Delt omsorg.

[Gjest Gjest_Forvirret_*]

Fungerer rettsvesenet slik at mor har større sjanse til å få hovedomsorgen for barn fremdeles? Hvis far går til retten og krever delt omsorg, hvor god sjanse har han forutsatt at han er en normalt oppegående far?

Min venninne påstår at hun glatt vil få omsorgen for barna sine hvis eksen krever delt omsorg. Jeg ser ingen ting som tilsier at det ikke skal bli delt omsorg. De bor i samme nabolag. Jeg sier til henne at hun ikke bør være for sikker. Jeg mener også at det hun tilbyr ham som avtale for samvær er veldig lite. Annenhver helg, ingen høytider og en uke om sommeren er virkelig lite. Hun er villig til å trekke saken langt for å få det sånn. Må hun ikke finne fram noe veldig ille om mannen for å få gjennom noe sånt eller virker rettsvesenet i favør av kvinnen uansett?

[Milo Minderbinder]

Jeg har ikke tall for å kunne svare på ditt spørsmål direkte. Jeg vil imidlertid be deg om at dersom du fornemmer en atmosfære av "sloss for mine rettigheter" i denne kvinnens ordlyd når hun prater om dette.......at du prøver å få henne til å se barna som en plikt, og ikke en rettighet. Går hun på dette med rettighetforkjempende nebb og klør-taktikk, er hun på feil spor. Mor har ikke rettigheter. Far har ikke rettigheter. Kun plikter. Og en del av plikten består i å se at barna har rett på begge foreldrene. De skal ikke befinne seg i midten som en brekkstang for eventuelle uoverenstemmelser som mor og fa har. Jeg blir regelrett forbannet når jeg ser mentalitet av "kan glatt få omsorgen........." Av dette fornemmer jeg en slags "jeg skal faen meg vise ham!!", og.......du verden så feil dette blir.

[Bronce]

Ingen rett i Norge har lov til å dømme delt omsorg 50/50.. Det er vanlig at den barnet bor hos får omsorgen - hvis begge foreldre er like "gode" - men i samme tilfelle (og hvis foreldre bor nær hverandre)er et samvær på 60/40 veldig vanlig - alltså 40% samvær til samværsforelder. Alltså - mor kan være ganske trygg på at hun får beholde omsorgen hvis barnet bor hos henne, men far vil uten tvil får mye mere samvær en du beskriver her hvis han er en normalt god far og bor i nærheten. Hvis retten kan bevise at mor er lite samarbeidsvillig og vil komme til å trenere samvær - da kan far få omsorgen.

Men ingen regel uten unntak, finnes mange forskjellige mennesker innen rettsvesnet også)

Det er selvfølgelig barnets rettigheter som skal stå i fokus - og samvær skal legges opp til barnets beste - hvis barnet har problemer med å være til samvær hos far stiller saken seg anneledes.

Forøvrig høres det ut som om denne moren ikke ser barnets beste - men at hun driver en maktkamp - men jeg kan jo ta feil..

Endret 25. mai 2006 av Bronce

[Gjest regine]

Det er ikke slik at mor "automatisk" får hovedomsorgen og far "taper" om det blir rettssak. Undersøkelser fra de siste årene viser at det er omtrent 50/50 sjanse for at mor får omsorgen....

Ellers er det - som allerede påpekt - ingen mulighet for å dømme delt bosted, dvs. at barnet bor halve tiden hos hver av foreldrene (delt omsorg har da vel de fleste oppegående foreldre uansett....).

Det er også stipulert et slags minstesamvær i lovteksten (annenhver helg + en dag i uka, jul eller påske 2 uker om sommeren) og dersom det ikke er noe fundamentalt galt med faren vil han omtrent garantert få minst dette i en evt. rettssak.

så veninna di bør nok sette seg inn i virkeligheten før hun "kjører sak". Det kan hun nemlig tape mye på.

[Gjest Gjest]

Det er det jeg har fortalt venninna mi. Det er bra å lese at jeg ikke har misforstått helt. Jeg føler at hun ødelegger veldig mye for seg selv ved å ville begrense samværet så mye. Hun sier at hun ikke kan takle å være uten barna og jeg prøver å si til ho at det er hennes problem. Jeg er fælt redd for at det kan bli en stygg rettsak. Faren er en helt oppegående far og hun har ingen gode argumenter for at han ikke skal ha mye samvær. Hun prøver å lete fram feil med ham nå men det hun finner av ting å sette fingeren på er ikke noe som gjør han dårligere egnet til å ta seg av barn.

[Gjest allium]

Hun sier at hun ikke kan takle å være uten barna.

←

Det blir hun nødt til, for som de andre sier, i en sak skal det utrolig mye til for at han ikke får atskillig mer samvær enn det hun tilbyr ham.

Men delt omsorg får han ikke. Derimot finnes det jo en viss risiko for at han får omsorgen alene, hvis hun virkelig er villig til å gå langt i å sverte ham for å vinne.

