adiva Skrevet 30. mai 2006 #1 Del Skrevet 30. mai 2006 Hei! For litt siden så døde bestemoren min. Hun var "syk" veldig lenge, og led stort av manisk/depressiv. Når jeg besøkte henne, var hun gjerne deppa og snakket om hvor fælt livet var og hva jeg ville ha når hun døde og slikt. Hun hadde sliti med m/d siden hun var ung, og døde i en aldre av 80, og jeg har hørt enkelt historier om ting som har skjedd, og kan tenke meg at det søren ikke kan ha vært lett for henne. Medisinering var visst ikke så enkelt heller, ettersom legene feilmedisinerte i hytt og pine. Er det da rart at jeg syns det er "fint" at hun døde og slapp å være i denne verden lenger? Såklart vil jeg jo savne henne, hun var jo bestemoren min, og det har jo vært gode stunder også. Jeg bare syns det var bedre for henne å slippe. Hun satt jo bare i huset sitt dag ut og dag inn, og kunne ikke gjøre stort annet pga andre sykdommer. Er jeg helt fjern som mener det jeg mener? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 30. mai 2006 #2 Del Skrevet 30. mai 2006 Nei det er du ikke. Man vil jo ikke at sine nærmeste skal lide, det er helt naturlig.. og hun var jo 80 år.. Bestemor var sengeliggendes siste tiden sin..hun hadde vært skral lenge, men jeg tenkte aldri det gikk mot slutten.. En dag fikk jeg telefon fra mamma, pappa hadde vært hos bestemor hele natten.. hun var dårlig. Jeg dro rett opp til henne.. satt der utover kvelden.. jobbet på natta den gangen husket jeg.. dro på nattevakt.. Sov et par timer, og dro til bestemor igjen.. satt der utover dagen og holdt henne i hånda.. Plutselig får hun skikkelig pusteproblemer, hun åpner øynene og det jeg ser er frykt, redsel.. hun så redd ut, og så hjelpesløs.. Holdt henne i hånda og strøk henne over panna og sa dette går bra bestemor, jeg er hos deg..slapp av.. Innerst inne hadde jeg helt hetta, tenk om hun døde nå..innerst inne så håpet jeg også hun skulle få slippe.. hun hadde det så vondt.. Hun roet seg.. fikk oksygen.. jeg dro hjem en stund etterpå, kusina mi kom å overtok.. 3-4 timer senere døde bestemor.. med mange av sine nærmeste rundt seg.. Hun døde ikke alene, det er det jeg er mest opptatt av, jeg ble knust, men samtidig ønsket jeg ikke henne noe vondt.. hun hadde det best om hun fikk slippe.. Hun så så fredfull ut der hun lå etterpå.. så ut som hun hadde det så bra.. Vondt å se..men med tanke på henne så var det godt også.. Men så utrolig sårt å miste noen man er så glad i.. en stort til deg.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå