Gjest Gjest_Silje_* Skrevet 31. mai 2006 #1 Skrevet 31. mai 2006 Jeg skal snart treffe en som jeg har elsket i to år. Jeg har ikke sett han på veldig lenge, men jeg tror jo at følelsene mine for han er uforandret. Han vet ikke at jeg har så sterke følelser for han. Eller har hatt iallefall. Jeg føler meg litt forvirret, men jeg vet at når jeg treffer han denne gangen, så MÅ jeg være sikker på hva jeg føler. Om jeg ikke elsker han kommer jeg ikke til å ville treffe han igjen. Derfor må jeg finne ut om jeg virkelig elsker han eller ikke når jeg treffer han nå. Er det noen som har noen formeninger om hvordan jeg skal vite at følelsene mine er ekte og ikke bare noe jeg har fordi jeg forventer at jeg skal ha de om dere skjønner?
Gjest Godjenta79 Skrevet 31. mai 2006 #2 Skrevet 31. mai 2006 Du bare VET det - hvis det eneste du vil her i verden er å være sammen med denne personen og du ikke greier å tenke på andre enn han. Hvis du får bekreftet alt dette når du møter han igjen. Min erfaring er ihvertfall at når jeg traff kjæresten min bare visste jeg det - HAN skulle jeg ha Og det er andre gangen i livet jeg har kjent det sånn, har hatt noen få andre forhold, men de har vært kortvarige for jeg har mistet interessen ganske fort, nettopp fordi jeg ikke har hatt DEN følelsen
Gjest Josefinen Skrevet 31. mai 2006 #3 Skrevet 31. mai 2006 Var dere sammen en gang i tiden ??. Dersom dere var det hva var det som gjorde at dere brøt opp??. En ting er å elske noen fra avstand. Noe annet er å dele hverdagen med hverandre. La oss høre hvordan det gikk.
Gjest Gjest_Silje_* Skrevet 31. mai 2006 #4 Skrevet 31. mai 2006 Nei, vi har ikke vært sammen... Jeg traff han i dag og med en gang jeg så han sa det PANG, jeg ble mo i knærene, hjertet slo hardt, hardt og fort, jeg ville bare ta han i armene mine og fortelle han at jeg elsker han. Det er vel ingen tvil nei.... Og da blir det straks vanskelig. Det ender vel med at jeg gjør ingenting. Har elsket han på avstand i to år, så jeg fortsetter vel med det. Han blir aldri min
Gjest Gjest_Silje_* Skrevet 31. mai 2006 #6 Skrevet 31. mai 2006 Ja, han er gift. Ikke lykkelig gift, men gift
Gjest Godjenta79 Skrevet 1. juni 2006 #7 Skrevet 1. juni 2006 DA skjønner jeg... Vet han hvordan du har det? Synes du er FLINK som greier å respektere han og ekteskapet hans ved ikke å si det, og hvis han vet det har han vel tatt et valg ved å fortsette sammen med kona si
Gjest Gjest_Silje_* Skrevet 1. juni 2006 #8 Skrevet 1. juni 2006 Nei, han vet det ikke. Jeg har ikke fortalt det til han iallefall. Han har det ikke bra i ekteskapet, men jeg vet at han er der for ungene sin del.
Mrs. K Skrevet 1. juni 2006 #9 Skrevet 1. juni 2006 Han har det ikke bra i ekteskapet, men jeg vet at han er der for ungene sin del. ← Om jeg ikke elsker han kommer jeg ikke til å ville treffe han igjen. Derfor må jeg finne ut om jeg virkelig elsker han eller ikke når jeg treffer han nå. ← Hva er vitsen med bare å treffe ham om du elsker ham? Hva er vitsten med å treffe ham i det hele tatt. Han er gift og har barn!
Gjest Gjesta Skrevet 1. juni 2006 #10 Skrevet 1. juni 2006 Det er forskjell på hverdagsforelskelse og avstandsforelskelse.. En mann som er gift og har barn ville jeg ligget langt unna.
Gjest Godjenta79 Skrevet 1. juni 2006 #11 Skrevet 1. juni 2006 Det er forskjell på hverdagsforelskelse og avstandsforelskelse.. En mann som er gift og har barn ville jeg ligget langt unna. ← Jeg også! Finn deg en som er singel, attraktiv og superforelsket i deg!
Gjest Gjest_Silje_* Skrevet 1. juni 2006 #12 Skrevet 1. juni 2006 Vel, langt unna og langt unna. Vi er jo venner, og treffes naturlig ut ifra det. Jeg holder meg langt unna i den forstand at jeg ikke kommer til å fortelle han at jeg elsker han eller gjøre noen fremstøt på noen måte. Men om han bestemmer seg for å skille seg likevel, så blir ting annerledes. Om jeg elsker han vil jeg være rundt han i tilfelle han skiller seg. Og nei, jeg kommer aldri til å si noe om han ikke gjør det. Kanskje treffer jeg en annen en eller annen gang som er singel, det kan man jo aldri vite. Selv om det føles utenkelig akkurat nå.
Gjest Godjenta79 Skrevet 1. juni 2006 #13 Skrevet 1. juni 2006 ..... du er en venninne jeg ville satt pris på, som faktisk greier å respektere mannen, kona og barna nok til å holde deg unna, selv om det er vanskelig for deg. Håper du en gang blir lykkelig med mannen du vil ha, om det blir han eller en annen....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå