For å få egen hest

[Gjest Gjest]

Hvor gammel bør man være når man før sin første hest, lurer jeg på. Vi synes kanskje 10 år er litt for ungt - hva synes du ?

[Gjest vimse]

Hest-ja, ponni-nei. Men det kommer an på situasjonen det, og hvordan ting ligger til rette for at dette skal fungere bra. Foreldre må uansett belage seg på stort ansvar, både økonomisk og praktisk, og de bør vite hva de går til.

[Gjest Gjest]

Det kommer vel an på foreldrenes kunnskap og egen vilje til å delta i stallen.

Personlig mener jeg at 10 år er for ungt for å ta ansvar for egen hest/ponni. Jeg mener barn på den alderen ikke har vondt av å fortsette flere år på rideskole for å lære mer, alternativt få en grei hest på fôr et par ganger i uka (helst med instruksjon). Men foreldre må følge med/følge opp (og være tilstede), det er ikke snakk om at barnet kan ta ansvar alene.

Så spørs det hvor lenge barnet har ridd og håndtert hest. Et par år på rideskole er i grunnen ingen ting om man skal omregne i kunnskap. Er det et barn som har vært i hestemiljø sammen med mamma siden krabbestadiet, er mammaen kompetent nok til å vurdere dette selv (men det virket ikke som om trådstarter var av det slaget?).

Nå er jeg voksen, og på stallen har vi 15-16-åringer som har ridd en årrekke (7-9 år) på rideskole (og dermed har blitt brukbare til å ri og håndtere hest på rett måte), men jeg ser at de mangler den erfaringen som skal til for å fange opp når hesten er syk eller halt, når dyrlegen må ringes, osv. Jentene er både søte og tar ansvar, men kan rett og slett ikke nok til å ta forsvarlig vare på en syk/skadd hest.

Så, en 10-åring kan fint stelle, møkke og ri en "snill" hest, men kyndige voksne må ta det hele og fulle ansvar for hestens ve og vel. Dersom foreldrene ikke har greie på hest, vil jeg ikke anbefale dette. Dersom foreldrene har mye hesteerfaring selv, kan man vurdere det. Men da må også foreldrene være villig til å være på stallen hver eneste dag barnet er hos hesten.

Og jeg må også legge til; at nesten uansett 10-åring, så har de ikke noe de skal stille opp med om de rir på tur alene og hesten blir skremt. Skal barn ri på tur, bør de ha en erfaren rytter som turleder. (Og - nei - jeg er ikke slem som undervurderer en 10-årings rideferdigheter, men jeg har sett både barn og hester over så mange år som rideskoleansatt, og vet at hester er sterke dyr, og at en 8-12-åring totalt misoppfatter sine egne ferdigheter...)

[Hu i Svingen]

Enig med begge over. 10 år er ungt, men det kan gå fint likevel. Men: Når en under 18 kjøper eller får hest/ponni så er det i realiteten foreldres ansvar. Selv om rytteren er aldri så flink og dedikert, og selv om det er hjelp å få i stallen, så bør foreldrene ha en viss kunnskap om hest og hestehold, eller være villige til å sette seg inn i det.

[Gjest gjesta]

Har man foreldre som selv er hesteinteressert synes jeg 10-11 år skulle gå greit. Men det kan da ikke forventes at 10-11 åringen skal ta alt ansvar alene synes jeg. Det må bli en familiegreie.

[Gjest Gjest]

Veldig bra svar av Gjest over her.

Det å eie egen hest kontra det å være elev på en rideskole er to vidt forskjellige verdener. Som 10-år gammel hestefrelst får en ofte et romantisert syn på det å eie egen hest.En hest trenger mer enn stell og daglig mosjon, en har plutselig ansvar for når trenger hesten dyrlegebesøk, skoing, hva skal den fores med, hva hvis man skal reise bort, hvilke utstyr trenger den/passer det? osv osv. Det er utrolig givende å ha egen hest, men mye mer arbeid og ansvar enn en ofte tror!

Nå skriver du ikke om hun har gått på rideskole? er det snakk om å ha hesten på en organisert sted;en rideklubb? Eller snakker vi om å ha en hest på nabogården? Uansett mener jeg at 10 er altfor ungt til å ha totalansvaret for en hest. Da bør foreldrene være godt erfarne og veldig delaktige i miljøet. En hest er ingen barnevakt.. La henne intensivere interessen sin - dra på rideleir,stelle andre sine hester, ha hest på for osv en stund, engasjer dere selv, kanskje dere også blir bitt av basillen, og vurder hestekjøpet på nytt om noen år.

