lidelse') (evne til) innlevelse i et annet menneskes situasjon el. tankeliv"

ergo, evner dere ikke å se også ts situasjon el tankeliv, så er det like mangel på empati som det ts evt ikke har empati for utvekslingsstudent.

og man kan fint diskutere og være uenige selv om man er empatiske, men jeg synes de som roper høyest om at ts ikke har empati (og jeg har ikke nevnt deg ved navn, så om du føler deg truffet så er det din oppfattelse) selv ikke nødvendigvis har så mye mer.

at du og andre ville sett på en utvekslingsstudent som familie uansett, er flott!

men det at andre opplever sin situasjon annerledes en hva dere mener er rett, betyr faktisk ikke at vedkommende er værre som menneske en dere. bare annerledes.

derfor reagerer jeg på mange av svarene som har kommet.

og, som sagt, jeg har ikke noe forhold til utvekslingsstudenter, men prøver å sette meg inn i situasjonen. og andre som er kommet inn i min familie som feks stesøsken, er ikke nødvendigvis heller automatisk med i alle selskaper for min del. og jeg anser meg altså ikke for å være uten empati, kaldhjertet eller ond av den grunn.

[Gjest Chrizzy]

men det er vel ingen andre en trådstarter som har blitt angrepet her, så det burde jo vært henne da som mente noe om alle andre som fungerer annerledes en hun selv gjør.

hun gjør jo ikke det, i motsetning til flere andre.

←

Mener bare at om noen synes det TS gjør er galt så kommer de ingen vei med å angripe henne. Om man vil nå noen så må man først og fremst sette seg inn i deres sted, for så å komme med konstruktive forslag/løsninger. Det hjelper ikke å angripe. Den som spør er veldig sårbar, angriper du så stopper kommunikasjonen...

[aline]

Mener bare at om noen synes det TS gjør er galt så kommer de ingen vei med å angripe henne. Om man vil nå noen så må man først og fremst sette seg inn i deres sted, for så å komme med konstruktive forslag/løsninger. Det hjelper ikke  å angripe. Den som spør er veldig sårbar, angriper du så stopper kommunikasjonen...

←

det er jeg helt enig i, og det er det empati betyr slik jeg forstår det.

altså at man til tross for uenighet prøver å sette seg inn i den andres situasjon for så å diskutere utifra det.

altså, man kan være uenig i hvordan en person gjør ting, men for å oppnå noe konstruktivt så kommer man lengst med å først prøve å sette seg i den andres sted, prøve å se det fra den kanten først=vise empati.

så kan man deretter diskutere seg frem til løsning.

dette mener jeg burde gjelde både i ts situasjon og i forhold til mange av de som har svart her.

[Gjest Piper]

det er jeg helt enig i, og det er det empati betyr slik jeg forstår det.

altså at man til tross for uenighet prøver å sette seg inn i den andres situasjon for så å diskutere utifra det.

altså, man kan være uenig i hvordan en person gjør ting, men for å oppnå noe konstruktivt så kommer man lengst med å først prøve å sette seg i den andres sted, prøve å se det fra den kanten først=vise empati.

så kan man deretter diskutere seg frem til løsning.

dette mener jeg burde gjelde både i ts situasjon og i forhold til mange av de som har svart her.

←

Det har jo kommet forslag til hva som kunne blitt gjort, som for eksempel at man satt litt tettere for å gi han plass, moren kunne betale for han sånn at de ikke skulle merke noe økonomisk, men TS hadde jo allerede bestemt seg. Så egentlig var det ikke noe å diskutere i det hele tatt, for de ville ikke ha gutten der.

[aline]

ja, og jeg har da ikke kritisert de svarene har jeg vel?

men så lenge det ikke er svar ts føler passer i sin situasjon, så er hun følelseskald, DET er det jeg reagerer på.

at noen/mange synes det fiiiiint går an å presse inn en til, tilsier jo ikke det samme som at alle synes det går greit uansett situasjonen.

[snøfnugg]

Trådstarter ; Hva synes dere?

Er jeg smålig? Kan jeg "reparere" dette på noe vis? Burde jeg ha gjort noe annerledes?

Ja du er smålig. Du har fått mange svar på hvordan å kunne ha gjort dette annerledes-men du vil ikke gjøre det annerledes. Da kan du heller ikke "reparere" dette på noe vis.

Hva jeg synes? Du gjør det du synes er best,for det har du jo bestemt deg for allerede. Det blir sikkert en fin dag.

[Gjest Piper]

min tolkning av ordet empati er ikke noe jeg finner opp Piper, det er betydningen av ordet!

"Bokmålsordboka

TILSLAGSORD ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)

empati empati' -en (fra eng., av gr empatheia 'lidelse') (evne til) innlevelse i et annet menneskes situasjon el. tankeliv"

ergo, evner dere ikke å se også ts situasjon el tankeliv, så er det like mangel på empati som det ts evt ikke har empati for utvekslingsstudent.

og man kan fint diskutere og være uenige selv om man er empatiske, men jeg synes de som roper høyest om at ts ikke har empati (og jeg har ikke nevnt deg ved navn, så om du føler deg truffet så er det din oppfattelse) selv ikke nødvendigvis har så mye mer.

Må jeg føle meg truffet, fordi jeg svarte som jeg gjorde?

at du  og andre ville sett på en utvekslingsstudent som familie uansett, er flott!

men det at andre opplever sin situasjon annerledes en hva dere mener er rett, betyr faktisk ikke at vedkommende er værre som menneske en dere. bare annerledes.

derfor reagerer jeg på mange av svarene som har kommet.

Det er mange måter å være annerledes på, men det er ikke dermed sagt at det alltid er noe bra. Hvem som er bedre eller verre mennesker, kan egentlig bli en stor diskusjon som jeg velger å ikke gå inn på her.

og, som sagt, jeg har ikke noe forhold til utvekslingsstudenter, men prøver å sette meg inn i situasjonen. og andre som er kommet inn i min familie som feks stesøsken, er ikke nødvendigvis heller automatisk med i alle selskaper for min del. og jeg anser meg altså ikke for å være uten empati, kaldhjertet eller ond av den grunn.

←

Det blir jo igjen din mening da, for man kan jo egentlig diskutere opp og ned i mente hva som egentlig er et godt menneske. Vi kan nok alle være egoister, kaldhjertet og ond i andres øyne, for det er nok utrolig vanskelig å bare være god.

Endret 2. juni 2006 av Piper

[Siadatra]

Jeg vil gjerne komme med en annen vinkling som kanskje får ts til å skjønne hvorfor hun får så mye "pepper". Det er mange her som reagerer (noe jeg også gjør) som selv har vært utvekslingsstudent. Vi vet hvor viktig det er å føle seg velkommen.

Kjære trådstarter

Hvordan ville du som mor opplevd det dersom din datter bestemte seg for å bli utvekslingsstudent, reiste langt vekk fra deg til en familie som ikke inkluderte henne i viktige familiebegivenheter?

(ja, dere er faktisk en del av familien til utvekslingsstudenten som bor hos dine foreldre)

[aline]

ja piper, det vil alltid være min og din mening, og de vil i mange tilfeller være forskjellige.

det vil ikke dermed si at jeg kaller deg følelseskald, ond eller en som mangler empati.

[aline]

Jeg vil gjerne komme med en annen vinkling som kanskje får ts til å skjønne hvorfor hun får så mye "pepper". Det er mange her som reagerer (noe jeg også gjør) som selv har vært utvekslingsstudent. Vi vet hvor viktig det er å føle seg velkommen.

Kjære trådstarter

Hvordan ville du som mor opplevd det dersom din datter bestemte seg for å bli utvekslingsstudent, reiste langt vekk fra deg til en familie som ikke inkluderte henne i viktige familiebegivenheter?

(ja, dere er faktisk en del av familien til utvekslingsstudenten som bor hos dine foreldre)

←

men etter hva jeg har skjønt, så har denne utvekslingsstudenten vært her ett års tid allerede, og det har ikke kommet frem noe sted her som jeg kan se, at vedkommende har følt seg eksludert fra familien eller lidd under en vanskelig familie i det året vedkommende har vært her.

bortsett fra at det ikke har vært den største kontakten med de som altså bor langt unna og som nå ber vertsforeldrene hans i konfirmasjon.

...

hadde det vært i starten av oppholdet, slik at vedkommende foreløpig ikke kjente noen andre, er personen under atten, eller andre slike omstendigheter, ville jeg også tatt det som en selvfølge at han ble med. da det rett og slett ikke hadde passet seg at vedkommende satt alene en helg i ett ukjent hus i ett ukjent land og han var såpass ung at det ikke var naturlig at han var alene en helg.

men vet vi så mye om situasjonen rundt denne guttens liv der han bor med vertsforeldrene sine? det er mulig jeg ikke har lest nøye nok og at dette er beskrevet. da beklager jeg.

men om det ikke er beskrevet, dersom ts ikke har sagt noe om alder, trygghet i landet, trygghet til hjemmet, trygghet til venner i området etc. om personen har vært alene hjemme en helg eller fler i løpet av det året han til nå har bodd her etc, så vet vi faktisk ikke hele historien. og ihvertfall ikke nok til å dømme ts automatisk til å være uten empati, uten hjertevarme og ond og slem. slik jeg oppfatter at noen har ment hun er.

←

[Gjest Gjest]

Konfirmasjon er ikke det samme som bursdag.

Det er derfor jeg synes at en utvekslingsstudent ikke har noe der å gjøre. Spørs jo hva slags forhold denne personen har til konfirmanten og den næreste familien dens, men hvis det ikke er veldig, veldig godt, så har ikke studenten noe i konfen å gjøre. Jeg hadde tatt det som en selvfølge at jeg ikke skulle bli med på noe sånt, hvis jeg var hos en "fremmed" familie.

