Alene i sommer, hva tenker du om det?

[Gjest Jon Are]

Som singel mann på nærmere 40 er det en del spørsmål som tvinger seg fram i hodet mitt i disse månedene. Hvorfor ble det slik? Hva har gått galt? Hva kan jeg gjøre for å holde disse tankene på avstand?

Kjærligheten er så tilstedeværende på sommeren, vakker og vemodig på samme tid. Par som holder hender, en brus som deles og hjerter med navn risset inn i et tre. Jeg er en mann på snart 40 år , men jeg lengter fortsatt etter å risse min elskedes navn inn i et tre. Jeg lengter etter å dele naturopplevelsen med andre enn de to hundene mine. Likevel er det mye jeg er takknemelig for. Gode venner, hundene, naturen og bøkene. Det er likevel lov til å drømme seg bort litt om sommeren , og det er lov til å lengte etter kjærligheten i de lyse sommernettene. Hva tenker dere om å gå alene inn i sommeren. Jeg er takknemelig om noen vil del sine synspunkter på dette med meg.

Med hilsen fra Jon Are

[Gjest Gjest]

nå er det vel tredje sommeren jeg møter alene.

når det gjelder forelskede par og hvordan jeg ser på det, kommer helt an på formen min det. er jeg deppa blokkerer jeg de, eller overser de. andre ganger syns jeg det er søtt.

jeg kunne godt tenkt meg en type, men jeg ser at jeg ikke er moden for det. i alle fall ikke til å ta kontakt selv.alt for skummelt.

tror du gjør rett i å glede deg over det du har, det er slett ingen selvfølge.

hver sommer har jeg to uker barnefri, og de nyyyter jeg i fulle drag. tenker bare på meg selv; trener, shopper, sløver.

men som sagt, det er jo ikke dumt å håpe på at det kan skje noe på kjærestefronten heller da. likevel, jeg ser ikke mørkt på å være alene i sommer. langt i fra; alenetid er luksus for meg.

[Cognizance]

Hvorfor ble det slik? Hva har gått galt? Hva kan jeg gjøre for å holde disse tankene på avstand?

←

Hvorfor ser du på selvreflekterende spørsmål som noe du vil holde på avstand? Hva med å finne svar istedenfor?

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er lettere å være singel om sommeren enn i mørkeste vintertid...

Men så føler jeg meg ikke klar for et forhold selv om det er snart to år siden det ble slutt. Jeg vil heller være singel enn i et dårlig forhold, selv om jeg av og til savner nærhet. Jeg er ganske selvstendig og får gjort mer ut av livet som singel enn i et parforhold der jeg hele tiden må ta hensyn...

I sommer kommer jeg til å jobbe litt ekstra og reise til slekt og venner. Får håpe jeg får til en tur på fjellet også sammen med en venninne.

Jeg reflekterer også litt over mine tidligere forhold og jeg har funnet ut at jeg er for sta til at en mann så lett godtar det uten at det blir misstemning.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner igjen trådstarters tanker og innspill.

Hvorhar har mitt liv blitt som det har blitt