litt økonomi

[Gjest bare gjest]

Har en venninne med veeldig god råd, med barn på samme alder som mitt. Hun bruker nokså eventyrlige summer på barnet sitt, utstyr, klær oa. Det kan hun selvfølgelig gjøre da hun har økonomi til dette.

Vi har ikke så god økonomi, og er vel litt mer sparsommelige

Har også en tredje veninne som synes det er en skam at nr1 bruker så mye penger... De har ikke så god økonomi, og jeg tror vel at hun er en smule sjalu... Får hele tiden høre at hun gruer seg til at ungen vokser opp, da blir hun nemlig klar over forskjellene. /vi er alle i familie,også/.....

Personlig mener jeg at nr1 ikke gjør noe galt, tviler egentlig på at ungene vil merke noe som helst forskjell dersom vi mødre ikke gjør dette til et problem... Nr1 strevde lenge for dette barnet, hun er overlykkelig og alle skjemmer vi vel ut våre små på forskjellige måter??

Skulle hatt andre synspunkt på dette, er jeg heelt på jordet eller??

[Gjest Marthe77]

Høres egentlig ut som om du har rett i at nr.3 er sjalu på nr.1. Nå er det jo bare sånn at økonomien er forskjellig fra familie til familie og ingen bør klandre noen for at de vil bruke pengene på barna sine.

I familien vår er det derimot en liten gutt som får ALT han peker på. Det gjør at det er vanskelig for oss andre å kjøpe gaver til denne gutten fordi han enten har det fra før - eller blir ikke glad for det (kun 30 min og så er det glemt). På den måten synes jeg det er dumt å kjøpe masse til barnet sitt, det er lett å skjemme bort et barn. Man blir jo så glad i de, ikke sant?

Så her er det vel mange sider av den saken....!!!

[Gjest Starya]

Da jeg var barn fikk jeg sjelden det jeg ønsket meg grunnet økonomien. Klær arvet jeg, leker fikk jeg til jul. Jeg hadde en venninne som ikke manglet noe, og det var for meg som å tre inn i et eventyr å gå inn på rommet hennes.. I tillegg hadde jeg søskenbarn som alle hadde mer enn meg, og til og med fikk reise på "skikkelige" ferier, ikke bare familiebesøk slik som oss.

Tok jeg skade av å vite at våre familier hadde ulik økonomi? Slett ikke. Jeg var klar over forskjellene, og godtok dem uten problemer. Men så fikk jeg heller aldri høre foreldrene mine beklage seg over at andre hadde råd til ting vi ikke kunne kjøpe. Det har nok litt å si for holdnngene.

Jeg mener i bunn og grunn at dersom folk har penger, så må de få bruke dem som de vil. Men det sier seg jo selv at man skal passe seg for å skjemme ungene bort ved å gi dem alt de peker på...

[Gjest bare gjest]

Synes at dere begge kommer med fornuftige svar. Nå er ikke jeg så opptatt av dyre merkeklær oa... så jeg er ikke så redd for at det skal bli denne svære forskjellen som nr3 er så redd for. Jeg vil si at vi alle har en ok økonomi........ Dersom nr1 vil bruke mangfoldige penger på klær og utstyr, så er det greit. Finnes trossalt billigere alternativ, som jeg har råd å spandere på mine barn. (min oppfatning) Mulig hun får et bortskjemt barn, det er iallefall et meget etterlengtet barn, men det er jo ikke så stort enda(under året).Jeg unner henne virkelig denne lykken.. Så vil ikke forhåndsdømme henne heller.

Nr3 har heller ikke såå dårlig økonomi, men hun har ikke råd til å reise til utlandet og kjøpe designerklær. (Det har vel de færreste )

Jeg blir litt redd når foreldre blir så opptatt av hva andre har råd til, og ikke, er dere redd for at det blir sårt å si nei til barnet fordi en ikke har råd? Det er dette nr3 frykter

Mine foreldre hadde vel heller ikke så god økonomi, så selv var jeg vant til å få et nei til ting. Mener selv at jeg vil takle det at barna mine ikke alltid kan få "det beste"... Det har de jo også godt av.

Kanskje blir jeg mer opptatt av hva andres barn får, når mine blir større. Da er det vel vanlig med mer "mas" om slike ting.... Men synes det er en del av det å være foreldre. Har man valgt å få barn, så er det slike ting man bare må takle. Istedenfor å be nr1 holde måtehold, ønsker jeg heller at nr3 skal slutte å "sutre", for er det ikke det hun holder på med??????

[Gjest Zalomine]

Folk har forskelllig økonomi, og det må vi jo bare akseptere. Da bruker de også mer og mindre penger på ting, avhengig av hva de har å gjøre seg til av. Det er også snakk om prioriteringer.

Selv vokste jeg opp i en familie med beskjeden økonomi. vi var aldri på utenladsferie. Dvs, vi var på bilferie vi, på firmahytter, da pappa jobbet i et stort firma med hytter over hele landet. Av og til etter at vi ble større var vi ei uke på bilferie i sverige. Det var det eneste "utlandet" jeg hadde vært i inntil jeg gikk siste året på vgs, og var på skoletur i Praha.

Det gjorde meg aldri noe. Jeg tenkte slett ikke over at jeg ikke hadde merkeklær. Når vi var små sydde mamma en del klær til oss. (ja, etter at vi ble større også, jeg hadde et "problem" med å finne kjoler jeg likte på butikkene, så mamma sydde til meg. Kjolen jeg hadde på julebordet i 9. klasse, og som jeg enda liker veldig godt (gjørt litt større over brystet da), den har mamma laget til meg. Som en kombinasjon av to mønstre og litt fantasi.

Min "beste venninne" (hermetegn fordi hun aldri var en GOD venninne, men min "beste" likevel, i stor grad den eneste) kommer fra en familie med mye bedre økonomi, de tilbrakte hver sommer i spania, og har egen hytte på fjellet. Hun hadde alltid penger til alt mulig rart. Men, jeg aksepterte dette uten problemer. Jeg har aldri følt at min familie hadde dårlig råd. Sikkert, som nevnt av andre her, fordi mamma og pappa aldri klaget over dette. Med årene bedret økonomien seg, og nå som vi har flyttet ut har de det sikkert enda lettere (går litt mindre mat når ungene flytter gitt....)

Nå har jeg og sambo selv svært trang økonomi, men dette vet vi er en overgansfase. Når vi begge får fast jobb etterhvert, vi har jo en god utdannelse, så vil dette bedre seg. Antakelig vil vi ha det greit innen vi får unger. (Økonomi er et av våre arguementer for å vente med unger, samt å ha mer tid som bare oss to da) Men, selv om vi får en romselig økonomi vil jeg passe meg for å skjemme ungene bort for mye. Unger har godt av å ØNSKE seg ting, og å SPARE til ting. Men en unge under året er det vanskelig å materielt sett skjemme bort da. Og følelsesmessig må man gjerne skjemme barna bort, kan man elske en baby for mye da?

Trur nok det er fare for at nr.3 her er misunnelig på nr.1 ja. Vil likevel si at nr.1 kanskje skal passe seg litt for å få en "bortskejmt drittunge" med åra.... Unger som får alt de peker på setter ikke pris på noen ting, og slike unger er relativt ufordragelige når de blir noen år...

Vel, det var mine tanker om tema i alle fall...

[Gjest Turi]

Jeg syns kanskje nr. 3 overreagerer litt her. Som du sier, dette er en etterlengtet BABY, og at foreldrene ønsker å kjøpe alt det beste er ikke rart, dersom de har råd til det. Å reagere slik når barnet er så lite syns jeg virker veldig merkelig.

Dersom foreldrene i par nr. 1 er i besittelse av sunt folkevett, vil de ikke gi barnet alt det ønsker seg når det blir større. Men det er klart at et barn med velstående foreldre ofte kan bli "bortskjemt" i forhold til andre, ved feriereiser og litt enklere adgang til midler for studier, bilkjøp osv. Det behøver ikke bli et problem dersom foreldrene er litt bevisste.

Vi lever hele livet i et samfunn med økonomiske forskjeller mellom mennesker. Det kan barn godt lære seg fra de er små, dersom alle skal være like som barn, vil de jo få sjokk når de kommer ut IRL.

Selv er jeg oppvokst i en familie med særdeles trang økonomi. Nå har jeg og sambo særdeles god økonomi. Men vi skjemmer ikke bort poden av den grunn. Han må spare til de tingene han ønsker seg. Allikevel er det nok lettere å få nye ski for ham enn det var for meg i sin tid. Og barna skal vel kunne få det foreldrene evner å gi dem, så lenge det er styring over det?

Jeg tror din venninne nr. 3 bør tenke litt over hva som VIRKELIG er verdier for et barn under oppveksten, og forsøke å glemme den økonomiske situasjonen dere tre er i. Og du kan godt be henne slutte å syte, og tenke over hva hun selv ville gjort om hun hadde hatt tilsvarende økonomi som nr. 1.

[Veslejenta]

Som mange av de andre som har svart, vokste jeg opp med foreldre med dårlig råd. Med to eldre søstre arva jeg klær og leker fra dem. Mamma begynte tidlig å gi meg litteranne i ukepenger som økte med årene. I begynnelsen ble det brukt til barne-TV godt, senere ble det brukt til kino og småting. Jeg lærte meg fort å spare til ting jeg h adde lyst på, for jeg visste at foreldrene mine ikke hadde råd til det. Jeg har betalt alle dyre ting selv, som førerkort og stereoanlegg og sånt.

Jeg tenkte aldri over at vi hadde dårlig råd da jeg var liten, for mamma og pappa var flinke til å ta seg av oss og dra på billige ferier rundt i Norge.

Jeg husker jeg reagerte da enkelte personer i klassen min fikk over 50000 kr i konfirmasjonspenger fra besteforeldre, men jeg var ikke direkte sjalu. Det som er interessant å se i ettertid er at de jeg kjenner som har måtte spare til ting da de var små (uansett om foreldrene er rike eller ikke) klarer seg mye bedre økonimisk nå, enn de som fikk alt i fanget da de var små (de har klart å bruke opp alle konfimarsjonspengene sine etc).

Men over til innlegget til "bare gjest". Jeg synes også at det høres ut som nr 3 er litt sjalu. Men nr 1 bør passe seg så hun ikke fortsetter med å skjemme bort ungen i det uendelige. Å gjøre det mens ungen er en baby er ikke så farlig, men når ungen blir eldre kan den bli vant med til å få alt den peker på. Å ha en bortskjemt "drittunge" i huset kan være ganske slitsomt. Å skjemme bort ungen med kjærlighet derimot, det er bra! :D