Jeg har ingen venner

[honey21]

Håper dett er riktig kategori å skrive dette på...

Jeg har faktisk ingen venner og jeg føler meg skikkelig ensom. Den eneste vennen jeg har er kjæresten, som også er min beste venn. Vi deler alt med hverandre (vel, nesten alt) og vi vet alt om hverandre. Akkurat nå er kjæresten med familien i utlandet og besøker noen slektninger. Jeg kunne ikke være med pga. sommerjobb og derfor sitter jeg alene hjemme da... Han skal være borte i to uker fremover og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre i mellomtiden Det er utrolig ensomt å bare sitte hjemme alene etter jobb når man ikke har venner å være sammen med.

Jeg vet ikke hva problemet mitt er siden jeg ikke klarer å skaffe meg noen venner! Jeg er student og møter folk hver dag, men jeg føler meg liksom litt annerledes enn alle andre og har aldri noe å snakke med folk om. Frem til jeg var 18 år bodde jeg mesteparten av tiden i utlandet og der hadde jeg ikke noe problem med å få venner, men her i Norge så føler jeg meg så annerledes mht. humor, væremåte, klesstil osv. Jeg er en "normal" jente så problemet ligger ikke at folk synes jeg er rar, så det er heller noe annet

Noen tips eller råd? Noen som har opplevd det samme?

[Amalie_85]

Tips og råd har jeg vel ikke.

Men jeg føler med deg.

Jeg har det på samme måte. Jeg har bare kjæresten min som jeg elsker over alt på jord. Men jeg har ingen venner. Jeg hadde mange før, men noen flyttet til oslo og sånt. Mens min beste venninne har valgt et liv jeg ikke kan følge.

Det er skikkelig ensomt. Det er helt forferdelig. Vet ikke hva jeg skal bedrive tiden min med når jeg ikke er sammen med kjæresten min. Så føler jeg at jeg blir litt sjalu når kjæresten skal gjøre andre ting enn å være sammen med meg. Men han må jo få gjøre sine ting han og.

Så føler veldig med deg, og jeg vet heller ikke hva jeg skal gjøre med det

[honey21]

Å det er som om du ser inn i hjernen min Jeg vet heller ikke hva jeg skal bruke tiden til når kjæresten er borte. Når han går ut med venner kan jeg bli skikkelig sjalu. Hvis han går på kino med vennene sine føler jeg meg utestengt og ensom, selv om jeg selvsagt vet at kjæresten min kan få gjøre hva han vil med vennene sine (altså, alt untatt å treffe jenter da;)). Huff, hva i all verden skal jeg finne på i helgen, gå rundt i byen alene kanskje

[Gjest Gjest1]

Å det er som om du ser inn i hjernen min  Jeg vet heller ikke hva jeg skal bruke tiden til når kjæresten er borte. Når han går ut med venner kan jeg bli skikkelig sjalu. Hvis han går på kino med vennene sine føler jeg meg utestengt og ensom, selv om jeg selvsagt vet at kjæresten min kan få gjøre hva han vil med vennene sine (altså, alt untatt å treffe jenter da;)). Huff, hva i all verden skal jeg finne på i helgen, gå rundt i byen alene kanskje 

←

Det er ikke lett å skaffe seg nye venner alltid. Men hva om du har som mål å skaffe deg en venn i helgen? Er det ikke noe du kan gå på, en konsert, en utstilling eller noe annet?

Hva med å melde seg på et kurs eller en annen plass der du har noen til felles med noen andre?

[Gjest gjest 0]

Hva med å gjennoppta kontakten med gamle venner? Hvis noen av disse bor her i Norge da... Husk at det tar tid å bygge opp et vennskap, men start med forsiktig kontakt (foreslå å gå på kafe en dag og skravle om gamle dager f.eks). Så kan du jo sende en melding noen dager senere og fortelle hvor hyggelig det var, og si at du gjerne vil gjenta det.

Ellers så er det mange som finner venner på internett. Det er mange av oss her inne som har møttes i real life og blitt gode venner.

Og det er alltid lurt å ta initiativ til å bli kjent med folk! Snakk med folk på skole, kurs, jobb og fester og bli med på sosiale happenings som arrangeres! Da blir du garanter kjent med noen!

[SW20]

Flere enn deg som har det sånn, honey21! Tips fra min side er å være der det er andre mennesker - du får ikke venner ved å sitte alene hjemme. Prøv en ny ting! Ta et kurs,bli med i en forening, engasjer deg i noe, selv om det ikke virker som det er helt "deg". Du kan bli overrasket over hvem du blir kjent med og hva du lærer om deg selv der Og det viktigste - ha et åpent sinn. Tør å si en dum kommentar til en ukjent sidemann på kurset/i klubben. Lytt mye når noen prater til deg, så får du venner på null komma niks Og husk at det finnes SINNSYKT mange som har det som deg!

[Gjest Gjest]

Huff, kjenner meg igjen i dette. Er i tillegg arbeidsledig (pga angst/depresjoner), så jeg føler hele livet mitt sirkler rundt han og hans liv.

Slikt er ikke bra i lengden.

Pleier ikke si slikt i tilfelle det er de samme tingne som ligger til grunn hos andre som hos meg selv, men du virker egentlig som du er normal rent psykisk, så jeg tar litt hardere i enn jeg normalt gjør: Kom deg ut! Treff folk, gå på kino alene, meld deg som besøksvenn eller hva det nå heter i Røde Kors, bare du kommer deg UT!

Blir du sittende inne og råtne så ender du opp uten noen form for sosialt nettverk annet enn det som er direkte tilkoblet han, og det er ganske så risikabelt…

[Gjest gjest1]

Håper dett er riktig kategori å skrive dette på...

Jeg har faktisk ingen venner og jeg føler meg skikkelig ensom. Den eneste vennen jeg har er kjæresten, som også er min beste venn. Vi deler alt med hverandre (vel, nesten alt) og vi vet alt om hverandre. Akkurat nå er kjæresten med familien i utlandet og besøker noen slektninger. Jeg kunne ikke være med pga. sommerjobb og derfor sitter jeg alene hjemme da... Han skal være borte i to uker fremover og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre i mellomtiden  Det er utrolig ensomt å bare sitte hjemme alene etter jobb når man ikke har venner å være sammen med.

Jeg vet ikke hva problemet mitt er siden jeg ikke klarer å skaffe meg noen venner! Jeg er student og møter folk hver dag, men jeg føler meg liksom litt annerledes enn alle andre og har aldri noe å snakke med folk om. Frem til jeg var 18 år bodde jeg mesteparten av tiden i utlandet og der hadde jeg ikke noe problem med å få venner, men her i Norge så føler jeg meg så annerledes mht. humor, væremåte, klesstil osv. Jeg er en "normal" jente så problemet ligger ikke at folk synes jeg er rar, så det er heller noe annet 

Noen tips eller råd? Noen som har opplevd det samme?

←

En til deg

Jeg har det på samme måten. Jeg har nesten ingen venner lenger. Er ganske tragisk. Men jeg har luket ut mange. Jeg har også jobbet masse de to siste årene og ikke hatt så mye tid til å treffe venner og har nok mistet noen der.

Jeg er også misunnelig på kjæresten min til tider for han har sååå mange venner og er såvidt han rekker å være med de fleste, mens jeg er alene og har omtrent ingen å være med. Det er helt jævlig egentlig!

Jeg har selv meldt meg på masse kurs og div, men det er faktisk ikke så lett å bli kjent med noen der heller...

Jeg tror gutter har lettere for å beholde venner. Jenter forandrer seg, blir uvenner osv, men gutter gir som regel faen etter en krangel er over....

Jeg håper det ordner seg for deg

[Gjest gjest1]

Kan ikke dere her i tråden se om dere bor i nærheten av hverandre da? Kan jo være en begynnelse det?

Jeg har masse venner og er veldig takknemlig for det; men har møtt flere jenter her fra KG og fått nye venner i de

[Gjest Gjest]

Du er ikke alene om det....:

Jeg mista kontakt med veldi mange når jeg slutta på ungdomskolen. Ble liksom aldri kjent med noen på vidregående.

Jeg takler dårli å være sammen med folk jeg ikke synes jeg har noe til felles med. Er heller alene enn å være med folk jeg ikke helt føler meg vel med. Dermed ble jeg veldig asosial i en periode.

Vennene mine var veldig opptatt av drikking og festing. De og andre kjente spurte om jeg ville være med på forskjellige aktiviteter men jeg sa nei. Og da slutta de forståelig nok og spørre, etter en stund.

Veldi rart å tenke på hvordan livet mitt har blitt slik, for det er ikke mange åra siden jeg var ut og hadde det kjempegøy med mange folk i flere timer daglig...

Vanskelig å bli kjent med nye. Alle er jo opptatt med sine gamle venner, så det virker som bare jeg er intressert i nye.

Du er heldi som har kjæreste da! Kan du ikke bli kjent med hans venner?

Husker jeg møtte en mann for en stund siden. Jeg hilste på venna hans og han ville møte mine. Jeg bare sa at han sikkert kunne få møte de en dag, det var pinlig.

En persons venner kan si en del om folk. Jeg bryr meg litt om hvilken omgangskrets menn jeg møter vanker i. Men jeg har selv ingen venner. Lurer på om det er noe menn tenker over. Det er vel det?

[Hu i Svingen]

Har du ikke blitt venn med noen av kjærestens venner?

[Gjest Gjest]

Dette er ikke noe svar eller råd, vil bare fortelle dere om det............

Har i det siste fått en ny og veldig god venninde. Hun er i den samme situasjon som deg fordi hun har ingen venner. Hennes grunn er komplisert, det er faktisk fordi hun er for pen...........alle hun blir kjent med/venner med har menn som forelsker seg i henne. Dette er et stort problem....for vennindene føler jo at hun er en konkurrent. Vil gjerne ha synspunkter på dette..........

[razmatazz]

Dette er ikke noe svar eller råd, vil bare fortelle dere om det............

