Babysjuk

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg er veldig babysjuk for tiden. Skulle så gjerne hatt en liten en i mine armer nå.

Vi vil begge ha barn, men vi er ufrivillig barneløse. Vi har prøvd med forsøk, uten at det har lykkes enda.

Orker ikke å se på filmer med gravide mager. Sliter i butikken når jeg møter noen med stor mage. Legen vet om problemet mitt og forstår jeg har det tøft.

Vet ikke hvordan samboeren tenker og føler, men jeg tror det er tungt for han også.

Er det flere som har det som oss og som kan gi råd eller tips om hvordan enn kommer igjennom det?

[Gjest Godjenta79]

Kan ikke forestille meg hvordan du har det, men vil gjerne gi deg en god klem

likevel

[~Capricorn~]

Vet dessverre akkurat hvordan du har det

Har egentlig ikke noen gode råd til hvordan komme seg gjennom det..men det hjelper litt å finne noe annet å tenke på da. Men det pleier bare hjelpe en liten stund da.. For min del finner jeg noe i enhver situasjon som sender rett til barn...og da blir rett og slett deprimert..

Og jeg jobber i butikk, så ser liksom babyer og gravide mager hele tiden...

Men det er jo ikke det at jeg ikke unner dem det, men det minner meg bare om min største sorg her i livet...

[Konemora]

Ja, jeg kjenner meg veldig igjen.. Det er ingenting jeg ønsker meg mer enn et lite barn i armene mine.. Absolutt alt minner meg om dette og får meg til å tenke på det, men jeg må si at følelsene mine er lettere for meg å leve med nå enn de var for en stund siden. Akkurat som at når månedene går blir klumpen i magen og halsen mer stabil og konstant - og jeg lever med savnet hele tiden. Det første halve året var jeg mer "desperat" og frustrert..

Det eneste jeg kan si til deg er at gleden den dagen det skjer vil være enda større enn om det hadde klaffet på første forsøk - fordi du nå har ønsket dette en stund... Uansett hva utfallet er, jeg kjenner ikke historien din.. Jeg tenker sånn at om vi må adoptere vil det være den største lykken i livet mitt når jeg holder barnet i armene mine - selv om jeg fortsatt håper vi skal klare det selv..

Lykke til, og en stor fra meg

Konemora

[yvoesp]

Hei!

Jeg er veldig babysjuk for tiden. Skulle så gjerne hatt en liten en i mine armer nå.

Vi vil begge ha barn, men vi er ufrivillig barneløse. Vi har prøvd med forsøk, uten at det har lykkes enda.

Orker ikke å se på filmer med gravide mager. Sliter i butikken når jeg møter noen med stor mage. Legen vet om problemet mitt og forstår jeg har det tøft.

Vet ikke hvordan samboeren tenker og føler, men jeg tror det er tungt for han også.

Er det flere som har det som oss og som kan gi råd eller tips om hvordan enn kommer igjennom det?

←

Vi hadde vært sammen i 6 år får vi fikk vårt første barn. Det var ikke bevisst "prøving" i alle de årene, men vi brukte ikke prevensjon før det 7. året

Etter ca. 3 år begynte jeg å ha de samme tankene som deg, og ikke minst var det fælt å svare på sps om hvorfor ikke vi hadde fått barn enda.. "Eh, nei vi venter litt enda vi.." Hva kan man si da?. Vi prøver og prøver, men får det ikke til ?

Ingen tips og råd til deg egentlig, men i ettertid må jeg si at jeg er svært glad for de årene vi fikk alene sammen. Tid til å kjenne hverandre ut og inn, "vokse av oss ungdommens rebeller" etc.

Mannen min sa ikke så mye egentlig, men han la stor vekt på hvor godt det var at vi uansett hadde hverandre!

[Gjest Gjest]

Vi hadde vært sammen i 6 år får vi fikk vårt første barn. Det var ikke bevisst "prøving" i alle de årene, men vi brukte ikke prevensjon før det 7. året

Etter ca. 3 år begynte jeg å ha de samme tankene som deg, og ikke minst var det fælt å svare på sps om hvorfor ikke vi hadde fått barn enda.. "Eh, nei vi venter litt enda vi.." Hva kan man si da?. Vi prøver og prøver, men får det ikke til ?

Ingen tips og råd til deg egentlig, men i ettertid må jeg si at jeg er svært glad for de årene vi fikk alene sammen. Tid til å kjenne hverandre ut og inn, "vokse av oss ungdommens rebeller" etc.

Mannen min sa ikke så mye egentlig, men han la stor vekt på hvor godt det var at vi uansett hadde hverandre!

←

Tusen takk.Det var utrolig godt sagt. Jeg føler meg litt bedre etter å ha lest innlegget ditt.