[Far til 2]

Som de andre sier kan det ikke dømmes "felles omsorg" i Norge. Men det kan faktisk dømmes 50% samvær, og forskjellen fra felles omsorg er til daglig veldig liten.

"Minstesamvær" er nå fjernet fra alle offentlige beskrivelser av samværsmengde. Dette fordi det var så mange som ønsket å begrense samværet ned til dette, men det som tidligere ble beskrevet som minstesamvær er vesentlig mer enn det trådstarter referer til.

Fedre har i dag langt større mulighet til å få omsorgen enn tidligere. SPESIELT OM MOR GJØR SAMVÆR VANSKELIG. For en tid tilbake var det en far som overtok omsorgen for sin 12 år gamle datter, mot datteren og morens vilje. Årsaken var at moren forsøkte å begrense samværet og "hjernevasket" datteren.

Ettersom dette er en høyesterettsdom blir den rettningsgivende også for lavere domstoler. Det er et lite varsko til din venninde.

Mht samvær er det barnets rettighet som skal ivaretas. Ikke mors, og ikke fars, men BARNETS RETTIGHET.

Hvor mye samvær kan barnet forvente å få ved en eventuell rettsak ?

Dette øker stadig, men som noen andre sa kan det være variasjoner avhengig av forutsetningene og dommeren. På generell basis vil jeg påstå at 40% samvær er vanlig når forholdene ligger til rette for det. Det vil si følgende:

Annenhver helg (fredag ettermiddag til mandag morgen)

1 dag pr uke (f.eks. torsdag ettermiddag til fredag morgen)

Annenhver påske (noen deler påska i 2 når barnet er lite)

Annenhver pinse

Annenhver 17.mai

Annenhver bursdag

2-3 ukers sommerferie

Annenhver høstferie

Annehver jul/nyttår (ofte deles jul/nyttår midt i uka mellom julaften og nyttårsaften og barnet tilbringer tiden annethvert år hos hver av foreldrene)

Hvis en begynner å telle disse dagene utgjør det ofte mer enn 150 dager i året (dvs ca 41% eller 12-13 dager pr mnd). Det hender imidlertid at bostedsforelder (eller samværsforelder) klarer å begrense det til mindre enn 11 dager pr mnd, men antallet dager er som nevnt økende.

Hvis far setter fokus på barnet (og ikke seg selv) i en evt rettsak vil barnet sansynligvis oppnå ca 150 dager pr år. Om mor arbeider aktivt for å begrense samværet vil mange samværsforeldre fokusere på å overta daglig omsorg, for deretter å gi barnet mulighet for utvidet samvær.

Om bostedsforelder vinner frem i en rettsak, men fortsetter å motarbeide barnets rett til samvær, vil jeg bare referere til rettsaken lenger opp beskriver hvordan det KAN gå.

Som en digresjon kan jeg nevne at jeg ved vårt samlivsbrudd ble oppsøkt av en av mors kolleger som oppfordret meg til rettsak hvor de ville støtte meg. Jeg ble kontaktet av gamle naboer med samme budskap. Jeg ble til og med kontaktet av mors egen familie med oppfordring om "å fortsatt stille opp for barna".

Desverre ble jeg overkjørt av en sosionom (mekler) som uttalte seg som om hun var en autoritet på området og som mente mødre altid får omsorgen. I forbindelse med en advokat sak noen år senere fikk jeg imidlertid beskjed av advokaten at jeg etter all sansynlighet hadde fått omsorgen om jeg hadde gått til sak slik fakta var i saken. Det jeg forsøker å si er at far til jenta ikke må la seg overkjøre av uegnede sosinomer under mekling. De har ingen juridisk makt påtross av at vår mekler forsøkte å fremstille det slik.

I dag har jeg imidlertid likevel omsorgen, - uten rettsak. Men jeg håper moren vil prioritere barna mer enn hun har gjort tidligere og kan akseptere felles omsorg om barna går aksepterer dette som et godt alternativ.

[Gjest Gjest_Anki_*]

Her faller vi litt i mellom føler jeg... Dattera vår er ni år. Vi har vært fra hverandre i fem år nå og til å begynne med hadde vi henne annen vær uke ( vi bor rett bort igata for hverandre ). Etter et år på skole begynte hun å bli veldig utilpass og sur når hun skulle være hos meg. Det tok gjerne ett par dager før hun kom seg. Nå har vi 14 dager hos hver og dette fungerer utmerket for henne. Vi hjelper hverandre hvis den andre forelderen skal noe ei uke eller helg... Vi har hele tiden tenkt på barnet for jeg må helt ærlig si, at den ene uken hun er hos faren - storkoser jeg meg, men den neste lengter jeg så jeg blir syk i hjertet... helt merkelig. Men ungen har det supert, og det har jo vi som foreldre også da. Når skal vi voksne slutte å være så inni h... egoistiske??? Vi får masse skryt for hvordan vi har fått dette til å fungere, men det var ikke så himla vanskelig da vi begge to elker ungen like mye, og hun oss.