[Hu i Svingen]

Ja, det er sant som siste gjest sier: Finn en forponni i en periode, det gir en god pekepinn for både rytter og foreldre.

[Gjest gjesta]

Slettet, alt var sagt før...og jeg hadde ikke fulgt med.

Endret 26. mai 2006 av Xavia

[Gjest camillo]

Jeg fikk hest da jeg var 8 år - men faren min fulgte alt veldig godt opp, og i realiteten var det vel strengt tatt han som fikk seg hest, selv om jeg gjorde alt jeg klarte. At han stilte opp og var dyrevant, var nok en forutsetning for at det gikk så bra som det gjorde!

[Gjest Gjest]

Jeg fikk ponni da jeg var 11 år. Da hadde jeg ridd og stelt med hester siden jeg var 5. Faren min var ikke hestekyndig, men satte seg inn i det meste, og var i stallen daglig i begynnelsen. Der jeg hadde stallet opp ponnien, hadde bonden hatt hester tidlligere og var hestekyndig. Han var i fjøset daglig pga. kyrne.

Jeg kjente andre hesteeiere som var voksne og som kunne gi råd. Jeg hadde slukt alt av litteratur om hester og hadde ofte passet en unghest i helgene. Men jeg hadde ikke ansvaret alene. Begge foreldrene mine stilte opp.

F.eks. ville det blitt en lang omvei for meg om morgenen når jeg skulle på skolen, så en av mine foreldre tok morgenstellet i ukedagene.

Det er umulig å si om en tiåring er moden nok, men de voksne har hovedansvaret og må sette seg inn i hestehold og helst kjenne noen som KAN hest slik at de har noen å rådføre seg med.

Barn og ungdommer er forskjellige. Noen synes det er gøy i begynnelsen og tenker ikke på ansvaret. Det kan man ikke forvente at en tiåring skal ta helt alene heller.

Jeg hadde venninner som var like interessert i hester som meg, så jeg var nesten aldri alene i stallen. Vi var også nøye med at ponnien ikke skulle ris av alle og bli stresset /behandlet som et leketøy. Det vil si at om bestevenninnen min rei, så gikk jeg ved siden av, og så byttet vi på tilbaketuren. Jeg tillot heller ikke at alle fikk komme i stallen på samme dag for å ikke stresse ponnien. Heller ikke fikk alle ri, så jeg måtte sette grenser og det var ganske tøft i begynnelsen.

Jeg fikk en ganske vilter ponni på 1,25, men var vant til å stelle og ri store amerikanske varmblodstravere og fullblodshester. Jeg vil ikke si at jeg var hestekyndig nok til å ta ansvaret alene, og det var trygt å ha de voksne i bakgrunnen og som hjalp til.

Spør datteren din hvordan hun vil takle de første dagene og ukene. Spør f.eks. om når hun tenker å ta den første rideturen med ponnien. Svarer hun samme dag hun får den, er hun for umoden. Jeg ventet over en uke før jeg tok en ridetur og lot ponnien bli kjent og trygg først.

[Gjest Gjest_ts]

Takk for svar alle. Vi hadde selvsagt ikke tenkt å kjøpe en hest, si værsågod og så snu ryggen til. Det er egentlig en veldig fremmed problemstilling for oss. Dere gir ellers gode og reflekterte tilbakemeldinger, så da lurer jeg litt. Er det dårlig foreldremiljø i denne idretten ?

Til nå har 10-åringen hatt ridetimer og vært på rideleierer i 2-3 år, og det ser ut som hun er bitt av hestebasillen Hun rir i dag en mellom stor ponni og behersker den greit. De må selv hente hestene og sale opp, men blir ellers lite involert i stell og stall for si det slik. Det har de andre stalljenter som gjør .

Hestemiljøet er lite her vi bor, bare et par staller - eller gårder som egentlig ikke er ordentlige staller - med endel private hester. Det er mange jenter med hennes interesse, og stor pågang for å bli "stalljente" - og dermed få litt mer erfaring med alle deler av hestehold. Når hun selv har lyst til å fortsette med ridningen og er glad i hester, og det samtidig er konkurranse om stalljente plassene - tenker vi at det er like greit å anskaffe egen, og så få litt hjelp til begynne med fra de som hun rir hos i dag.

Vi er altså i startgropa her, vurderer alternativer.

[Gjest Gjest]

Bare husk at en hest er mye mer krevende enn en ponni, en 10-åring bør ikke starte med hest mener jeg.

Det lureste er å ha en ponni på fôr etpar ganger i uken, da får man et bedre inntrykk av alt ansvar og all jobb det medfører å ha egen ponni - og det er mye mer tidkrevende og ansvarsfullt enn man forestiller seg! For ikke å snakke om kostbart!

[Missbumblebee]

Jeg fikk selv min første hest da jeg var 12 år, og hadde fra dag èn stort sett alt ansvar for hesten, bortsett fra økonomisk selvsagt. Jeg var fullstendig bitt av hestebasillen, og slukte alt jeg kunne av kunnskap på området. Mange vil si at jeg var for ung til å få det ansvaret og arbeidet som det er å ha hest. Kanskje var det det, kanskje ikke. Jeg ville hvertfall aldri vært den tiden foruten, og jeg lærte MYE.

Likevel vil jeg nok si at 10 år er litt i yngste laget. Jeg tror det er lurt å la barnet lengte litt etter det å ha egen hest, og virkelig bevise at dette er noe hun vil holde på med en lang stund fremover. De fleste jeg kjenner til som har fått egen hest så tidlig som 10 år har sluttet ganske fort igjen, uavhengig av om foreldrene stilte opp eller ikke.

Dersom dere bestemmer dere for å anskaffe en hest til jenta deres vil jeg anbefale at dere setter den et sted med kyndige voksne som er villige til å hjelpe til videre med å lære opp jenta deres. Når man først har ansvaret for en hest så dukker det opp nye ting så å si hver eneste dag, og da er det trygt å ha en erfaren voksen å spørre til råds. Det er nok lite lurt å ha hest hos en bonde der det bare er andre private oppstallører og ingen som er der å ha hovedansvaret.

[Gjest Gjest]

Veldig mange gode svar her, jeg er enig med omtrent alle:-) Bortsett fra hvorvidt hest er mer krevende enn en ponni, det synes jeg det ervanskelig å generalisere om- Ponnier er etter min erfaring ofte staere og med mer egenvilje enn manga hesteraser, og de har ofte bedre helse, men ettersom det i prinsippet bare er høyden som skiller hest fra ponni er det umulig å si noe bestemt om...

Når det gjelder foreldremiljø er det også vanskelig å si noe om. Min erfaring fra mange år på rideskole er at endel foreldre er med og ser på ridetimene til ungen, eller når man starter på stevner, men bare sjelden er foreldrene med til "hverdags" under stallarbeid o.l. I noen staller er det nesten bare unger/ungdom, unntatt evt voksne ansatte, som i noen tilfelle har overordnet ansvar for hestene, i andre tilfelle ikke. Man kan stort sett ikke forvente at en ansatt i en stort privatstall skal følge med på om andres hester plutselig har blitt halte på ridetur etc...

I andre staller igjen er det et mye mer voksent miljø, med mest voksne hesteeiere, jeg har selv god erfaring med dette.

Hvis man kjøper hest til et barn er det sant som andre sier her at det i grunn er "foreldrenes hest". Man MÅ som voksen følge med på helsa til hesten, fôring, hvordan den ris (om den får mulighet til å legge til seg farlige uvaner, at man gjør ting feil så hesten blir gradvis vanskeligere å ri), rutiner som skoing og veterinær. Det er riktig at mange barn er flinke til å ta mye ansvar selv, men det er ikke "nok", og man ser/skjønner ikke alt.. Uansett, dette krever nokså store kunnskaper av foreldrene, men det er ikke umulig å sette seg inn i, om man da ikke har andre voksne som kan følge opp dette i stallen.

En annen ting er det at hesten må ha stell og gjerne bli ridd omtrent hver eneste dag, det er mye arbeid det:-) Men fryktelig koselig også.

Hest på fôr er også et godt alternativ.

Hilsen ei som aldri har hatt egen hest, men tilbragt hver dag i flere år i stallen.