Hvordan var din fødsel?

[Gjest Anonymous]

Starter en tråd for å høre om ulikheten omkring fødsler, og hvordan de føltes for hver enkelt kvinne. Alle har jo forskjellige fødsler, så en bør ikke høre på "gammeltante" om hvor forferdelig vondt det var....

For dere som allerede har født barn, hvordan var deres fødsler?

Psykisk og fysisk!!! Følelser.

Kom den i gang av seg selv, eller ble den satt i gang?

Hadde du keisersnitt?

:D :D :D

Første fødsel for meg ble satt i gang tre uker før termin med gel, ca kl 12 på formiddagen, pga svangerskapsforgiftning.

Fram til kl ca 19.00 var det lette veer.

Etterhvert begynte fødselen og komme i gang sakte men sikkert. Ca rundt 6 cm åpning og kl 22.00 fikk jeg epidural. (åhh... for en drøm)

Pressriene kjente jeg ikke, så jeg måtte presse på viljen. Ca kl 12 var førstefødt ut. Følte jeg hadde en svært lett fødsel. Og den følelsen av å ha ditt eget barn i armene er ubeskrivelig.

Andre fødsel ble satt i gang ca 5 dager før fødsel. Den ble satt ca kl 10.00 på formiddagen. Kl 19.00 fikk jeg drypp, og det jaget opp riene noe kraftig. Noe av det verste jeg har vært borti. Tette korte rier, som maste mere enn å gjøre nytte. Fikk epidural, og det ble mye bedre. Kort tid etter ble slangen tett og epiduralen sluttet å virke. ARGH....AU AU AU.

Kraftige pressrier, og jenta var ut etter 30 min.

[Gjest mummi]

jeg har ett barn,og ifølge jordmor hadde jeg en grei fødsel.

fødselen startet ved att vannet gikk hjemme kl 14.00.vi dro på sykhuset men jeg hadde ikke antydning til veer.jeg fikk bli på sykhuset,og kl 18.00 begynte de første veene.

jeg fikk sterilvannspappler kl 21.00 men de hjalp ikke.når kl var 01.00 så hadde fortsatt bare 5 cm åpning,så min nye jordmor anbefalte klyster.

jeg sa ja til det og da skal jeg si deg det ble fart i sakene.1 time etter på hadde jeg full åpning og kl 02.30 ble vår nydelige tullemor født.

jeg synes det gikk veldig greit,og barseltiden gikk også fint.

[Silfen]

Første fødsel begynte ca 01.30. Meget uregelmessige rier, eller som jeg skjønte etterpå, en eneste stor ri som varierte i styrke. Ble skikkelig vondt klokka 06. 07 var vi på sykehuset, full åpning.

Fikk lystgass men ikke lov å presse. Etter å ha ventet, for så å presse i halvannen time ble det bestemt at babyen skulle hjelpes ut.

Hun ble forsøkt tatt med tang, uten at jeg ble gitt smertestillende først. Etter å ha dratt i tangen noen min. uten at babyen rørte på seg, ble det prøvd vakum. Da kom hun på tre rier.

Det var helt jævlig. Fremt il vi kom på sykehuset gikk alt bra. Var forresten 11 dager på overtid.

Etterpå var jeg psykisk nedbrutt. På utreisesamtalen sa jordmor at det var min feil at babyen ikke kom før, siden jeg var lite samarbeidsvillig. Har senere fått vite at dette var feil. Brukte tre år på å komme over fødselen, da ble neste født.

Andre fødsel: Innlagt med pre eclampsi. Gitt modningspiller 15 dager før termin. Ingen effekt. 13 dager før termin jeg jeg satt i gang med drypp.

Fikk drypp kl 16. Kl. 18 kom første vondten. Var oppegående og riene kom etterhvert som hagl. Kl 19 klarte jeg ikke gå mer. Kl 20 hylte jeg på epi. Den ble satt ca 20.30 tror jeg. Kl 21.20 ca kom pressriene. Ventet litt med å presse.

Presset etterhvert halvhjertet. Fikk første fødsel på minne og turde ikke presse ordentlig. Først da hode var litt ute og jeg tok på det turde jeg å gi alt. Da kom småen på sekundet.

Åpningstid, rier, alt FØR selve fødselen var mye vondere med nr to. Men for en fin fødsel. Etter småen kom ut opplevde jeg det som mange sier: smertene forsvant som dugg for solen.

Med nr hadde jeg gitt en god f... i om de hadde forsvunnet med babyen eller ikke, jeg var så omgitt av smerter.

Er så glad for at jeg fikk nr to. Han viste meg at en fødsel kan være fantastisk!

[Gjest Starya]

Innlagt 6 uker før termin med svangerskapsforgiftning, etter tre uker besluttes det å starte med drypp. Om morgenen den aktuelle dagen ser de at gutten ikke tåler mine kraftige kynnere så godt, og det er ikke snakk om å la han prøve seg på veene. (spes siden det ikke var en barneavdeling på sykehuset)

Ble preppa for keisersnitt i full fart, og lagt i narkose. Var skitnervøs, men en svensk pleier (pen herremann) roet meg ved å snake om hvitløksånden sin.. :o Lukket øynene, åpnet dem igjen og tenkte "skal de ikke gi meg narkose snart..?" Da bøyer pleieren med ånden seg ned og sier "Gratulerer du fikk en gutt" og jeg registrerer at senga mi er i bevegelse ned korridoren. Så sovna jeg igjen.

Var ganske svimete første døgnet, spydde av narkosen (au au det rev i stingene!) og klarte ikke helt å fokusere på gutten. det kom seg neste dag, men første turen til badet selv var en flopp, de måtte hente senga og trille meg tilbake.. Også var det et helsike å gå på do og amme med kanyle i hånden (hadde den noen dager) for jeg deisa den hele tiden borti noe.. Dro hjem åtte dager etter fødselen, og var glad for det.

[Linemor]

Min fødsel startet 13 uker før termin, så jeg holdt på i mange timer før jeg skjønte hva det var som skjedde.

Vel etter en hel dag med rier med mellom 5 og 15 min i mellom så begynte det klokken 22.00 og komme med under et min mellomrom og de varte i ca 30sek. ringte legevakta og ambulansen kom og hentet meg. da jeg kom på Ahus så tok de masse blodprøver og sourte meg ut om ting, samtidig som de undersøkte hvor langt jeg var kommet pluss at de prøvde og sette drypp på meg men de stakk feil.

Jeg fikk beskjed om at jeg hadde full åpning, og at vannet nok ville gi seg med neste rie, men sånn ble det ikke.

Jeg fikk modnigssprøyta for at den lille skulle få litt hjelp. Etter seks timer som jeg lå som en pinne i senga i frykt for at vannet skulle gå så undersøkte de meg igjen og da viste det seg at det bare var tre cm åpning. Dagen gikk jeg hadde rier men de kom med 5 og så 10 min mellomrom, det dabbet gradvis av. da lå jeg med bricanyl dryppet på 60ml i timen, pulsen min var ganske høy, jeg var på ultralyd, misten lå med hodet ned og var klar til og komme ut, han sparket og alt så riktig ut så de håpet at de skulle klare og stoppe fødselen i hvert fall noen uker. men nei, ca kl 16.00 så satte de ned dryppet til 40ml og da gikk det ikke et min engang så var riene tilbake de kom tettere og tettere utover kvelden. det kom ei ny jordmor inn til meg(ei sikelig hurpe) jeg hadde hatt masse besøk hele dagen av bekymra besteforeldre som var veldig redd for hvordan det skulle gå. men på kvelden var det bare sambo og to venninnner igjen, de skulle være med hele veien. klokken 18.00 innså vi at dette ikke lot seg stoppe, jeg ønsket at de skulle koble av meg dryppet som da var skrudd opp til 120ml og pulsen min var så høy at de ville ikke fortelle meg det. vel de ville ikke fjerne dryppet som satt på innsiden av håndleddet og var innmari vondt og i veien.

klokken 21.00 spurte jeg om jeg kunne få smertestillende for jeg forstå at jeg snart skulle bli mamma og jeg hadde helt panikk for og skulle presse uten bedøvelse, men det kunne jeg ikke få.

klokken 22.00 byttet de ut brikcanylen med glukose, jeg ønsket bare at de skulle fjerne den dritten i armen min.

22.11 fødte jeg en liten gutt på 965g. han skrek da han kom så jeg viste at han levde, men jeg fikk ikke se han før det hadde gått nesten tre timer.

jeg var i fin form etter fødselen, og synes bare det var så utrolig dumt at jeg måtte sitte inne på føden i to timer før jeg fik dusje. jeg skjønte nok ikke at jeg akkurat hadde fått en liten, han skulle liksom ikke ha kommet ennå. jeg synes ikke åpningstiden var ille i det hele tatt, jeg fikk jo lov og skrike så mye jeg ville og det var kjempe gøy, men når jeg skulle presse synes jeg ikke det var noe morsomt. Lurer på hvordan det skal gå neste gang hvis jeg går svangerskapet ut da.

Jeg som hadde gledet meg sånn til og få den lille på magen så fort han kom ut, men sånn ble det ikke, for han måtte legges rett i kuvøsa sånn at de fikk undersøkt han.

Når han døde etter 23 dager så var han 40cm lang og veide 1035g. han var så uheldig og fikk en vekdig hissig infeksjon i tarmene da han var fem dager gammel den lille gode gutten min, som heter/ het Ulvhedin.