Venninne sluker oss

[Gjest Frustrert]

Jeg trenger å få ut litt frustrasjon nå, og gjerne noen gode tips om noen har. Mon tro om det er noen som har vært borti samme situasjon eller lignende? Isåfall føler jeg med dere..

Mulig noen av dere kjenner meg igjen, men det er ikke så farlig - vil bare ikke at mitt nick skal stå sammen med overskriften på denne tråden.

Til poenget:

*Min mann og jeg har en venninne vi har kjent i snart 2 år. Opprinnelig startet hun som min arbeidskollega, men vi hadde god kjemi fra dag 1 og derfor ble vi naturlig nok venner. Hun kommer også godt overens med min mann.

Vi møttes ikke så ofte på fritiden, men hadde mye pauser på jobben sammen og snakket med hverandre dann og vann.

I fjor, på senhøsten, begynte vi å være mer sammen på fritiden, og da hun i desember flyttet fra sin samboer gjennom mange år så stilte vi opp for henne og hjalp henne med flytting og var venner som åpnet vårt hjem for henne da hun følte seg veldig alene og ikke taklet så godt å være alene.

*Nå sluker hun oss fullstendig. Det startet etter at hun flyttet fra exen sin. Vi trodde det var i en overgangsfase til hun vennet seg til å være alene, men nei.

Siden før jul har hun "hengt" over oss. Hun er med så å si hver eneste ukedag fra jobb og hjem til oss, og hun drar ikke før det omtrent er sengetid.

Hun spør "hva skal vi ha til middag i dag?", som en selvfølge at hun skal spise middag med oss hver dag.

I helgene er hun hos oss, fra ca. i ett-tiden på dagen og til omtrent midnatt. Annenhver helg er hun avlaster, og disse helgene ser vi på som vår "frihelg" rett og slett. Dessverre jobber min mann turnus, så annenhver helg jobber han og det er på disse helgene hun er avlaster.

Hun spør ikke om det passer, hun bare blir med meg etter jobb eller kommer på døra. Vi klarer ikke si nei, eller ikke slippe henne inn, vi føler oss slemme hvis vi gjør sånt.

Da hun flyttet fra samboeren sin flyttet hun et lite stykke unna her, så da hendte det hun kjørte oss på butikken for at vi skulle få handlet. (Vi har ikke bil eller førerkort) Dette betalte vi henne for, hun har fått over 1000kr tilsammen for dette, fordi vi fikk dårlig samvittighet. (Dette var i vinter da det var kaldt og glatt ute)

Like over nyttår flyttet hun igjen, knappe 200m fra her vi bor.. Da hun skulle begynne å flytte tok hun det som en selvfølge at vi skulle hjelpe henne. Hun sa bl.a. "da henter jeg deg på søndag kl. xx, så drar vi til gamleleiligheten og vasker ned den". Vi hjalp henne ikke i selve flyttingen, fordi vi rett og slett ikke hadde overskudd. Jeg sa klart i fra at jeg ikke kom til å hjelpe til med noe vasking, jeg hater å vaske og leiligheten hun flyttet fra var så liten at hun ikke ville bruke lange tiden på å gjøre det selv.

(Dessuten fikk vi aldri så mye som en takk for at vi hjalp henne sist, men det nevnte jeg ikke for henne)

Vel, nå har vi sluttet for lengst å spørre henne om å kjøre oss på butikken, det sluttet vi med så snart kuldegradene forsvant. Likevel kommer hun til oss nårsomhelst og spør om vi skal være med på butikken. Flere ganger har vi takket ja, men vi har sluttet å betale henne.

Fordi: Når hun kommer etter jobb, så må vi jo faktisk lage middag til alle tre. Hun betaler sjelden, hun vil bare ha junk-food, og de få gangene hun er med og betaler maten så velger hun enten ferdigpizza, eller så kjøper hun med masse dritting som f.eks. godterier. Det er liksom hennes del av å være med å betale. For det første; før hun "kom inn i vårt liv" spiste vi ALDRI ferdigpizza, og for det andre; vi spiste godterier kun i helgene.

