Gjest Gjesta Skrevet 31. mai 2006 #1 Skrevet 31. mai 2006 (endret) Hei jenter. Jeg er sammen med en fyr som virkelig har temerament må jeg si. Jeg er helt uerfaren på dette området, da jeg aldri har kjent menn med sånn sinne Kjæresten min er vel preget av mange år i militæret og har tilegnet seg en tøff og hard måte å diskutere ting på. Ikke det at han ikke er snill, men jeg blir sjokkert over å se hvor sint han blir. Jeg må innrømme at jeg blir skremt noen ganger. Han har aldri gjort meg noe fysisk, bare blitt veldig , veldig engasjert og veldig sint i diskusjoner. Jeg er ekstremt var for dette, og synes ikke det er nødvendig å heve stemmen eller kaste ting i diskusjoner. Både jeg og han blir engasjerte i diskusjoner og har lett for å ta det som diskuteres som et personlig angrep. Jeg derimot hever ikke stemmen og har ikke sånn temperament, men jeg blir veldig sint jeg også, men jeg har et mere innadrettet sinne og kan være langsint. Jeg blir derfor helt satt ut i flere dager etter en diskusjon. Han er så snill ellers, men jeg føler at temeramentet hans ødelegger så mye. Jeg tør ikke å ta opp viktige ting lenger, for jeg orker ikke en ny diskusjon. Jeg har sikkert mye av skylden selv også, siden jeg tar ting som et personlig angrep, men dette er et problem. Jeg skulle ønske han var mere myk og ikke så eksplosiv hvis dere skjønner. Så hva med dere, har kjæresten deres temperament, eller er det dere som har det? Endret 31. mai 2006 av foxylady
Gjest Bøllefrøet Skrevet 31. mai 2006 #2 Skrevet 31. mai 2006 Høres ikke helt bra ut sånn som du har det.. Jeg var sammen med en fyr som minner om sånn du beskriver kjæresten din, og jeg må innrømme at jeg var redd for han når vi kranglet. Det forholdet jeg er i nå har vart i ca 1 1/2 år, og jeg har kun sett han litt sint én gang (ganske irriterende til tider det også, med en mann som bare sitter der uten å si noe). Er jeg som tar meg av kranglingen her ja
mallina Skrevet 31. mai 2006 #3 Skrevet 31. mai 2006 Kanksje han føler at han får synet sitt igjennom med å bli så sint? At du da skal bøye deg? At du ikke våger å ta opp viktige saker lenger er jo ikke bra, kanskje du bare må vise at du ikke liker sinnet hans? Være saklig og si at det vil du ikke ha noe av, og hvis han fortsetter, så kan du gå? Jeg vet at det ikke er så bra å bare gå ifra diskusjoner, men av og til så trengs det. Mannen min kan også bli irritert, og en sjelden gang sint, hvis han er på nippet til å bli veldig sint, så sier han ifra og da forlater han rommet. Det er ikke fordi at han er redd for at han skal gjøre meg noe fysisk, men heller for at han skal såre meg psykisk og gjøre meg redd. Dette er veldig sjeldent, men det har skjedd noen ganger. Og jeg er glad for at han takler sinnet sitt på denne måten.
Arkana Skrevet 31. mai 2006 #4 Skrevet 31. mai 2006 Nei, samboeren min har ikke temperament. Han er tålmodigheten selv og hisser seg aldri opp, kan ikke huske sist han ble sint. Jeg er nok litt motsatt, og har en del temperament (men så er jeg halvt fransk da ). Jeg kan fort bli irritert og småsint (men jeg eksploderer ikke da), men jeg er heldigvis aldri langsint og det går over etter noen minutter. Synes samboeren min har et veldig behagelig vesen og liker at han er så rolig. Kanskje mannen din har litt vanskelig for å skille jobb og privatliv, jeg er sikker på at temperamentet hans har kommet godt med i militæret, men det er kanskje litt vanskelig å legge av seg hjemme? Han er kanskje ikke klar over det selv engang, og hvis du tar det opp med ham vil han sikkert begynne å tenke seg litt om før han eksploderer.
Nabodama Skrevet 1. juni 2006 #5 Skrevet 1. juni 2006 Mannen min har også mange år i forsvaret bak seg, så jeg kan ihvertfall fortelle deg at de ikke "tilegner" seg slik oppførsel der. Det er nok sånn kjæresten din er i utgangspunktet. Mannen min er tålmodig og snill, og når han en sjelden gang blir sint, holder han det på et saklig nivå. Blir han VELDIG sint, trekker han seg tilbake for å tenke litt og roe seg.
Gjest Varg-Menja Skrevet 1. juni 2006 #6 Skrevet 1. juni 2006 Min kjæreste har temperament, og det har jeg også, så her i huset hever vi stemmen begge to. Min grense går når han begynner å bli fysisk og kaste og ødelgge ting. Dette hendte før, men han har greid å beherske sseg ang det pga meg. Tror dere bør snakke sammen om hvordan dere begge føler det når han hever stemmen, både for at han skal kunne ta hensyn til deg, og for at du skal lære at du ikke trenger å ta det personlig.
Mossa Skrevet 1. juni 2006 #7 Skrevet 1. juni 2006 Snakk sammen! Nøkkelen til alt ligger der (stort sett da) Blir du redd hver gang dere diskuterer, da bør han gjøre noe med det. Man MÅ kunne diskutere ting, det er faktisk livsviktig i et forhold. Man er to forskjellige individer som vil komme på kollisjonskurs i støytene, og hva i alle dager skal man gjøre dersom man ikke tør å si fra om ting som plager en? Selv er jeg høyeksplosiv, tenner som et fyrverkeri på sekunder. Sambo derimot er roligheten selv, og sammen har vi funnet ut hvordan våre diskusjoner skal forholde seg rolig og fornuftig..der begge får sagt sitt.
Ciara Skrevet 1. juni 2006 #8 Skrevet 1. juni 2006 Verken sambo eller jeg har særlig temperament. Praktisk, lite krangling her i huset!
Hu i Svingen Skrevet 1. juni 2006 #9 Skrevet 1. juni 2006 Nei, han er alltid rolig og saklig. Heldigvis. Eksen min var slik du beskriver, og det var utrolig slitsomt. Kan bli sinna jeg, men ikke så ofte, og det skal mye til før jeg tar helt av.
Gjest 1111 Skrevet 1. juni 2006 #10 Skrevet 1. juni 2006 Nei, det har han heldigvis ikke. Han kan bli irritert, og da blir han innesluttet og sier ikke noe særlig; sier egentlig ikke noe når han er irritert så lenge han ikke må. Men jeg har enda til gode å se han sint, og jeg er veldig glad for at han ikke har temprament. Selv blir jeg ikke fort sint jeg heller, kan nesten ikke huske sist gang jeg var sint. Men jeg kan fort bli irritert og såret, noe som tar litt lengre tid å bli kvitt.
Gjest Godjenta79 Skrevet 1. juni 2006 #11 Skrevet 1. juni 2006 Nei, det har han heldigvis ikke. Han kan bli irritert, og da blir han innesluttet og sier ikke noe særlig; sier egentlig ikke noe når han er irritert så lenge han ikke må. Men jeg har enda til gode å se han sint, og jeg er veldig glad for at han ikke har temprament. Selv blir jeg ikke fort sint jeg heller, kan nesten ikke huske sist gang jeg var sint. Men jeg kan fort bli irritert og såret, noe som tar litt lengre tid å bli kvitt. ← Akkurat som meg og min jo
Gjest Gjesta Skrevet 1. juni 2006 #12 Skrevet 1. juni 2006 Nei, hos oss er det meg som har mest temperament
Gjest joje Skrevet 1. juni 2006 #13 Skrevet 1. juni 2006 Min kjæreste eier ikke temperament, men min far hadde/har mer enn nok. Det skulle ingenting til for at han tente på alle plugger og han var brå mot mamma, meg og andre i min familie. En gang søskenbarnet mitt lekte med lissene på skoene hans, ble han så sur at han tok å kastet han vekk. ;l Etterhvert ble det så ille at mamma valgte å skille seg fra han (det var selvfølgelig andre grunner også). Det skal legges til at han var tysk og yrkessoldat da mamma møtte han. Hun tror militærbakgrunnen hans var en av årsakene til temperamentet, og hun er veldig skeptisk til at kjæresten min har lyst til å verve seg nå. Jeg tror ikke at alle med militærbakgrunn blir sånn, men det er nok veldig avhengig av hvor de er og hva de opplever. Kanskje du bør prøve å snakke med kjæresten din om hans militære bakgrunn? I hvert fall spørre om han har lyst til å fortelle. Det kan hende det hjelper for han å ha en å snakke med om disse tingene, slik at han slipper å sitte med alle tankene alene. Håper du/dere finner en løsning.
