Stoler du 100% på partneren din?

[Trampe]

Jeg har opplevd ting i mitt liv som gjør at jeg har store vanskeligheter med å stole på andre mennesker. Det begynner å bli noen år siden nå, men følelsene og redselen for å oppleve å bli sviktet på nytt sitter fremdeles i.

Nå skal jeg gifte meg om en måned, og har tenkt masse de siste ukene. Min tilkommende har ikke gjort noe som tilsier at jeg ikke kan stole på han, men jeg blir ikke kvitt tanker om emnet. Jeg er fullstendig klar over at jeg aldri kommer til å få noen garanti om at han ikke kommer til å gå fra meg, være utro osv - slike ting vet man aldri. Det har jeg fått erfare. Jeg synes ikke det er rettferdig overfor han at jeg går rundt og tenker "hva om...", det er vanskelig for han at jeg ikke greier å si at jeg stoler på han.

Jeg vet at jeg ikke kan gå rundt og tenke slik, da blir jeg sprø til slutt. Men jeg kan ikke noe for det.

Stoler dere 100 % på partneren deres?

[Velvet]

Jeg stoler 100% på min samboer.

[Arkana]

Ja, jeg stoler 100% på samboeren min.

[Gjest Piper]

Jeg stoler nok på mannen min, til at jeg ikke går rundt og tenker hva om?

Jeg syns det blir helt feil å gifte seg, når man ikke klarer å stole på partneren sin. Han gir jo ikke deg den tryggheten du har behov for, og du viser jo ikke han at du føler deg trygg. Hvordan kan man inngå ekteskap under slike forhold?

Selv om du har blitt såret før, er det ikke hans feil at det skjedde. Det er du som må jobbe med deg selv, for det er dine tanker. Først og fremst burde du utsatt bryllupet, for ingen av dere er tjent med å inngå ekteskap når du føler som du gjør.

Gi deg selv tid, og prøv og bygg deg opp igjen om du kan. Ta kontakt med psykolog, om det er det som må til. For du kan jo ikke ha det godt selv, når du går rundt og tenker som du gjør.

Kanskje du kunne snudd tankegangen litt, og tenkt på hvordan du klarte deg alene uten en mann. Om du bare er lykkelig sammen med en mann, og om han egentlig er hele verden for deg. De fleste overlever fint uten partneren sin, og vet at livet går videre uansett hva som hender. Så kanskje han da ikke blir så viktig for deg, at du kan begynne å stole litt mer på han. Du blir litt mindre redd for å miste han, om du forstå hva jeg mener?

[Gjest BagLady]

Ja, jeg stoler på kjæresten min. 100%.

[Gjest Gjest]

Hallo.

Å gifte seg er ikke noe man gjøre hverdag. Å være gift betyr/innebærer en del ting. Det virker ikke som at du er klar over hva å gifte seg innebærer. Han vier hele livet sitt til deg og ønsker et sterkere bånd/tilknytning til deg. Derfor gifter han seg med deg. Få de negative tankene vekk fra hodet og heller tenk på hvorfor han valgte deg.

[Pilar]

Jeg er realist nok til å vite at det aldri finnes garantier og at vi alle antakelig på et eller annet tidspunkt i en eller annen situasjon kan trå feil, men jeg går ikke rundt og bekymrer meg for hva han kan finne på i dagliglivet.

Endret 25. mai 2006 av Pilar

[Gjest *Just-Me*]

Ja, jeg stoler fullstendig helt 100% på min samboer. Og det er en deilig følelse....

Jeg har også lsitt med det å stole på folk, pga ting jeg har opplevd i fortiden. Men Jeg kan ikke la det gå utover min samboer i dag. Jeg stoler på ham, og vil tiden vise at jeg ikke burde ha stolt på ham, får man ta det der og da. Men det er viktig at man stoler på hveradndre i et forhold, særlig når man skal gifte seg. Lykke til!!

[Gjest Gjest]

Jeg er realist nok til å vite at det aldri finnes garantier og at vi alle antakelig på et eller annet tidspunkt i en eller annen situasjon kan trå feil, men jeg går ikke rundt og bekymrer meg for hva han kan finne på i dagliglivet.

←

Enig.

[Trampe]

Jeg stoler nok på mannen min, til at jeg ikke går rundt og tenker hva om?

Jeg syns det blir helt feil å gifte seg, når man ikke klarer å stole på partneren sin. Han gir jo ikke deg den tryggheten du har behov for, og du viser jo ikke han at du føler deg trygg. Hvordan kan man inngå ekteskap under slike forhold?

Selv om du har blitt såret før, er det ikke hans feil at det skjedde. Det er du som må jobbe med deg selv, for det er dine tanker. Først og fremst burde du utsatt bryllupet, for ingen av dere er tjent med å inngå ekteskap når du føler som du gjør.

Gi deg selv tid, og prøv og bygg deg opp igjen om du kan. Ta kontakt med psykolog, om det er det som må til. For du kan jo ikke ha det godt selv, når du går rundt og tenker som du gjør.

Kanskje du kunne snudd tankegangen litt, og tenkt på hvordan du klarte deg alene uten en mann. Om du bare er lykkelig sammen med en mann, og om han egentlig er hele verden for deg. De fleste overlever fint uten partneren sin, og vet at livet går videre uansett hva som hender. Så kanskje han da ikke blir så viktig for deg, at du kan begynne å stole litt mer på han. Du blir litt mindre redd for å miste han, om du forstå hva jeg mener?

←

Mye klokt, piper, som vanlig.

Nei, det er ikke hans feil, han har ingenting med det å gjøre, og jeg holder ting for meg selv i stedet for å la det gå utover han. Jeg kommer ikke til å utsette bryllupet, for all del. Det kommer til å skape kaos i begge familier, med folk og hoteller og flybilletter og alt, huff, nei, jeg orker ikke tenke på det engang. Ting blir garantert ikke bedre av det. Det er bare den siste måneden jeg har viet dette mer og mer plass i hodet, kanskje det er bryllupsnerver? Det er snart to år siden vi satte bryllupsdatoen, så jeg skjønner ikke helt logikken i at jeg plutselig skal reagere som jeg gjør.

Dette er mitt problem, ikke vårt, og ikke hans. Uansett hva han gjør er det jo jeg som har disse tankene, ikke han. Joda, jeg skulle nok ønske han kunne vise litt mer omtanke og interesse, ikke bare fortelle meg at jeg er dum som tenker sånn, men på sitt vis har han jo rett.

Det siste du sier der skal jeg tenke litt på. Jeg har ikke snudd det den veien, det kan så absolutt være en tanke... Takk skal du ha!

Endret 25. mai 2006 av Ithaca

[Gjest Gjest]

Til dere som sier "jeg stoler på partneren min 100%": jeg håper det dere mener er jeg "velger" å stole på partneren min 100%! Høres mer reflektert og mindre naivt ut.

[Ugla]

Ja, og det tror (og håper) jeg han gjør også!

Kan ikke se vi har noen grunn til IKKE å stole på hverandre.

[Ciara]

Til dere som sier "jeg stoler på partneren min 100%": jeg håper det dere mener er jeg "velger" å stole på partneren min 100%! Høres mer reflektert og mindre naivt ut.

←

Jeg ser poenget ditt, men er samtidig litt lei av at det er naivt å stole på noen. Har vår tids kynisme kommet så langt?

[NinjaTurtle]

Partneren min stoler også på meg, og det er sikkert en deilig følelse. Det fine er at naiviteten hennes gjør at jeg sannsynligvis kan stole på henne også.

[Gjest gjest_svarer]

Jeg ser poenget ditt, men er samtidig litt lei av at det er naivt å stole på noen. Har vår tids kynisme kommet så langt?

←

Det er ikke naivt å velge å stole på en du har kjær! Men hvem har ikke opplevd de to ytterpunktene "Jeg elsker deg; Jeg har ikke de rette følelsene for deg lenger"?

Det du finner i mellom er det som styrker deg dersom du har lagt naivitet litt til side!

[Gjest Gjest]

Partneren min stoler også på meg, og det er sikkert en deilig følelse. Det fine er at naiviteten hennes gjør at jeg sannsynligvis kan stole på henne også.

←

Så du kan stole på henne, men hun kan ikke stole på deg?

Så koslig forhold da

[Gjest Hipsters]

Nei ikke 100 %.. Nærmere 90.. Men man kjenner seg selv på andre.. Stoler ikke på meg selv heller jeg nå plutselig. Forandret seg i løpet av helga.

[Gjest Gjest]

Kan jeg spørre hva som skjedde i helga?

[Gjest Hipsters]

Jeg var en tur i Oslo, ute med noen kamerater. Resten velger jeg å holde for meg selv.

[Gjest Hipsters]

Jeg var en tur i Oslo, ute med noen kamerater. Resten velger jeg å holde for meg selv.

←

PS! Jeg var ikke utro altså, kunne nesten få inntrykk av det på svaret mitt..