Da både min mann og jeg har slitt med spiseforstyrrelser i årevis tidligere, har vi holdt oss til godterier kun i helgene fordi vi ikke klarer å holde oss unna. Når vår venninne da kommer med 1kg smågodt annenhver dag, blir dette et stort problem for oss. Vi klarer ikke å holde oss unna, noe dessverre vekta har merket.. (Men det er uvesentlig, det er vår egen feil, så det har egentlig ingenting med dette innlegget å gjøre)

Like etter jul kjøpte jeg meg en Orbitrek, sånn treningsapparat. Jeg ønsker nemlig å komme igang med trening igjen, men takler ikke å gå på treningssenter. Har en ergometersykkel fra før. Jeg har fått brukt den 3 ganger etter jeg kjøpte den, hvorav en gang var jeg syk da jeg brukte den, men følte jeg måtte likevel.

Jeg har sagt til vår venninne mange ganger at jeg skal trene i dag, du må gjerne være med. Men nei, hun er for lat til det (hun sier det selv). Likevel, til tross for at hun vet jeg skal trene, kommer hun på døra og blir her. Hun setter seg i sofaen og blir sittende. Jeg greier ikke å trene med tilskuere, og derfor har jeg heller ikke fått trent.

*Hun spiser oss totalt opp. Nå har det dessverre gått så langt at det har gått utover vårt samliv. Vi er slitne hele tiden, vi har ikke overskudd til å ha sex engang. (Hun er jo hos oss fra etter jobb og til sengetid, så nå hun går stuper vi til sengs og sovner før vi rekker å tenke på mer enn søvn)

Vi har fått mye dårligere økonomi fordi vi nå må fø mer enn oss to, vi er mer slitne og sure begge to, vi orker ikke gjøre noen ting fordi det er så deilig når vi endelig for èn gangs skyld kan bare være hjemme vi to, vi får ikke dyrket våre hobbyer fordi hun er "i veien" hele tiden, osv osv....

Kan nevne mange ting, og det sliter på oss.

For en måneds tid siden begynte det å toppe seg. Jeg avspaserte noen timer fra jobb, og min mann og jeg dro på Ikea en tur. Samme kveld kom hun (som vanlig) da vi holdt på å lage middag. Vi sa at vi ikke hadde nok mat til alle tre, hvorpå hun dro ned på butikken og kjøpte mer kyllingkjøtt (vi hadde kyllingssalat til middag). Greit nok, men hun kunne kanskje tatt hintet da jeg sa det ikke var nok mat til alle?!

Da vi skal servere maten, så sier hun "HVA?! Har dere vært på Ikea uten meg?? Dere har jo nytt salatbestikk fra Ikea!!" Hun er faktisk så ofte hos oss at hun la merke til at vi hadde nytt salatbestikk!!

Et par uker senere kom hun på besøk til oss en lørdag. Jeg satt inne på soverommet i telefonen, og min mann satt ute og røyket. Hun gikk inn (trodde hun skulle på do), hvorpå hun plutselig roper på min mann. Han går inn, og da står kjøleskapsdøren vår åpen. Så peker hun på en bolle (min mann jobber med gjærbakst, så han har innimellom med seg litt hjem) og spør om hun kan få den. Min mann blir ganske satt ut, hva hadde hun i utgangspunktet i VÅRT kjøleskap å gjøre? Han gir henne selvfølgelig bollen, og hun stiller seg over vasken og gumser. Etterpå kommer hun ut for å ta seg en røyk.

