Hvor mye er for mye

[tuji]

Vi har en jente på to år, og hun elsker å se på Postmann Pat, Teletubbies, Lokomotivet Thomas osv. Med en gang hun står opp vil hun se på TV. Det har av en eller annen grunn blitt slik at hun ser på film hver eneste dag. Jeg vet selvfølgelig at det er bedre å aktivisere henne og leke, men dere vet hvordan det er - noen ganger er det så lett å bare trykke på play.

Hun går i barnehagen tre dager i uken, og de dagene blir det ikke mye tv. Det er de andre dagene jeg har litt dårligere samvittighet for. Jeg er ikke helt frisk, og det er hardt å være hjemme alene med henne hele dagen. Hun er ikke så flink å leke alene heller, så det er fullt kjør hele dagen. Derfor blir det til at jeg kjøper meg en pause med videoen hver dag.

Inkludert barne-tv ser hun på tv ca to timer om dagen. Hva synes dere om dette? Hvordan skal jeg evt. venne henne av med det?

[tuji]

Nei, det blir sikkert lettere å gå ut og finne på ting hvis bare fineværet kommer.

Problemet er vel at det har blitt en vane for henne. Når hun går forbi stedet hvor dvd-ene ligger, begynner hun å klatre og skal finne fram filmen. Som regel sier jeg nei, og forklarer hvorfor hun ikke kan se på (vet ikke hvor mye hun skjønner av det), men det blir mye bråk pga disse filmene på en dag.

Vanskelig når hun er for liten til å lage regler som en film per dag e.l.

[Gjest Gjest]

Nå er mine barn større så det var lenge siden jeg hadde dette problemet, men jeg kan ikke se at du gjør noe som du ikke burde gjøre.

Hadde barnet ditt sittet foran tv-en hele dagen så hadde jeg nok reagert, men jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for dette.

Vi hadde ingen grenser for våre barn ang tv-titting da de var små.

Vi hadde i utgangspunktet begrenset tiden til ca 90 minutter pr dag. (film ca 1 time + barne-tv), men dette sluttet vi med temmelig raskt for det var skjelden de overskred denne tiden.

De slo på tv-en om morgenen, og så på mens de spiste frokost, men så måtte de finne på noe annet. Utpå dagen slo de på tv-en igjen, så på til de mistet interessen (vanligvis en 20-30 minutter) før de begynte med noe annet.

Vi opplever nå at tv/film, playstation, dataspill osv er veldig lite spennende. De vet at muligheten finnes om de vil benytte seg av den, men den har blitt en "reserveløsning"

Dette er noe de bruker en halv times tid når de kjeder seg mens de tenker på hva annet de kan gjøre. Har de noe annet å gjøre, så gjør de heller dette, tv-en, playstationen og dataen er der i morgen også...

[momo]

Jeg synes ikke 2 timer om dagen er mye.

Her så setter jenta mi på tv`n når hun står opp, jeg får da ordnet meg, ordnet med mat og ordnet henne.

Så her blir det nesten 1 time med tv bare på morningen.

Også ser hun jo på barnetv. Ikke alltid på sommeren.

Og på vinteren når det er dårlig vær blir det plutselig en film og i løpet av dagen.

Nå på sommeren blir det mindre og på vinteren litt mer.

Men jenta mi er i barnehagen hver dag, hun er ute og leker etter barnehagen hver dag, hun driver på med idrett og klarer fint og leke for seg selv.

Jenta mi blir 5 år nå.

[flopp]

Hos oss blir det også ofte litt tv-titting på morgenen; 1/2 time cirka mens jeg ordner matpakke. Nå som det nærmer seg sommer er de stort sett ute rundt barne-tv-tiden og jeg roper de ikke inn for at de skal sette seg ned og se på det! I vinter fikk de velge mellom barne-tv eller en film (ikke sånne lange 1 1/2 timers da, mer 45 min kanskje). Ofte valgte de film og da satt de seg i saccosekken og koste seg med kveldsmaten etter dusj og pysj.

Jeg er motstander av at man skal spise alle måltider foran tv`n for ofte er det den tiden alle er samlet og kan snakke sammen og det synes jeg er viktig. Men innimellom blir det til det da i vår hektiske hverdag .

Men, skrekkeksempelet mitt er barna mine sin fetter. Hjemme hos de står tv`n på bestandig!! Gutten er 9 år og en skikkelig tv-slave! Han var på besøk hos oss for en stund siden og vi var ute hele dagen, men han kjedet vett av seg. Til slutt spurte han om å få gå inn og spille PSP og der ble han resten av dagen!

Til og med i bursdager står tv`n på hos de og det synes jeg er forstyrrende. Tv`n fanger oppmerksomheten, min også , og det blir mindre prat og folk detter ut av samtalen. Hjemme hos oss er det "forbudt" å ha på tv i bursdager. Og dersom barna har med seg venner hjem, setter jeg aldri på film til de, da får de beskjed om at film kan man se når man er alene og kjeder seg / er syk el.l, når man har besøk leker man med de!