Er det jeg som er problemet?

[Gjest Fortvilet!]

Vi sliter så sinnsykt med vårt ekteskap, og jeg vet ikke min arme råd. Kommunikasjonen er dårlig, krangler mer enn vi er venner, dårlig stemning hjemme og alt føles bare håpløst. Jeg er gravid og vi venter en liten om ikke så lenge. Mannen min skylder på meg og at jeg har enorme humørsvingninger, men jeg ser det ikke slik. Problemene våre har vært store i 2 år nå, og har ikke noe med at jeg er gravid å gjøre. At jeg gråter mye og er på randen av å miste kontrollen både titt og ofte skyldes nok frustrasjon over at vi ALDRI kan prate om problemene uten at det blir full krig! Hvorfor????? Jeg har alltid vært flink å kommunisere og løse problemer, kommunikasjon har vært alfa omega. Men med denne mannen er det komplett umulig. Snakker jeg om hvordan jeg føler og mener, så blir han bare sint og nekter å prate mer. Jeg er en stor egoist og tenker bare på meg selv...... Men jeg må jo nesten prate om mine følelser og meninger når vi skal diskutere et problem vi har, eller hva??? Er ikke det poenget? Og at han skal gjøre det samme?

Han er slik jeg ser det veldig dominerende, og alle våre krangler starter med at han blir sur på meg for noe jeg sier, gjør eller ikke gjør. Det være seg ting som å prate i telefon med en venninne, noe han ikke liker. Eller at jeg ikke har planlagt middagen ennå, en av barna ikke har gjort som de skal etc. Han kan godt finne på å spørre meg om noe, og er ikke svaret det han ønsker så blir han sur og vi har det gående. Jeg har faktisk resonert meg frem til at han i sitt hode har en forestilling om hvordan ting skal være, sett for seg hva han ønsker og blir så sur om ikke min oppførsel, mine svar eller respons blir slik han vil.

Så er sex et vanvittig stort problem! Han sier han har et stort behov, og skylder sine humørsvingninger på sexuell frustrasjon. Får han ikke nok sex blir han sur og vanskelig, slik er det bare! Og hva er så nok sex tenker dere???? Her er ikke snakk om at det går 3 uker mellom hver gang, ei heller en kone som klager på vondt i hode eller avviser han. Tvert imot -jeg har aldri avvist han - ALDRI! Går det 3 dager siden vi har hatt sex så er det for lenge siden. En dag uten går bra, men går det mer så starter bråket. Men i sin sexuelle frustrasjon - tar han initiativet???? NEI! Det skal jeg ta. Så i hans hode nekter jeg han sex fordi jeg ikke tar initiativet. Jeg har forsøkt inngående å forklare han at når han er sur og stemningen hjemme helt elendig - ja da er ikke sex det jeg tenker mest på. Så om han absolutt vil ha sex, så kan han ta initiativet. Men det aksepterer ikke han. Han mener at så lenge hans behov er større enn mitt, så er det mitt ansvar å tilfredsstille han. Og hans synes ikke han ber om mye når han vil ha sex 3-4 ganger i uken (et absolutt minimun fra hans side) og at jeg suger han minst 2 ganger i uken. Jeg liker sex, men slik det er blitt så rekker jeg aldri få lyst. Jeg har sex fordi han forventer det og for å skape husfred en dag eller to.... Vi har inngått et kompromi om å ta initiativet annenhver gang, men i dag har han vært sur igjen - og gikk tidlig og la seg. Jeg regner med det har med sex å gjøre, tross at jeg tok initiativet fredag kveld og sugde han vel og lenge. I går var han på fest, og da er han alltid lysten på sex dagen derpå. Vi sov et par timer på formiddagen i dag, men han rørte ikke meg. Så tross at det er hans tur til å ta initiativet, så får jeg nok et helvetes bråk i morra om jeg ikke kryper inntil han og gir han sex når jeg skal legge meg. Ååååååå så lyst jeg har - NOT! Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Lassie - ikke innl.]

Tror du ser mange av svarene dine selv ved å lese gjennom innlegget ditt en gang til.

Har egentlig bare et lite spørsmål, det er ikke meningen å være frekk eller noe, men hvorfor ble du egentlig gravid med denne mannen? Hvis dere har hatt problemer i 2 år, burde kanskje tanken på barn vært utelukket?

Lykke til!

[Gjest Fortvilet!]

Tror du ser mange av svarene dine selv ved å lese gjennom innlegget ditt en gang til.

Har egentlig bare et lite spørsmål, det er ikke meningen å være frekk eller noe, men hvorfor ble du egentlig gravid med denne mannen? Hvis dere har hatt problemer i 2 år, burde kanskje tanken på barn vært utelukket?

Lykke til!

←

Godt spørsmål, men svaret er at vi har barn fra før også og vi ønsket begge at dette barnet skal få søsken.

[Gjest gjest1]

Beklager, men når jeg leste innlegget ditt, så tenkte jeg bare: At hun orker å leve sammen med en sånn mann.

Han tvinger deg jo til å sette hans ønsker, behov, lyster og meninger i absolutt første rekke, og forventer at du skal oppfylle disse på hans premisser og når det passer han. I tillegg blir han sint når du "svikter".

Blir det plass til deg selv i dette kaoset da?

[Jane How]

Håper du vet at det ikke er du som er problemet her! Om noen har rett til å la sine humørsvingninger gå utover noen hos dere, så er det deg. Det er du som er gravid, ikke han! Han skal ta hensyn til deg nå, det er mer slitsomt å være gravid enn å ikke være det.

Jeg vet ikke hvor mye som vil gå inn om du snakker alvorlig med han, han virker veldig egosentrisk. Uansett syns jeg du bør slutte å jatte med han. Ta initiativ til sex annenhver gang, det høres mer forretningsmessig ut enn hyggelig! Jeg tror du har rett i det du sier om at han har en idé om hvordan det "skal være" og blir sur når alt ikke passer inn. Som om dere lever i en film. Han har kanskje et stort kontrollbehov generelt?

Hva med familieterapi? Og elsker du denne mannen, kan du tenke deg å ha det slik om ting ikke endres? Hvordan vil det bli når barnet blir født, mas om sex feks? Vil han bidra med barnet eller vil han fortsette å kreve like mye av deg?

Du er ikke en maskin, du skal ha det litt fint du også!

[Gjest Gjest]

Jævla egoist. Hadde aldri orka å være sammen med en sånn fyr...

[Mr. Singel]

Han må lide av vrangforestillinger, sex 3-4 ganger i uken også har dere hvert sammen i to år? Han burde kansje finne seg en dame som også er nymfoman

[Gjest Gjest]

Hva gjør din mann for å glede deg, egentlig? Høres jo ut som om det meste går på hans premisser.

Jeg hadde ikke orket å ha sex med en som ikke er der for meg når jeg behøver en samtalepartner. Når min mann har et problem så hører jeg på han. Han gjør det samme for meg når jeg har tanker jeg må få luftet.

Ingenting er så frustrerende som en partner som ikke HØRER annet enn det som han vil. Strutsemetoden fungerer dårlig i et parforhold.

Det er lett å skylde på den andre, men det er jo ikke akkurat veien å gå når man skal finne løsninger. Virker som om din mann er mer opptatt av å ha rett enn å løse problemene dere har.

Anbefaler familieterapeut.

[Festus]

Han hadde jeg ikke orket å leve sammen med!!

Familieterapeut er det minste som trengs.... han trenger psykolog!

[Gjest Alive]

Jeg kan si med hånden på hjertet grunnet egen erfaring, at du vil få det fantastisk mye bedre uten!

[Gjest Gjest]

En sak har alltid to sider, og når man er gravid, ER DET haugevis av hormoner i sving i kroppen din. Det vet da alle som har vært gravide...

Problemet er at når man ER gravid, og ER irritert og hissig og mannen er en jævla dust, så er det ikke alltid like lett å huske på at kanskje man skal puste en ekstra gang før man svarer/gjør noe.

Jeg sier ikke hverken eller om hvem sin skyld dette her er, for det kan man ikke, basert på kun din versjon av situasjonen.

Men OM ting er nøyaktig slik du sier, og ikke på noen som helst annen måte... Så fatter og begriper ikke jeg at det går an å være så dum at du faktisk vil ha mer enn ett barn med denne mannen!

Om du ikke gir ham sex, så får du et helvetes bråk, sier du? Hva slags bråk da?

Når det er sagt, holder jeg fast på at en sak alltid har to sider.

[smidja]

Jeg vet litt om hvordan du har det. Jeg har gått igjennom noe av det samme selv, selv om vi heldigvis ikke fikk barn.

Denne mannen høres ikke ut som om han er bra for noen andre enn seg selv, og iallefall ikke for deg. Dere må prøve å få hjelp. Første spørsmål du må stille deg er: elsker jeg denne mannen eller er jeg sammen med han av gammel vane?

Lykke til uansett hvilken vei dere velger å gå

[Gjest Fortvilet!]

Beklager, men når jeg leste innlegget ditt, så tenkte jeg bare: At hun orker å leve sammen med en sånn mann.

Han tvinger deg jo til å sette hans ønsker, behov, lyster og meninger i absolutt første rekke, og forventer at du skal oppfylle disse på hans premisser og når det passer han. I tillegg blir han sint når du "svikter".

Blir det plass til deg selv i dette kaoset da?

←

Meg selv??? Hvem er det? Jeg var en gang en ganske så bestemt jente som hadde mine behov og forlangte å være likeverdig. Det fungerer dårlig i dag, og jeg føler jeg ikke har noe som helst eget liv. Alt jeg gjør passer jeg inn til hva som forventes av meg. Har vært ute av huset uten barn 2 ganger på kveldstid på 7 måneder....

[Gjest Fortvilet!]

Om du ikke gir ham sex, så får du et helvetes bråk, sier du? Hva slags bråk da?

Når det er sagt, holder jeg fast på at en sak alltid har to sider.

←

Han står opp midt på natten og legger seg på sofa, banner og slenger stygge bemerkninger. Så kan han da være sur i flere dager, inntil jeg til slutt tar initiativet og gir han sex.

[Andrea]

Kanskje er det ikke bare "mangel på" sex som er problemet hans? Du vet jo hvordan menn er (ja, jeg vet det var dette med kammen man ikke skulle bruke på alle, men...); de har generelt veldig vanskelig for å sette ord på ting.

Stress på jobben? Redsel for å ikke klare den ekstra økonomiske belastningen? Trist/frustrert over at dere i første linje er Foreldre og ikke Kjærester.

...bare noen strøtanker her altså....

[Ottine]

Dette høres ikke bra ut... Har du noen du kan prate med, feks jordmor?

Det viktigste nå er å ta hensyn til livet i magen din, og det får du ikke konsentrert deg om med en slik mann. Hvis du har en jordmor som du føler du kan snakke med - og som det er litt tak i - kan hun kanskje hjelpe deg litt. Ellers anbefaler jeg familieterapi - for slik kan du ikke ha det!

Jeg VET en sak har to sider; i en terapisituasjon kan begge parer få sagt sitt og forhåpentligvis finne løsninger. Men slike timer har ofte lang ventetid, det er derfor jeg nevner jordmor evt helsestasjon.

Vær så snill å ta vare på deg selv! Hvis ikke mannen din kommer litt til fornuft her tror jeg du vil få det bedre alene!

[Gjest Gjest]

Sånn som dere har det nå så tror jeg du og barna vil få det bedre alene. Oppfører han seg likedann mot barnet deres? Kansje han føler seg veldig usikker på seg selv og må ha bekreftelse på din kjærlighet hele tiden eller kansje han bare er en stor egoist. Det kan bare han svare på. Kansje hadde det hjulpet ham dersom han gikk til en psykolog. Du kan ikke forandre ham! Det må han gjøre selv. Jeg tror dine forsøk på å tilfredsstille ham bare gjør vondt verre. Dess mer du gir av deg selv dess mer vil han kreve. Dersom du ikke ønsker eller klarer å bryte opp forholdet så begynn i det små med å totalt ignorere sutringen hans uansett hvor lenge han sutrer. Si til deg selv at oppførselen hans er urimelig og at det ikke er din jobb å gjøre ham glad. Det har han et ansvar for selv. Si til deg selv mens det står på at det er ham som er problemet og ikke du. Si til ham at han er urimelig og at dette gidder du ikke å høre på. Dersom det blir for ille ta med deg barnet og reis vekk noen dager, besøk foreldrene dine eller noe. Det er vanskelig når mennesker bruker andres følelser for å oppnå det de ønsker. De fleste av oss ønsker å trøste og gjøre omgivelsene våre glad igjen når dem oppfører seg som om dem har blitt såret. Det som er viktig er å innse at av og til så gjør trøst eller oppfyllelse av deres ønsker det bare vondt verre.

[Kosejenta]

Kom deg unna fort som fy!!!! Du og barna vil få det mye bedre uten ham.

Alt går jo på hans premisser. Du må ta ansvar for deg selv og ikke la ham få all "makt". Du har det overhode ikke godt slik du blir behandlet. Hva med barna,de har det vel ikke bra de heller med en slik far??

Og ærlig talt,han kan da ikke være glad i deg og behandle deg på denne måten!!Måte til egoisme fra hans side Du er ikke ansvarlig for at han skal ha det bra(les tilfredsstilt sexuelt...)

Lykke til, håper du finner en løsning DU blir fornøyd med

[Gjest gjesta]

Tror du ser mange av svarene dine selv ved å lese gjennom innlegget ditt en gang til.

Har egentlig bare et lite spørsmål, det er ikke meningen å være frekk eller noe, men hvorfor ble du egentlig gravid med denne mannen? Hvis dere har hatt problemer i 2 år, burde kanskje tanken på barn vært utelukket?

Lykke til!

←

Lurer jeg også på!

Han virker jo totalt ufølsom..

[Gjest gjesta]

Godt spørsmål, men svaret er at vi har barn fra før også og vi ønsket begge at dette barnet skal få søsken.

←

men er ikke hele poenget å få barn og ha familie med den du ELSKER?!