Er det meg som reagerer feil?

[Gjest Gjest]

Jeg trenger å få synspunkter på min måte å reagere på i noen sammenhenger.

Jeg er kanskje ganske ekstrem på det å si unskyld når jeg har sagt/gjort noe feil. Sånn er ikke min samboer og når han gjør/sier noe jeg mener er feil, forventer jeg en unskyldning. (f.eks. hvis han er sint på meg uten grunn, slenger kommentarer i sinne ol.) Han bryr seg sjeldent om å si unskyld med mindre jeg drar det ut av han, og da kommer det som regel i form av. "javel, unskyld da...". Noe jeg mener ikke er godt nok, for han bør tross alt mene det! Dette fører som regel til at små ting, som kunne vært ordnet med en unskyldning og en klem blir store diskusjoner/krangler.

Han mener unskyld er et tulle ord, som ikke betyr noe!

Hva mener dere om dette?

[Festus]

Å be om unnskyldning er noe vi er for lite flinke til - generelt sett - tror jeg... det er et undervurdert ord. Ber vi om unnskyldning, sier vi at vi har tenkt gjennom saken - og at vi kanskje ikke mente alt vi sa. Synes det er viktig å be om unnskyldning dersom man har gjort/ sagt noe som man ikke skulle (selv om de som unnskylder omtrent alt de gjør og sier kan bli litt for mye....).

Av dette følger (min mening) at dersom man IKKE ber om unnskyldning, mener man det man sa/ gjorde, og da må den som føler seg forulempet vurdere om dette er noe man kan "leve videre med" og glemme/ ikke bry seg om, eller ikke. Dersom man ikke kan la være å bry seg om hva personen sa/ gjorde, må man muligens vurdere om man kan fortsette vennskapet med denne personen (kommer jo her selvfølgelig an på hva som blir sagt/ gjort!).

Så jeg mener at dersom han ikke ber om unnskyldning, mener han det han sier/ gjør, og da må du ta et valg; enten lar du deg tråkke på av kommentarer osv, eller så snakker du skikkelig med ham (om det hjelper da...) evt. sammen med noen proffe. Alvorlighetsgraden i hva han sier/ gjør må jo tas hensyn til!

Kommenterer han ofte negative ting om deg, som jo er slitsomt i lengden for den det angår, må man grave litt dypere i materien for å finne ut hvorfor han hakker på deg.

Selv om du mener han har gjort/ sagt noe feil, er det ikke sikkert at han egentlig har gjort det...(det kan jo være du som tar feil... ) Men dersom han sårer deg, er det en annen sak...

Endret 31. mai 2006 av Festus

[Gjest Gjest]

Han vet at han dreit seg ut, og oppfatter ditt krav om unskyldning som at du gnir det inn. La ham i fred.

[Nabodama]

Kan hende han blir litt provosert av at du alltid krever at han skal be om unnskyldning....kanskje også når han mener han har rett. Han mener kanskje også at en unnskyldning bør komme uoppfordret fra ham, når han mener det er på sin plass, det blir ikke det samme om du "drar det" ut av ham.

Nå et ikke jeg hvordan dere fungerer, og hvor godt dere kommuniserer med hverandre. Det kan godt være, ut i fra det du beskriver, at en unnskyldning er på sin plass. Og det ER noen som aldri kan innrømme å ha tatt feil. Kanskje er han slik? Og da skjønner jeg godt din frustrasjon.

Jeg er mer tilhenger av å snakke om tingene, slik at begge får sine meninger fram, og belyst fra begge sider, i stedet på at man på død og liv skal si "unnskyld".

Da kan man få større innsikt i hvordan den andre reagerer i forskjellige situasjoner, og får en større forståelse for den andre.

[Gjest Gjest]

Selv er jeg av den oppfatning av at om man sier "unnskyld" ikke har så mye med saken å gjøre. Dersom det er en relativt grovt overtramp bør man selvsagt beklage det, men dersom det er en vanlig diskusjon hvor den ene tar feil, har det ikke noe å si om man ikke unnskylder seg etterpå.

Da er det mye viktigere at man i ettertid tar diskusjonen eller uoverenstemmelsen til etterretning og ikke gjør den samme feilen på nytt senere.

Det er jo ingen mening i å si unnskyld hvis man gjør samme feilen om igjen og om igjen...

[Gjest Catwoman]

Unnskyld kan overbrukes.

Sier man det helte tiden for alt og ingenting mister det til sist sin mening.

Og jeg synes det bør komme uoppfordret - jeg hadde nok også kanskje blitt litt små provosert hvis noen prøvde å dra et unnskyld ut av meg fordi de mente jeg burde si det - hvis jeg da sier unnskyld - hvilken mening får ordet da?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg mener ikke at jeg sier det i tide og utide. Men når noen har latt sinnet sitt gå ut over meg og jeg ikke fortjener det. Da forventer jeg at folk har selvinnsikt nok til å se at det var urettferdig. Spesielt når jeg gjorde hva jeg kunne for å hjelpe til (for å rette på det han egentlig var sint på).

Men blir det temaet tatt opp i det hele tatt, så blir han sint igjen...

[Cognizance]

Jeg sier nesten aldri unnskyld. Jeg sier det aldri med mindre jeg virkelig mener det. Jeg vil heller være hard og kald enn falsk

[Gjest Gjest]

Det er får sent å si unnskyld når en alerede har gjort noe galt. Unnskyldninger skulle ikke funtes.

[Gjest Gjest]

Jeg sier nesten aldri unnskyld. Jeg sier det aldri med mindre jeg virkelig mener det. Jeg vil heller være hard og kald enn falsk

←

Herlighet! Hørt om den gyldne middelvei? Møtes på midten? Hva med "om du ikke gir, så får du ikke no"? Bra de fleste ikke er som deg. Et unnskyld for mye er bedre enn et for lite. Ikke rart det blir krig i verden.

[Gjest Gjest_Lilletrille_*]

Evnen til å kunne si unnskyld for noe galt man har gjort mener jeg det er en god egenskap. Var sammen med en som aldri og da mener jeg ALDRI innrømmet å ta eller gjøre feil. Han sa allikvel unnskyld hele tiden på slik måte at jeg følte meg som mora hans som hadde bedt han å rydde rommet.