Jeg synes det er greit at du først ikke hadde tenkt å invitere henne. Men da mora di kontaktet deg og du ombestemte deg, burde du vært helt sikker!

Å si at studenten ikke kan være med allikevel er helt horribelt...! Ubegripelig at du ikke heller prøvde å snakke fornuft med konfirmanten som ikke ville ha studenten i selskapet. Makan...!

[Gjest Gjest]

"men vet vi så mye om situasjonen rundt denne guttens liv der han bor med vertsforeldrene sine?"

Jeg har ikke lest noe om det nei.. Skulle da tro at han kunne finne på noe annet de timene selskapet står på?

Men det er igjen denne ombestemmingen jeg synes er så ille.

[aline]

"men vet vi så mye om situasjonen rundt denne guttens liv der han bor med vertsforeldrene sine?"

Jeg har ikke lest noe om det nei.. Skulle da tro at han kunne finne på noe annet de timene selskapet står på?

Men det er igjen denne ombestemmingen jeg synes er så ille.

←

nå bor de vel såpass langt ifra hverandre at det blir mer en noen timer han må finne på noe annet, så sånn sett skjønner jeg jo at det kan være dumt. men det spørs jo igjen på situasjonen. (som jeg ikke kan se at vi vet veldig mye om)

og ja, jeg er helt enig i at den ombestemmingen, DEN var veldig dum!

har man driti på draget og sagt ja, så kan det være sårt om det blir trukket tilbake.

at det bare var fem min etter, dersom utvekslingsstudenten har stått i nærheten slik at han fikk greie på at han skulle med.. også få nei.. det er sårt tror jeg på.

[Gjest]

Akkurat den saken om hun skulle ha inviterte denne utvekslingsstudenten eller ikke, er vel forsovit en helt annen sak enn det her.. Saken her er vel det at hun faktisk sa ja, når moren hennes spurte, for og så ringe tilbake og si nei..

Hadde hun sagt nei fra starten av og forklart at jdet ikke var plass eller råd, dessverre, så hadde det nok ikke blitt like ille som når hun da har sagt først ja, for så og si nei igjen..

[Gjest Gjest]

Hvis det er slik at det bare er dette "familiemedlemmet" som ikke er invitert så synes jeg det er trist. Og det at man ikke kjenner ham så godt er ikke noen god grunn etter min mening.

I min konfirmasjon så var det mange slektninger jeg knapt hadde hilst på før som kom, men det er vel fordi at i min familie så blir slike begivenheter også sett på som en familiesammenkomst der man samlest med familie og slektninger, og der man får en mulighet til å treffe de slektningene man vanligvis ikke ser så ofte.

Jeg tror ikke trådstarter er hverken ond eller uten empati, men jeg har inntrykk av at familien hennes er litt for reservert. En konfirmasjon trenger ikke å være en isolert greie der bare de aller nærmeste får komme, men folk er forskjellige og har forskjellige måter å gjøre ting på. Og det får man vel bare akseptere.

[Gjest Gjest]

synes det har kommet ufattelig mye meninger som i hovedsak kun fokuserer på hjertevarme og empati. men dere har tydeligvis ikke empati i forhold til andre en utvekslingsstudenten her.

empati er evnene til å sette seg inn i andres situasjon!

de færreste her har vel egentlig forsøkt å virkelig sette seg inn i trådstarters situasjon, fra hennes ståsted?

kan dere da påstå at dere er så skrekkelig mye mer empatiske? når dere ikke gjør det dere krever hun må?

←

Det å se tingene fra andres synsvinkel er ikke synonymt eller ensbetydende at man må være enig i det h*n har gjort. Ergo så kan det være mange av oss som klarer å sette oss inn i ts situasjon. Slik jeg ser det er det to hensyn/synsvinkler å ta: ts og utvekslingsstudentens. Og etter min bedømmelse - i denne saken - veier hensynet til utvekslingsstudenten og moren helt klart mye tyngre en ts ønsker. Sistnevnte har ikke etter mitt skjønn gitt en god grunn til hvorfor de ikke skal be ham eller enda verre: trekke tilbake en innbydelse.

Jeg tror grunnen til at så mange fikk vann på mølla har to årsaker. 1. At hensynet til gutten helt klart burde gå foran. 2. At ts ikke så ut som å ta til seg rådene eller forklaringene folk gav, men kom med videre bortforklarelser.

Det at såpass mange kritiserer, eller som andre mener "hiver seg på og hakker på trådstarter", behøver ikke å ha noe med mobbing å gjøre, men at mange har sterke følelser mot unødvendig eksludering. Tror dere ikke? Man kan forresten bare kalle det mobbing når mange eller noen gjentar kritikk til en person som er ubegrunnet og/eller irrelevant.

Jeg har deltatt i mange andre tråder som handler om hvem man bør invitere eller ei. Jeg har til og med rådet noen å la være å invitere far, mor, barn eller søsken. Men hver sak må vurderes for seg selv. Det kan ikke være slik at jeg må enten mene at man alltid skal be alle, eller at man aldri skal be noen. Verden er ikke svart - hvit.