For en ukes tid siden tar jeg følge med henne hjem fra jobb. Vi røyker begge to, og et par dager før så hun min mann og jeg kjøpe en kartong røyk på butikken. (Vi kjøper bare kartongvis siden vi ikke handler hver dag) Jeg hadde igjen èn røyk av min pakke, men hadde en hel pakke til i veska. Plutselig spør hun meg hvor mye røyk vi har hjemme. "En kartong" svarer jeg, "hvordan det? Er du blakk nå eller?" (Hun er ALLTID blakk, hun har null økonomisk sans) Ja, da var hun blakk. Så spør hun hvor mye vi røyker på en uke, og jeg svarer "en kartong cirka" (Hallo, hun vet det, hvorfor spør hun..) Jeg tilbyr henne ikke røyk, hun har like mye utbetalt i måneden som min mann og jeg har tilsammen, og hun har halvparten så mye faste utgifter som oss, så for å være helt ærlig synes jeg ikke synd på henne. (Har gitt henne tilbudet opp å sette opp budsjett for henne flere ganger, men hun avslår hver gang).

Vel, da hun skal gå til seg (hun skulle være avlaster denne dagen så hun skulle faktisk hjem), så spør hun faktisk om hun ikke kan få den pakken jeg har i veska, siden hun ikke hadde og det var tungvindt å dra på butikken og blablabla. Jeg, dumme meg, blir så perpleks at jeg sier ja og gir henne pakka!

Har ikke sett snurten av en ny pakke. Har ikke fått igjen den 20pakningen, ikke penger for den, ingenting. Jeg ville vanligvis ikke gjort meg noe av det heller, men når det er hun som har rett og slett snyltet på oss i et halvår, så gjør det meg faktisk noe.

*I går kveld hadde min mann og jeg en lang prat sammen om vår venninne. Vi er begge like frustrerte, men vi er jo glade i jenta, så vi får oss ikke til å si noe.. Vi vet ikke hva vi skal si for ikke å såre henne. Vi har prøvd å hinte, men hun tar alt som en spøk og tror ikke vi mener noe av det vi sier.

Vi vil ikke miste henne som en venninne, men vi skulle så gjerne ønske vi kunne fått tilbake vårt forhold, vårt samboerskap, som innebærer TO mennesker - min mann og jeg...

Er kanskje ikke så mange av dere som orker å lese hele innlegget, det ble langt og kanskje ikke særlig konstruktivt, men om dere iallfall kan lese de avsnittene det står en * ved? Vi trenger desperat noen råd om hva vi skal gjøre...

(Hun har ringt meg 2 ganger mens jeg har skrevet dette innlegget, men jeg har ikke tatt telefonen. Fordi jeg er syk - noe hun vet - og ikke orker besøk nå.)

[punkyB]

Det er dere som må sette grensen og si fra direkte til henne. Sier dere ikke noe regner jo selvfølgelig med at det er ok at hun kommer. Virker ikke som om hennes egne antenner er helt ute.

[Gjest Gjest]

Dere trenger vel rett og slett å bli litt tøffere og tørre å si fra når dere vil ha tid for dere selv, for enkelte skjønner faktisk ikke sånt uten å få direkte beskjed om å gå. Jeg har helt enkelt brukt å si i en (håper jeg) hyggelig tone at jeg beklager, men nå må jeg kaste dem ut, fordi nå skal jeg trene/spise middag/sove. De fleste skjønner at man vil gjøre enkelte ting alene. Mulig venninnen deres blir litt snurt først, siden hun er vant til å få være sammen med dere hele tida, men hun venner seg sikkert til at dere noen ganger er for opptatt til å ha besøk.

[Gjest Gjest_pia_*]

skjønner ikke at du/dere orker. Jeg hadde låst døra for lenge lenge siden. Om det er å være ekkel mot andre?? Nei ikke for sånne som absolutt ikke har antenner for å gi andre fred og ro.

[Gjest Gjest]

Her skal du få et kort svar på et langt innlegg:

Skjerp dere og sett grenser!

"Det passer ikke med besøk, vi må pleie forholdet og behøver tid alene." PUNKTUM

[Gjest gjest1]

Jeg orket å lese hele innlegget, rett og slett for at dette høres jo helt villt ut

Sliter selv med ei venninne som er "i veien" en del for tiden og som tapper meg for energi, så jeg har sikkert ikke noe bra råd selv. Det er kjempevanskelig å si fra til slike folk, for da kan det hende de blir kjempesåret.

Hun jeg har å stri med er ganske frekk selv "Døh hun kusina di bør virkelig nappe bryna sine altså." "Har ikke hun der venner eller? Seriøøøøst" Slike setninger hører jeg aldri fra folk som er så trygg på seg selv at de ikke gidder å bry seg om andres utseende og livsstil, så det er jo tydelig at jenta sliter. Slik som "din" jente som sikkert ikke har andre venner enn dere to. Kanskje dere bør gå ut og finne flere felles venner så dere alle får en liten pause? Det virker da utrolig slitsomt i lengden å se trynet på noen dag ut og dag inn som ikke er en du elsker og har sex med

[mallina]

Det er nok bare å begynne å si ja, eller nei når hun kommer.

Vi har en kompis som er akkurat lik, og han trenger grenser.

Så vi har det fint, fordi vi klarer å si nei.

Og vi hinter ikke til ham, for det har vi forstått for lenge siden, at han ikke tar hintet.

Hvis dere ikke klarer å si nei, så kan dere vel, "hjelpe" henne med å få seg en mann???

Så kanskje tiden blir brukt litt mer på mannen, enn på dere?

[Gjest 1111]

Har lest hele innlegget og det eneste jeg har å si er at dere må sette foten ned. Alt er opp til dere nå, og at dere gir henne direkte og tydelig beskjed om hvordan dere vil ha det, for hinting fungerer jo tydeligvis ikke på den jenta.

Det høres ut som om hun er ensom og at det kanskje er derfor hun er med dere hele tiden, men det er heller ikke deres ansvar. Det er heller ikke deres ansvar å betale mat og diverse andre ting for henne. Ta det opp med henne; si at hun er nødt til å begynne å betale for seg hvis hun skal spise hos dere såpass ofte, si at dere trenger alenetid som alle andre og be henne gå når dere er trøtte/vil ha tid for dere selv/ikke har lyst til å ha besøk av henne lenger.

Vær bestemt og tydelig og det bør ordne seg av seg selv.

[Gjest Gjest]

Jeg stemmer i med alle andre her. Dere må sette foten ned. Skjønt jeg tipper at det ikke faller i god jord og at det blir sure miner etterpå... Det hadde jeg personlig bare vært glad for. For jeg hadde antakelig ønsket å spa kjerringa ned på hemmelig sted etter en slik runde...

Stakkars dere.

[Missbumblebee]

Skriver under på det som er sagt før her. Hvis dere vil få tilbake samlivet deres, og ikke leve i uønsket tresomhetm må dere si ifra på en ordentlig måte til denne jenta.

[loffen]

Vi hadde også litt av det samme problemet med en venninne. Det var ikke riktig så ille som hos dere, men var nokså plagsomt. Hun kom alltid uanmeldt på upassende tidspunkt. Gjerne lørdag kveld o.l.

Etter hvert sjkønte vi at hun kom for å se om vi hadde vin eller øl (siden det var helg), for mannen hennes syntes hun drakk for mye, og da snek hun seg bort til oss under påskudd av å gå en tur. Åh drikker dere vin? Jeg kunne ikke få et glass vel? Engang kom hun lille julaften og ble sittende langt utover kvelden og sølte øl på min nystrøkne juleduk og ble full og håpløs.

Da fikk mannen min nok og kastet henne ut. Etter det kom hun nesten aldri mer. Og jeg var glad til å slippe jobben som vin - langer og klagemur. Vi måtte gjemme alkoholen når vi så at hun kom gående.

Nå er hun og mannen hennes skilt, hun bor i kommunal leilighet og drikker opp all trygden sin. Vi ser henne ikke mer, jeg har ikke dårlig samvittighet. Det var ikke min jobb å ta meg av henne.

Mitt råd er : Be henne om å dra hjem! Dere trenger å være litt alene!

[Gjest Embla s]

Dette syns jeg er en helt utrolig historie, nesten så jeg ikke tror det er sant! Men jeg må si at du og mannen din høres utrolig snille og hyggelige ut! (men kanskje ikke så flinke til å sette grenser?). Dere har jo tydeligvis kommet inn i et forferdelig dårlig spor mht henne og jeg skjønner godt at det er vanskelig å pluttselig begynne å være "kjip" men dere må jo bare begynne å sette ned foten! bli enig dere to imellom om dere vil ha besøk og fortell henne at det ikke passer.

[Gjest Gjest]

Dette syns jeg er en helt utrolig historie, nesten så jeg ikke tror det er sant! Men jeg må si at du og mannen din høres utrolig snille og hyggelige ut!

←

Det tenkte jeg og. Jeg er av typen som ikke klarer å skjule min irritasjon hvis jeg er sliten og lei av de rundt meg (min dårlige egenskap, men derfor jeg passer på å ha nok alenetid..). Og så blir jeg litt forundret over at dere sier ja til at hun forsyner seg i kjøleskapet, får røykpakka osv. Dere sier altfor lett ja til henne, og hun har begynt å ta altfor mye for gitt.

Som alle her sier: dere må sette foten ned. Kanskje det hjelper hvis dere gjør noe alene som hun ikke kan delta på, feks at dere drar på kjærlighetsweekend el? Kanskje hun skjønner at kjærligheten må pleies litt av dere to alene. Og så må du kunne si fra om at du er for sliten etter jobben til å ha besøk! Jeg er ofte helt kjørt etter jobb, og trenger da å være for meg selv. Dette er noe alle mennesker skal kunne si!

Hun virker ensom. Er det ingen aktiviteter hun kan melde seg på? Kanskje du kan foreslå at dere kan melde dere på noe sammen, feks noe frivillig arbeid el, og så trekker du deg fra det når hun har blitt kjent med noen andre der?

Skjønt, jeg skjønner jo at hun ønsker å fortsette det fordelaktige vennskapet med dere, for jeg tror svært få andre ville funnet seg i noe sånt!

Lykke til

[Gjest Frustrert]

Takk for tilbakemeldinger alle sammen! Dere skriver forsåvidt ikke noe vi ikke vet, vi vet at vi må sette ned foten... Men det er bare så utrolig vanskelig, vi er så redde for å såre henne!

Hun sier selv hun ikke takler å være alene, men det er jo noe hun må venne seg til, dama er jo over 30!!

Hun har en annen såkalt bestevenninne, som også jobber sammen med oss. De bodde sammen et par år da de begge var single, men de er svært sjelden sammen utenom arbeidstid nå. Hun har også flere venner, men ingen andre som bor så nærme som vi gjør. (Naturlig nok, vi er jo nesten nærmeste nabo)

Jeg har "tømt meg" litt på jobb til et par venninner der, de har jo merket at jeg har vært litt småhissig o.l. fordi jeg har vært sliten av vår venninne. Begge to er helt sjokkerte, og skjønner faktisk ikke at det er mulig. Men dessverre så er alt i historien min sann, det er derfor det er så kinkig.

Vi har ved flere anledninger funnet på unnskyldninger, eks. sagt at vi skal ha en romantisk kveld sammen o.l. Men vi klarer ikke lyve sånn i lengden, det har skjedd ved et par anledninger bare, så får vi oss ikke til å gjøre det mer.

Mannen min hadde jobbet 6 helger på rad her pga mangel på folk på jobben hans. Da han endelig hadde frihelg skulle vi nyte den sammen, men jammen troppet hun opp hos oss den lørdagskvelden også..

Hvordan skal vi si det til henne da? Det er vanskelig, vi er både venner og kolleger, og dessuten skal hun hjelpe til i vårt bryllup som vi snart skal ha. (Vi spurte henne om hun ville hjelpe til for snart et år siden..) Ønsker ikke å lage masse krøll og uvennskap heller, liksom...

[Gjest Frustrert]

Men jeg må si at du og mannen din høres utrolig snille og hyggelige ut! (men kanskje ikke så flinke til å sette grenser?)

←

Tror ikke vi er noe spesielt mer hyggelige enn andre, Embla, men takk for komplimentet. Men du har helt rett i at vi ikke er så flinke til å sette grenser for vennene våre..

Kanskje noen kan ringe henne for oss?

[Gjest gjest1]

Jammen herremin da! Dama må jo skjønne at hun kan være med på bryllupsmorro selv om hun ikke trenger å være gift med dere? Var dere forresten gift, eller kaller du samboeren mannen din? Forvirra er jeg hehe.

Men uansett sambo eller mann - fortell henne at dere MÅ ha privatliv siden dette tærer på ditt humør og deres sexliv! Og at hun bør kunne betale for seg, dere jobber jo på samme sted og da går jeg utifra at hun får utbetalt lønn hun og. Dama må vel være millionær, så mye hun får av dere?

Ellers kan du eventuelt være sleip å finne opp en tredje dame som dere er såååå lei henge rundt hele tiden. Kanskje hun tar hintet hvis hun tenker "Hmm hvor skulle denne damen komme inn i bildet? Jeg er jo der hele tiden. Å ojsann! Nå skjønner jeg!"

Jeg merker jeg blir stressa bare jeg leser innlegget ditt jo!

[Gjest Gjest]

Jeg kaller samboeren min mannen min i denne tråden Vi skal gifte oss i sommer.

[Gjest gjest1]

Du må si noe til henne!! Dere kan ikke fortsette å ha det sånn!

Neste gang hun har tenkt til å bli med dere hjem el. liknende: Si at du liker veldig godt å være sammen med henne, men du føler at du har sett altfor lite til mannen din den siste tiden, og at dere trenger litt tid for dere selv.

[Gjest Pet]

Dere må bare si "Vi har ikke lyst på besøk i dag." Øv foran speilet eller med hverandre hvis dere gruer dere. Ikke prøv å finne på unnskyldninger, bare si at dere vil være alene. Dere kan kanskje bli enige om å la henne komme på besøk en gang i uka? Det blir sikkert lettere å avvise henne hvis dere kan si "Ta en tur på torsdag istedet.". Hun blir sikkert såret, men den sjansen får dere bare ta. Dere kan ikke fortsette å ha en tredje person som invaderer livet deres.

[Gjest Embla s]

Takk for tilbakemeldinger alle sammen! Dere skriver forsåvidt ikke noe vi ikke vet, vi vet at vi må sette ned foten... Men det er bare så utrolig vanskelig, vi er så redde for å såre henne!

←

Hvorfor tenker dere at hennes følelser er viktigere enn deres egne? hun sårer jo på en måte dere, og bryter ned forholdet mellom deg og samboeren din. Kanskje dere også burde tenke en del på at dere ønsker å beholde henne som venn (det skriver du jo), men at det kan bli vanskelig hvis dette trekkes for langt? Det er jo på en måte heller ikke fair mot henne å gjøre gode miner til slett spill hele tiden - kanskje hun tror dere syns det er stas å ha henne rundt dere hele tiden?

Og det du sier om at dere ikke ønsker å lyve til henne om at dere skal ha romantisk tid for dere selv; det er jo ikke løgn slik du beskriver situasjonen! En romantisk kveld behøver ikke bety at dere har et spesielt opplegg på gang - bare det at dere vil være alene i hverandre selskap kan defineres som en romantisk kveld sammen.

Det aller beste hadde kanskje vært om du fant mot til å fortelle henne at dere er nødt til å bruke mer tid sammen alene?

(Fortsatt litt vantro over at hun tropper opp hver dag og spør hva "vi" skal ha til middag )

En annen ting; hva med å si at "nå har vi lyst til å komme på middag hos deg istedenfor, hva skal du lage til oss?"

Lykke til uansett, med bryllup og det hele