[Gjest Gjest]

Så fint at dere har svart mer. Jeg er bekymret på vegne av barna til denne venninnen min. Slik som forholdet er mellom ho og eksen nå så virker det usannsynlig at de greier å få en grei løsning på samværet uten at barna skal lide. Hun sier til meg at han ikke klarer å ta seg av barna alene fordi det alltid er ho som har gjort det meste hjemme. Kan det brukes som et argument for å få mest samvær? Om det blir rettsak kan de stevne meg og sambo som vitner? Det har jeg ikke lyst til.

[Gjest allium]

Hun sier til meg at han ikke klarer å ta seg av barna alene fordi det alltid er ho som har gjort det meste hjemme. Kan det brukes som et argument for å få mest samvær? Om det blir rettsak kan de stevne meg og sambo som vitner? Det har jeg ikke lyst til.

←

Nei, ikke at han ikke klarer. Det blir for dumt. Uansett hva han kan idag; alle oppegående mennesker kan vel lære seg å ta seg av et barn skulle det bli nødvendig.

Derimot kan hun bruke at barna er mest vant til at hun tar seg av dem for å få omsorgen. Samvær får han uansett, og med mindre det er noe galt med faren, får han som sagt mer samvær enn hun tilbyr.

Ja, hun kan stevne dere som vitner. Du får fortelle at du ikke ønsker å bli dratt inn i konflikten. Men hvis du skulle bli stevnet som vitne, blir du ikke spurt om din mening i forhold til bosted og samvær. Du blir bare spurt om konkrete ting. Skulle noen likevel spørre deg om hva du synes, er det enkelt å svare med å si at du ikke er fagperson, og derfor ikke ønsker å ha noen mening om det i retten.

[Far til 2]

Så fint at dere har svart mer. Jeg er bekymret på vegne av barna til denne venninnen min. Slik som forholdet er mellom ho og eksen nå så virker det usannsynlig at de greier å få en grei løsning på samværet uten at barna skal lide. Hun sier til meg at han ikke klarer å ta seg av barna alene fordi det alltid er ho som har gjort det meste hjemme. Kan det brukes som et argument for å få mest samvær? Om det blir rettsak kan de stevne meg og sambo som vitner? Det har jeg ikke lyst til.

←

For meg synes det som at foreldrene fortsatt er i konflikt etter bruddet, og at mor forsøker å straffe far med begrenset samvær. Hvis det er riktig kan jeg ikke forstå at hennes ønsker taler til hennes fordel. Realiteten er jo at dette går mest utover barna.

Dessuten kan jeg ikke se at det på sikt gir mor noen fordel. Hun får mer ansvar og mindre fritid, og etterhvert som barna blir eldre vil hun sansynligvis ønske avlastning, kansje for å jobbe overtid, ta videreutdannelse eller rett og slett gå ut med venner. Med hennes holdning kan hun risikere at far ikke stiller opp. Altfor mange foreldre har opplevd at høyt konfliktnivå og straffemetoder som involverer barna, har medført at samværsforeldrene trekker seg bort. Noen bostedsforeldre oppdager dette litt sent og fremstiller det gjerne som at samværsforelder ikke stiller opp, selv om det meste kan forklares med de straffemetoder som ble brukt i tiden under og etter bruddet.

At mor har tatt mesteparten av arbeidet med barna tidligere kan også ha vært en "avtale" i den grad at mor har skjøvet far litt bort eller at de har hatt behov for ekstrainntekter som far kunne få ved overtidsarbeid, etc.

Dette bør derfor ikke gå utover barna i ettertid ved å frata dem enda mer tid mer faren. Mye tyder på at faren er glad i barna og ønsker dem det beste. Å frata barna omsorg fra en slik far synes på et generelt grunnlag ikke å være barnas beste. Isteden bør de kansje få økt omsorg fra faren etter bruddet.

Mht rettsak antar jeg at du kan påberope deg å være "part i saken", uten at dette medfører at du slipper unna. Men uansett vil du sansynligvis bli stilt nøytrale spørsmål. Det som kan skape konflikt i ettertid er at din venninde kansje forventer at du vil støtte henne på alle punkter uten at du svarer slik du selv oppfatter situasjonen. Da er det mye bedre å si fra på forhånd at du kommer til å si det DU mener er riktig.

Hvis noen av foreldrene legger opp til konflikt ved å bruke barna og begrense samværet, vil det kunne gi langvarige konsekvenser som kan medføre problemer for barna.

[Gjest Gjest]

Hovedinnlegger igjen.

Disse foreldrene er fremdeles i konflikt etter bruddet. Jeg tror ikke at hun tenker mest på å straffe far med at hun ikke vil at han skal ha mer samvær. Jeg tror heller at det er henne som ikke kan gi fra seg kontrollen og liksom ikke anerkjenner han som forelder på samme linje med henne. Jeg håper ikke jeg vil bli involvert i en rettsak. Jeg vet at hun forventer at jeg støtter henne, men jeg kommer aldri til å si noe i retten som jeg ikke kan stå for.