Har i det siste fått en ny og veldig god venninde. Hun er i den samme situasjon som deg fordi hun har ingen venner. Hennes grunn er komplisert, det er faktisk fordi hun er for pen...........alle hun blir kjent med/venner med har menn som forelsker seg i henne. Dette er et stort problem....for vennindene føler jo at hun er en konkurrent. Vil gjerne ha synspunkter på dette..........

←

??

Jeg skjønner ikke helt dette. For meg virker det litt rart. Kan skjønne at det kan skje en gang eller to, men at det skal skje hver gang? Høres ut som om hun enten "lar" det skje (vil ha oppmerksomhet fra menn?) eller at hun generelt finner seg sykelig sjalu venninner.

Det går da fint an å være venninne med en pen jente som tydelig signaliserer at hun ikke er interessert i venninnens mann! Men hvis hun flørter med mannen er saken en annen. Tror ikke noen er så pene at ALLE menn de møter blir hodestups forelsket i dem uten at det ligger noe mer bak.

Lagt til senere: Kan jo også hende hun sier dette fordi hun er redd for å si hvorfor hun ikke har venner og derfor bruker dette som en forklaring/unnskyldning.

Endret 2. juni 2006 av razmatazz

[Gjest mela]

Vet hvordan du har det. Er i samme situasjon, bare at jeg ikke har kjæreste heller så det blir veldig ensomt hele tiden..

Synes det blir så vanskelig å skulle bare gå ut å "finne seg venner".

Hvor bor du?

[Gjest MoLiza]

Kjenner meg så godt igjen i det mange av dere sier..

Har bare kjæresten som eneste venn og selv på jobb har jeg ikke venner.. Jeg får ikke til å ta kontakt med noen, men ingen tar kontakt med meg heller og jeg er ganske sikker på at det ikke er noe særlig rart med meg

Lurer på hva som er galt med meg iblant og selvtillitten blir ikke akkurat på topp!

Klem til alle som har det slik

[honey21]

Ååå takk for alle svarene!

Jeg tenkte å melde meg på et par kurs til høsten, kanskje jeg kan møte noen der? På sommerjobben jobber jeg sammen med flere andre unge mennesker, men de er noen år eldre enn med og er litt mer "voksne" enn meg, kan man si. Da er det jo også litt vanskelig å få spesiell kontakt med noen ettersom vi er på forskjellig nivå, hvis dere skjønner. Jeg er med i en studentforening på universitetet også, men også der er alle eldre enn meg. Jeg vet ikke om dere skjønner hva jeg mener, men noen ganger kan det være litt vanskelig å bli venn med noen som er noen år eldre enn seg selv... Og jeg føler også det blir litt "rart" hvis jeg plutselig skal prøve å bli kjent med vennene til kjæresten min

Nå som jeg tenker på det har jeg faktisk én venninne fra mange år tilbake da jeg bodde et par år i Norge... kanske jeg skal spørre om hun vil finne på noe. Men så er hun typen som liksom har tohundre venner og da er det ikke sikkert hun har tid til å møte meg da

[lillesky]

Jeg møtte min bestevenninne gjennom TREFF her på KG! Hun bor i nabobyen min. Ellers så har jeg møtt mange andre flotte folk her på KG.

Det var mye lettere før å få venner, når man gikk på skole, synes jeg...

[Gjest gjest1]

??

Jeg skjønner ikke helt dette. For meg virker det litt rart. Kan skjønne at det kan skje en gang eller to, men at det skal skje hver gang? Høres ut som om hun enten "lar" det skje (vil ha oppmerksomhet fra menn?) eller at hun generelt finner seg sykelig sjalu venninner.

Det går da fint an å være venninne med en pen jente som tydelig signaliserer at hun ikke er interessert i venninnens mann! Men hvis hun flørter med mannen er saken en annen. Tror ikke noen er så pene at ALLE menn de møter blir hodestups forelsket i dem uten at det ligger noe mer bak.

Lagt til senere: Kan jo også hende hun sier dette fordi hun er redd for å si hvorfor hun ikke har venner og derfor bruker dette som en forklaring/unnskyldning.

←

Jeg har også en venninne som er venninne med en som er vanvittig pen. Hun sliter veldig i forhold til andre jenter

[Gjest Gjest]

Og jeg føler også det blir litt "rart" hvis jeg plutselig skal prøve å bli kjent med vennene til kjæresten min

Where`s the sence in that..? Er vel vanlig å bli kjent med typens venner...

[Gjest Gjest]

Jeg har heller ingen venner, men jeg har ikke kjæreste heller.

Synes det er flaut at jeg ikke har noen venner, derfor er jeg nok mer tilbakeholden når jeg møter nye mennesker. Jeg vet at de tenker at jeg er litt sær siden jeg aldri har hatt noen venner (bortsett fra venner da jeg var et barn).

Jeg prøver å vende meg til tilværelse som enslig og alene, men innimellom får man sine bølgefaler. Det er lett å bli veldig selvsentrert når man bare er i sitt eget selskap..