Gjest Gjesta Skrevet 1. juni 2006 #14 Skrevet 1. juni 2006 Takk for gode svar. Jeg har faktisk sagt det til han flere ganger at han skremmer meg med det temperamentet, men jeg vet ikke om han kan gjøre noe med det. Det er mange småting synes jeg , som det er helt unødvendig å hisse seg opp over . For eksempel blir han sint når jeg skal gi han en veibeskrivelse. Enten er det for mye opplysninger, eller for få også merker jeg at han blir sint også har vi det gående. Jeg blir sint jeg også for at slike ting skal få han så sinna. Jeg tør jo ikke be han om å hente meg mere. Jeg er ekstremt var for dette, men jeg merker at jeg også blir irritert, men jeg holder det mer inne i meg. Det er ikke bra det heller, for å gå rundt å være irritert på han hjelper iallefall ikke. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å hisse seg opp over småting som det der. Det er utrolig slitsomt å forholde seg til dette, det skal jeg innrømme.
Donnie Darko Skrevet 1. juni 2006 #15 Skrevet 1. juni 2006 Nei, han er alltid rolig og saklig. ← HENT EN ØL! ELLER SÅ SMELLER DET!!!!
Gjest Gjest Skrevet 1. juni 2006 #16 Skrevet 1. juni 2006 Her har vi begge temperament. Jeg blir kjempefort provosert. Han kaster ting når han blir sint, men det har jeg sagt ifra om. Så har ikke blitt noe av det i det siste. Heldigvis er ingen av oss langsint. Nesten irriterende kortsint Noen ganger vil man være sint lenge, men får det ikke til. Det er jo forsåvidt bra da.
Gjest Gjest Skrevet 2. juni 2006 #17 Skrevet 2. juni 2006 Hei, Foxylady. Jeg synes det høres ut som om du har et litt usunt forhold. Er du så glad i han at du vil fortsette det? Det er aldri noen unnskyldning at "man ikke kan endre på seg (han)" Alle kan endre oppførsel hvis de virkelig vil det. Å skylde på at man ikke kan noe for oppførselen sin, er tull. Da er man umoden og ikke voksen nok til å ta ansvar for seg selv og sine nærmeste. Å bli så utrolig sint fordi du gir for mye/for lite opplysninger om en veibeskrivelse, får advarselslampen til å blinke hos meg. Høres i grunnen ut som en mann som kan finne på å slå deg ned om du har svidd sausen til middag... Skjønner han at han har et problem? Eller skyver han skylden over på deg? Svaret på dette indikerer vel hvilket råd jeg vil gi deg om du bør bryte forholdet eller ikke.
Gjest Gjesta Skrevet 2. juni 2006 #18 Skrevet 2. juni 2006 Hei. Nei, jeg synes heller ikke det er noen unnskyldning å svare med at han ikke vil forandre seg. Det er som han ikke forstår hva jeg mener når jeg sier det til han. Han har visst bare en kort lunte på slike små ubetydelige ting. Uansett er det veldig sårende og ikke minst utrivelig når han blir så sint. Slike ting er ikke verd å krangle over. Jeg tror ikke han kommer til å slå, men hadde han gjort det hadde jeg selvsagt gått ut av forholdet. Det er ihvertfall sikkert. Akkurat det tolerere jeg ikke. Det er veldig slitsomt med noen som blir så irritert over over små ting, det skal jeg innrømme....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå