Nok en tråd om utroskap...

[yourkittty]

Har fulgt med litt på de evinnelige utroskapstrådene i forumet og må si jeg må le litt av massehysteriet og pekefingrene som til stadighet dukker opp når en eller annen stakkar forklarer hvilken situasjon h*n befinner seg i.

Jeg er enig i at utroskap som oftest er ødeleggende for et forhold, men må si jeg reagerer på de mange fordommer som er ute og går ovenfor utro mennesker. Jeg har selv vært utro og mange av mine venninner og kompiser har vært det, når jeg tenker meg om er det ganske få jeg kjenner som i løpet av livet aldri har gjort noen av de tingene som i de ulike trådene her på forumet defineres som utroskap (kyssing, fantasier, tenke på andre under sex, nettsex, tlf.sex, strippeklubb osv.)

Er man gjennomsyra ond og fortjener alt vondt i denne verden fordi man er utro? Eller er det slik at det faktisk er menneskelig å drite på draget et par ganger i løpet av livet og allikevel være et anstendig menneske?

Reagerer også på hvordan flere kritiserer kvinner/menn som har en elsker/elskerinne som er gift/i forhold. Man EIER faktisk ikke andre mennesker, selv om man er gift eller kjæreste. Du, mannen din, kona di, kjæresten din står fritt til å gjøre som h*n vil, men må kanskje regne med at det fører til ulike konsekvenser.

Noen velger å fortelle om sitt utroskap og ta konsekvensen av det, mens andre er for feige og lar det forbli en hemmelighet. Uansett har den som er utro tatt et valg som h*n må leve med. Går ikke dette bare utover den som er utro? Det argumenteres ofte for at den som blir sveket skal ha rett til å ta valget om å bli eller gå,- men man kan ikke velge noe man ikke engang vet eksisterer. Er det da så grusomt at det faktisk er den som er utro som må slite med den dårlige samvittigheten og alt annet utroskap fører med seg? Vet jeg ute på tynn is her (i det hele tatt tenke denne tanken i KG ), men ville bare komme med noen refleksjoner.

[Gjest Bellatrix]

Jeg er ikke enig med deg. Det er klart alle gjør feil av og til, men når du er utro og har tenkt til å fortsette med det kan det ikke regnes som et lite feiltrinn.

[Gjest Gjest]

Skader kun deg selv? Eie? Lite feiltrinn?

Her er det ikke snakk om å eie noen, men å ha respekt for hverandre.

Det er ikke lenger et lite feiltrinn om man gjør det om igjen, og ser på det som greit. Og det skader kjæresten din, som faktisk er glad i deg.

[Gjest Gjest]

jeg er ikke registrert engang.

[Gjest Piper]

Har fulgt med litt på de evinnelige utroskapstrådene i forumet og må si jeg må le litt av massehysteriet og pekefingrene som til stadighet dukker opp når en eller annen stakkar forklarer hvilken situasjon h*n befinner seg i.

Jeg er enig i at utroskap som oftest er ødeleggende for et forhold, men må si jeg reagerer på de mange fordommer som er ute og går ovenfor utro mennesker. Jeg har selv vært utro og mange av mine venninner og kompiser har vært det, når jeg tenker meg om er det ganske få jeg kjenner som i løpet av livet aldri har gjort noen av de tingene som i de ulike trådene her på forumet defineres som utroskap (kyssing, fantasier, tenke på andre under sex, nettsex, tlf.sex, strippeklubb osv.)

Er man gjennomsyra ond og fortjener alt vondt i denne verden fordi man er utro? Nei man er ikke gjennomsyret ond, og fortjener alt vondt i verden fordi man er utro. Man fortjener rett og slett ikke den andre parten som man er i forhold meg.

Eller er det slik at det faktisk er menneskelig å drite på draget et par ganger i løpet av livet og allikevel være et anstendig menneske?

Hva som er menneskelig, kan vel diskuteres. Dette er valg man tar, og det er ikke snakk om å drite på draget. Man er fullstendig klar over hva man gjør, og velger å være utro.

Reagerer også på hvordan flere kritiserer kvinner/menn som har en elsker/elskerinne som er gift/i forhold. Man EIER faktisk ikke andre mennesker, selv om man er gift eller kjæreste. Du, mannen din, kona di, kjæresten din står fritt til å gjøre som h*n vil, men må kanskje regne med at det fører til ulike konsekvenser.

Ønsker min mann å gjøre som han vil, så kan han være singel. Jeg eier han ikke, men vi to har sammen kommet frem til hvordan vi ønsker å leve livet vårt, og en av de tingene er å være trofast. Vi er to selvstendige individer, som har stor respekt for hverandre og ingen av oss eier den den andre. Ønsker den ene parten å ha andre, så vet vi også hva konsekvensene blir. Nemlig, en singeltilværelse.

Noen velger å fortelle om sitt utroskap og ta konsekvensen av det, mens andre er for feige og lar det forbli en hemmelighet. Uansett har den som er utro tatt et valg som h*n må leve med. Går ikke dette bare utover den som er utro?

Det argumenteres ofte for at den som blir sveket skal ha rett til å ta valget om å bli eller gå,- men man kan ikke velge noe man ikke engang vet eksisterer. Er det da så grusomt at det faktisk er den som er utro som må slite med den dårlige samvittigheten og alt annet utroskap fører med seg?

Nei, for jeg lever etter ordtaket: "sannheten kommer alltid frem, og det når man minst aner det" og det er også alltid en for mange som vet om utroskapen. Derfor vil de valgene jeg tar, også medføre noe for min partner

Vet jeg ute på tynn is her (i det hele tatt tenke denne tanken i KG  ), men ville bare komme med noen refleksjoner.

←

Det er utrolig mange mennesker som har fått ødelagt livet sitt på grunn av utroskap, og det er grunn nok til å velge å ikke være det. Ønsker man å ha flere partnere, så bør en finne en som ønsker åpent forhold eller en bør være singel. Men lover en partneren sin å være trofast, da bør en også klare å holde det. For det er utrolig respektløst ovenfor partneren sin, og en bør heller ikke ønske den andre så vondt.

Hadde man hatt en ide om hva det egentlig gjør mot den andre, ville man kanskje ikke valgt å være så egoistisk. For utroskap er en egoistisk handling, der man bare tenker på seg og sitt og bryr seg ikke om de rundt en. Og det inkluderer barna en eventuelt har også, for de blir også lidende under dette.

Så for min del må du bare fortsette å reflektere over dette, men du klarer ikke å snu mitt syn på utroskap. Og jeg kommer til å fortsette å ha mine meninger om det

Endret 30. mai 2006 av Piper

[Gjest Gjest]

Akkurat ja...Det en ikke vet har en ikke vondt av liksom; det er jo faktisk bare et spm om tid da...en dag brister boblen...Utroskap er det ikke rom for i et godt forhold, og si noe annet er utrolig naivt!

[yourkittty]

Det er utrolig mange mennesker som har fått ødelagt livet sitt på grunn av utroskap, og det er grunn nok til å velge å ikke være det. Ønsker man å ha flere partnere, så bør en finne en som ønsker åpent forhold eller en bør være singel. Men lover en partneren sin å være trofast, da bør en også klare å holde det. For det er utrolig respektløst ovenfor partneren sin, og en bør heller ikke ønske den andre så vondt.

Hadde man hatt en ide om hva det egentlig gjør mot den andre, ville man kanskje ikke valgt å være så egoistisk. For utroskap er en egoistisk handling, der man bare tenker på seg og sitt og bryr seg ikke om de rundt en. Og det inkluderer barna en eventuelt har også, for de blir også lidende under dette.

Så for min del må du bare fortsette å reflektere over dette, men du klarer ikke å snu mitt syn på utroskap. Og jeg kommer til å fortsette å ha mine meninger om det 

←

Selvsagt er det et valg man tar og man har sine (egoistiske?) grunner for å ta det valget, men allikevel mener jeg at den enkelte må velge selv og som sagt ta de konsekvenser valget medfører. Den som er utro vet på forhånd at dette vil såre partneren, men har tydeligvis allikevel grunner som er reelle nok til å fortsette.

Jeg er også enig i at utroskap er unødvendig (bedre å være singel), men den bastante kategoriseringen her på forumet av at de som er utro = idioter synes jeg er drøy og ganske interessant.

[Gjest Bellatrix]

Så du mener vi skal synes det er greit at de tar det valget? Hvorfor det? Jeg tviler på at konene/mennene deres synes det er greit at de tar et valg om å stå i med andre uten at den andre partene vet.

[yourkittty]

Så du mener vi skal synes det er greit at de tar det valget? Hvorfor det? Jeg tviler på at konene/mennene deres synes det er greit at de tar et valg om å stå i med andre uten at den andre partene vet.

←

Ja, faktisk! For det er deres valg. Hadde samboeren min valgt å være utro mot meg hadde jeg selvsagt dumpet han, det ville fått konsekvenser for han, men jeg kan ikke si noe på hans valg. Han er sin egen person. Jeg kan synes valget hans er utrolig dumt, men det er like fullt et valg jeg må akseptere.

[Gjest Piper]

Selvsagt er det et valg man tar og man har sine (egoistiske?) grunner for å ta det valget, men allikevel mener jeg at den enkelte må velge selv og som sagt ta de konsekvenser valget medfører. Den som er utro vet på forhånd at dette vil såre partneren, men har tydeligvis allikevel grunner som er reelle nok til å fortsette.

Jeg er også enig i at utroskap er unødvendig (bedre å være singel), men den bastante kategoriseringen her på forumet av at de som er utro = idioter synes jeg er drøy og ganske interessant.

←

Selvfølgelig velger de selv, for det er jo et valg på lik linje som andre valg. De må jo også ta de konsekvensene dette medfører, men det er ikek dermed sagt at det er greit for det.

De velger å såre et annet menneske, og det er det folk ikke klarer å askeptere. Og heldigivis er det ikke alle som aksepterer det, for egentlig burde ikke noen syns det var ok å såre et annet menneske på den måten.

Det blir kanskje litt drøyt å kalle de utro for idioter, men det er vel bare et uttrykk for hva folk mener om de. Man kan jo ikke kalle de snille og hensynsfulle da, og selv om idiot er litt drøy passer nok det bedre enn snill og hensynsfull.

Men hva skal vi egentlig kalle de da? De er egoistiske, tenker bare på seg og sitt, bryr seg ikke om de sårer andre bare de får det som de vil. Er kanskje egoist godt nok? Hmm, jeg mener det blir for tamt, men må tenke litt på hvilken betegnelse som eventuelt kan passe på de, siden idiot ikke passer inn.

Men egentlig så syns jeg at folk må få lov til å være bastante i meningene sine på dette, for utroskap har såret utrolig mange mennesker. Og det er nok en del her inne også, som har merket det på kroppen. Så la nå folk få ha sine meninger om dette, for det ønsker jo du også.

[iselin]

Jeg lurer på hvorfor vi som syns utropskap er negativt,blir sett på som fordømmende????

Vi sier jo ikke at vi er noen bedre mennesker...

[yourkittty]

Jeg lurer på hvorfor vi som syns utropskap er negativt,blir sett på som fordømmende????

Vi sier jo ikke at vi er noen bedre mennesker...

←

Jeg ser også på utroskap som noe negativt i et forhold, men mange her inne er ekstremt bastante i kategoriseringa av de enkeltpersonene som forteller om sin situasjon. OG jo, jeg opplever at mange her inne hever seg selv over de som er utro/ "har lav moral".

[iselin]

Vet du hva jeg sa til min x.........

Jeg unner ikke engang min værste fiende å oppleve noe sånt,ikke en gang du!!!!!(han gikk bak ryggen min i 5 år)

Ja,jeg syns han er feig,og ja han tenkte mest på seg selv med det valget han gjorde.Og han lovte faktisk å være trofast når han valgte å gifte seg!

Men hvis du syns utroskap er negativt,hvorfor være det da???For det er ikke bare noe som skjer.......Man har alltid et valg..

[NinjaTurtle]

Men hva skal vi egentlig kalle de da? De er egoistiske, tenker bare på seg og sitt, bryr seg ikke om de sårer andre bare de får det som de vil. Er kanskje egoist godt nok?

←

Hvordan kan en si at utro folk er mer eller mindre egoistiske enn andre? Det kan like fullt tenkes at de utsettes for større fristelser, eller har et dårligere forhold til kona på hjemmebane.

Synes dette er svært så enkel argumentasjon. Det blir litt som å si at diabetikere kan ha det så godt, fordi de selv er skyld i sin egen misere, men det blir igjen altfor enkelt. For livsstil assossiert Type 2 diabetes er det faktisk større genetisk predisposisjon enn for diabetes utløst som autoimmunsykdom. Betyr det at genene gjør at du blir feit og får diabetes? Nei, ikke nødvendigvis, for folk hadde de samme genene på 50 tallet som idag. Men den gangen var det mindre velstand, og folk måtte bruke kroppen, så færre folk i faresonen fikk diabetes. Idag er det 0 problem å sitte på baken, bli overvektig og få diabetes. Og genene avslører hvem som er mest tilbøyelig til å leve slik, selv om det ikke er genene som direkte skaper diabetes.

Kanskje er det likt med utroskap. Enkelte har en genetisk belastning som skaper et enormt sex og spenningsbehov. Er det da riktig å snakke så nedsettende om denne gruppen mennesker?

[yourkittty]

Vet du hva jeg sa til min x.........

Jeg unner ikke engang min værste fiende å oppleve noe sånt,ikke en gang du!!!!!(han gikk bak ryggen min i 5 år)

Ja,jeg syns han er feig,og ja han tenkte mest på seg selv med det valget han gjorde.Og han lovte faktisk å være trofast når han valgte å gifte seg!

Men hvis du syns utroskap er negativt,hvorfor være det da???For det er ikke bare noe som skjer.......Man har alltid et valg..

←

Ja, jeg synes det er negativt og jeg ville ikke drømme om å være det selv i det forholdet jeg er i nå.

Jeg synes også det er feigt å ikke fortelle partneren om utroskap og jeg er av den oppfatning at man ikke skal bryte løfter (som ved giftemål). Jeg synes heller ikke at utroskap er "bare noe som skjer", men jeg argumenterer for at den enkelte må ta sine egne valg og stå inne for disse valgene, uten å bli flådd levende av den grunn.

[Gjest Chantal]

Jeg er enig i at utroskap som oftest er ødeleggende for et forhold, men må si jeg reagerer på de mange fordommer som er ute og går ovenfor utro mennesker. Jeg har selv vært utro og mange av mine venninner og kompiser har vært det, når jeg tenker meg om er det ganske få jeg kjenner som i løpet av livet aldri har gjort noen av de tingene som i de ulike trådene her på forumet defineres som utroskap (kyssing, fantasier, tenke på andre under sex, nettsex, tlf.sex, strippeklubb osv.)

Det er jeg enig i. At det faktisk er veldig mange som er utro. Jeg tror det skal litt til for at man ikke kommer seg igjennom i det minste et forhold uten at utroskap forekommer.

Men, det betyr ikke at det er greit med utroskap for det.

Bortsett fra det ser jeg ikke på det å gå på strippeklubb som utroskap, men har sett her inne at noen faktisk gjør det. Stripping er vel bare noe gutta har det kult med. Ingen stor sak. Fantasier er heller ikke utroskap. Godt mulig det er det for noen her inne, men da ville jeg satt meg i tenkeboksen litt, for helt ærlig...fantasier har vi da alle.

Er man gjennomsyra ond og fortjener alt vondt i denne verden fordi man er utro? Eller er det slik at det faktisk er menneskelig å drite på draget et par ganger i løpet av livet og allikevel være et anstendig menneske?

Nei, man er ikke det. Som du sier...det er menneskelig å feile. Jeg er heller ikke tilhenger av "en gang utro, alltid utro", men er mer tilbøyelig til å tro at utroskap er faktisk noe som kan forekomme, og det uten at det ligger stort mer bak det enn et knull.

Uansett har den som er utro tatt et valg som h*n må leve med. Går ikke dette bare utover den som er utro? Det argumenteres ofte for at den som blir sveket skal ha rett til å ta valget om å bli eller gå,- men man kan ikke velge noe man ikke engang vet eksisterer. Er det da så grusomt at det faktisk er den som er utro som må slite med den dårlige samvittigheten og alt annet utroskap fører med seg? Vet jeg ute på tynn is her (i det hele tatt tenke denne tanken i KG  ), men ville bare komme med noen refleksjoner.

Ja, jeg vil påstå at det er noe man burde ha dårlig samvittighet for. Jeg har opplevd utroskap, men tilga det den gang. Jeg valgte det, for jeg var villig til å gi det en sjangse til.

Det går ikke bare ut over den som er utro. Det går også ut over den som sitter igjen og som føler seg sveket. For til tross for at det kun bare ha vært et lite knull, så blir man jo såret, men allikevel vil jeg påstå at dette er noe som gjerne kan skje ved et engangstilfelle uten at det betyr særlig.

Nå er vel ikke jeg den eneste som er på tynn is her yourkittty, men samme det.

Endret 30. mai 2006 av Lita_

[Gjest Gjest]

Man EIER faktisk ikke andre mennesker, selv om man er gift eller kjæreste. Du, mannen din, kona di, kjæresten din står fritt til å gjøre som h*n vil, men må kanskje regne med at det fører til ulike konsekvenser.

Men hvorfor være i et forhold når man egentlig ønsker noe annet....?

Endel skylder på at forholdet til den man var utro mot, var inn i en dårlig periode og at de gikk mot slutten uansett. Så da var det liksom mer akseptert å være utro... Synes de bør ta seg tid til å gjøre det slutt med kjæresten først, istedet for å være utro. Slenge avgårde en kort SMS om at det er slutt eller noe. Høres snålt ut ja, men bedre å bli dumpa på en teit måte enn at noen er utro...

Mange som bedras mister selvtillitten helt, og tror det er seg det er noe galt med. Noe det stort sett ikke er da men...

Og det er sikkert umulig å tenke seg hvordan den som har blitt bedratt har det. Akkurat som det er vanskelig å tenke seg andre ting man ikke har opplevd selv.

Vanskelig å si at man må gjøre ditt, og man må gjøre datt.

[Tante_Blå]

kittykat:

For det første er det interessant å få noen "friske" synspunkter på dette!

Jeg har opplevd denne situasjonen fra de fleste sider - blitt bedratt, vært utro selv, - og vært "den andre kvinnen" i lengre tid. Jeg er helt enig med deg at dette ikke er noen ønskesituasjon for noen parter, og dersom man har snev av samvittighet, sliter man virkelig med det.

Men hvorfor være i et forhold når man egentlig ønsker noe annet....?

Endel skylder på at forholdet til den man var utro mot, var inn i en dårlig periode og at de gikk mot slutten uansett. Så da var det liksom mer akseptert å være utro... Synes de bør ta seg tid til å gjøre det slutt med kjæresten først, istedet for å være utro. Slenge avgårde en kort SMS om at det er slutt eller noe. Høres snålt ut ja, men bedre å bli dumpa på en teit måte enn at noen er utro...

Du høres ikke så gammel ut, gjest. Man sender rett og slett ikke "en kort SMS" om at det er slutt etter mange års ekteskap hvor det kanskje også er barn involvert. Ja, det er feil å være utro. Ja, man bør avslutte det forholdet man er i først. Det er vi vel alle enige om. Men hva skjer, da? Når det skranter på hjemmebane, og man faller totalt for et annet menneske? Jo, man slites mellom den voldsomme forelskelsen som man ikke klarer å styre unna, og alt det som har vært i fortiden. Man prøver å få ekteskapet tilbake på rett spor, noe som i utgangspunktet er dødfødt så lenge en tredje person er inne i bildet (men man er blind, døv og totalt irrasjonell - derfor disse fåfengte "forsøkene").

Som sagt - ingen ØNSKER en slik situasjon i utgangspunktet. Alle som har vært forelsket, vet at man ønsker å vise sin kjærlighet til hele verden. Å måtte skjule den, snike seg til forbudte møter, hemmeligholde - det er ikke noe man gjør fordi det er morsomt. Det er faktisk helt jævlig.

Og til dere som lurer (om det er noen) - ja, vi fikk hverandre til slutt. Men det kostet mange tårer, mange vonde dager, mye dårlig samvittighet. Allikevel hadde jeg vært mer enn villig til å gå igjennom det igjen, fordi jeg elsker ham så høyt. Og når det er sagt: når jeg tenker på hvor mye vi måtte ofre for at det skulle bli oss, nekter jeg plent å føle meg som et dårlig menneske.

Hadde det derimot vært snakk om et kjapt nummer for spenningens skyld - ja, DA hadde jeg derimot følt meg pill råtten!

[CoolDuckie]

Jeg er ikke enig med deg. Det er klart alle gjør feil av og til, men når du er utro og har tenkt til å fortsette med det kan det ikke regnes som et lite feiltrinn.

←

Enig i dette. Jeg er også enig med trådstarter i at det er for mye hysteri om utroskap generelt. Det er lettere å være menneske dersom en er tilgivende og fleksibel. Alle kan gjøre feil.

Imidlertid er det svært stor forskjell på å kline med noen i diskresjon på et seminar, vs. å ha et utenomekteskapelig forhold som varer over mange måneder eller år. I det første tilfellet kan man tenke seg at situasjonen bidro sterkt til at man gjorde feil, i det andre tilfellet har man hatt tid til å tenke gjennom og vurdere egen atferd.

Kule And

[Gjest regine]

Syns trådstarter har mange gode poenger! Jeg har også lurt på om man er tvers gjennom ond og fortjener kun det verste resten av livet om man har vært utro..... Det høres jo sånn ut på en del av svarene - også i denne tråden.

Det å mene dette betyr da ikke at man forsvarer utroskap?? Jeg har alltid ment at det er kjekt å kunne ha to tanker i hodet samtidig, men skjønner at det er vanskelig for en del.

Uansett - på min "verdi" skala er det mye verre med utroskap som går over år (som f.eks. iselin har opplevd) enn et kjapt knull på seminar.... Det er greit at det er både dumt og dårlig gjort å gjøre noe sånt, men samtidig så "bedrar" man ikke sin partner så grunnleggende om man har sex en gang med ett annet menneske. Da bør man også ta konsekvensene selv = ikke lesse sin dårlige samvittighet over på partneren. (og ja - det er selvsagt forskjell på om dette er en vane eller om det er noe som har skjedd en gang....)

Når det kommer til langvarig forhold på si, da blir jeg strengere. Det er etter mine begreper et mye verre svik - og det er et element av å "sikre" seg i det. Man skal liksom ikke avslutte det nåværende før man er "sikker på" at det nye blir noe av....

lever man i et dårlig forhold så mener jeg at man skylder seg selv å gjøre noe med det. at en forelskelse i en annen kan bli en utløsende faktor er greit nok - om det ikke ender med forhold på si, men ender med at man endrer ting i livet sitt.

Vi har alle ansvar for våre egne liv, og å skylde på barn/hus/whatever for ikke å bryte ut av et halv/hel negativt forhold, men i steden ha noe på si for å "trøste" seg syns jeg er forkastelig. Ikke minst overfor den man bedrar - som man da faktisk er med på ødelegge år av livet til.