Hvordan snakke til en STA 5-åring?

[Melocoton]

Ja, slik er greia:

Min niese er blitt 5 år og hun er en skikkelig sta "drittunge" på mange måter.

Når jeg er på besøk hos henne, sjefer hun over meg og sier imot meg. For eks sier jeg:

-"Nå må du vaske deg på hendene, for du har jord under neglene, og det er ikke noe særlig når vi skal spise middag"

Da sier hun bare: -" Nei, det vil jeg ikke nå!"

Så prøver jeg å forklare enkelt at man skal være ren på hendene når man spiser men hun bare sier imot og sier at hun ikke vil.

Dette er bare et eksempel da så klart, men hun slår seg litt vrang om hun ikke får viljen sin.

Jeg lurer da på hva i all verden skal jeg si til henne og hvordan skal jeg reagere?

Jeg har prøvd å si henne imot men da blir hun bare staere. Til slutt kan hun begynne å grine..

Hun har to veldig flinke foreldre, og hun er ikke sånn mot dem, kun andre.

Hva gjør jeg og hva skal jeg si?

Moren har sagt at jeg gjerne må si ifra til henne når hu ngår over streken.

[Gjest Gjest1]

Det synes jeg faktisk ikke er ditt ansvar. For å være ærlig synes jeg dette høres ut som ansvarsfraskrivelse fra moren, og det synes jeg blir helt feil.

Jeg ville bare ignorert kommentarene hennes. Det er ikke din jobb å oppdra henne.

[Gjest Embla s]

du kan jo f.eks begynne med å slutte å referere/tenke på henne som en drittunge.

Kanskje prøve å ikke forklare/overtale henne til å f.eks vaske hendene, men heller bare si: kom nå skal vi vaske hender! Hvis hun nekter kan du forsøke å ikke gå inn i noen diskusjon med henne, men bare gjenta at dere skal vaske hender. Hvis ikke noe fungerer kan du prøve å si til henne at hun får vente i stuen mens dere spiser siden hun tydeligvis ikke er sulten og ingen får sitte ved middagsbordet uten å ha vasket hender først, uansett om de er møkkete eller ikke. (i en hyggelig tone).

[snøfnugg]

Det synes jeg faktisk ikke er ditt ansvar. For å være ærlig synes jeg dette høres ut som ansvarsfraskrivelse fra moren, og det synes jeg blir helt feil.

Jeg ville bare ignorert kommentarene hennes. Det er ikke din jobb å oppdra henne.

Ja men..hvis tanta passer henne/er med henne da må jo hun ha regler jo. Kan jo ikke la 5 åringen ture fram. Når min datter er med andre forventer jeg jo at de har litt disiplin og ikke lar henne ture fram som hun selv vil.

Jeg synes at du skal si at hvis ikke hun vasker hendene - da får hun ikke mat. I siste instans. Eller vask hendene hennes.

En trassetet 5 åring er noe herk av og til,men den voksne er sjefen-og hun tester deg. Gir du deg,da bestemmer hun over deg og ikke motsatt. Gråter hun til sist etter mye diskutering,så la henne gråte. Hun dør ikke av det.( Så teller du til 100. )

Endret 24. mai 2006 av snøfnugg

[Gjest gjest1]

Vasker hun ikke hender må hun vente med mat til de er vasket mener nå jeg.

Når jeg passer barn (særlig min venninnes gjenstridige sønn) er jeg veldig konsekvent på sånt, og det funker

[Gjest Gjest1]

Det synes jeg faktisk ikke er ditt ansvar. For å være ærlig synes jeg dette høres ut som ansvarsfraskrivelse fra moren, og det synes jeg blir helt feil.

Jeg ville bare ignorert kommentarene hennes. Det er ikke din jobb å oppdra henne.

Åja, da misforsto jeg, for jeg antok hun snakket om når foreldrene til barnet var tilstede. Ellers er jeg helt enig med deg.

[snøfnugg]

Åja, da misforsto jeg, for jeg antok hun snakket om når foreldrene til barnet var tilstede. Ellers er jeg helt enig med deg.

Jeg tror nå at det var når ikke de var tilstede.

Kanskje Melocoton kan si noe om det?

[Gjest Gjest]

Det er mest når foreldrene ikke er der. Jeg er klar over at hun tester meg. Lille smartingen der...

Jeg prøver i en hyggelig tone å si ting som at man må vaske seg osv. Men det gjelder andre ting også. Hun sjefer over meg!

Jeg lurer litt på hvordan jeg skal gå frem og hvordan jeg skal takle det. Det er slitsomt å hele tiden bli "sjefet" av henne når jeg sitter barnevakt. Her for litt skulle jeg legge henne, og da bestemte hun alt selv. Det var som om hun ville si "du kan ikke bare komme her og tror at du klarer å legge meg, det klarer jeg selv, hold deg unna. stå og se på istedet du"

Da jeg fortalte moren om det bare lo hun og sa at jeg gjerne måtte si ifra. Hun måtte høre på meg.

Siden jeg ikke har barn selv vet jeg ikke hvordan jeg skal snakke med barn!

[Melocoton]

Beklager.. var ikke logget inn visst..

Det var jeg som skrev det siste

[Gjest Gjest]

En veldig lur måte å gi beskjed til et vbarn på:

1) Still deg inntil barnet, sørg for å ha øyekontakt, og barnets oppmerksonhet, eventuelt ta på barnet

2) Gi beskjeden din: Nå vil jeg at du skal vaske hendene dine

- vær vennlig, bestemt

- ikke kommander

- Ikke formuler som spørsmål

- Vær tydelig på hva du ønsker

Hvis barnet samarbeider: Gi ros, feks: Kjempebra at du vasket hendene dine

Hvis ikke:

Stå helt stille, vent ti sekunder, i denne perisoden motstå fristelsen til å svare på eventuelle innsigelser fra barnet

- Etter 10 sek gjenta beskjeden

[Gjest Gjest]

Meg over:

Det aller viktigse er at du tenker gjennom hvilken beskjed du vil gi, er det nødvendig? Hva vil du si? Hvordan vil du si det?

Da holder tolmodigheten ofte lenger også

Lykke til!

[shi]

Jeg har passet nevøen min jevnlig og han er nå blitt skolegutt. Og som familien er han sta som få når han ikke vil. For meg hjelper det å være konsekvent og å bruke de samme argument og konsekvenser som foreldrene. Gutten vet at jeg vet hva reglene er og at det ikke nytter å teste dem. Jeg kan også være strengere på enkelte områder da funker det helt fint å si at når jeg passer så har jeg mine regler. Sånn er det bare. Om det betyr at han må leke alene på rommet sitt til han gjør slik reglene er for stua/matbordet/stemmeleie/språkbruk så er det det han må. Han lærer og han skjerper seg, for det er mye kulere å spise/leke sammen med tante enn alene.

[snøfnugg]

Her for litt skulle jeg legge henne, og da bestemte hun alt selv. Det var som om hun ville si "du kan ikke bare komme her og tror at du klarer å legge meg, det klarer jeg selv, hold deg unna. stå og se på istedet du"

Unnskyld kunne ikke dy meg. Høres ut som min jente på 5.

Du må bare vise at du er sjef. Tante bestemmer. Basta bom.

Hvis du lar henne sjefe så gjør hun det. Hun er jo i en alder da alle sier "åh du er så stor,snart skolejente" - da tror de gjerne at de er KJEMPEstore og kan bestemme alt.

Når jeg sier jeg bestemmer her,så sier min datter "at nei,det gjør du ikke-det gjør kongen i Norge!" Du får stå på,så skal du se at det går bare flott. Men du må nok vise hvem som er sjefen.

[Pilar]

Hun må rett og slett lære seg at det er du som bestemmer, det kan bli tøft og endel sutring inntil hun skjønner at hun ikke får viljen sin, men når hun har fått respekt for deg så går det lettere.

[Frøken Freken]

Hu yngste jeg passer kan ha litt sånne tendenser innimellom, men det er bare å vise hvem som er "sjefen". Hun sier ofte "det har ikke mamma sagt", og da sier jeg kort og godt at mamma er ikke her, det er jeg som er her nå. Det er stort sett ikke no problem, men noen ganger hender det at hun slår seg vrang, og hvis ikke det hjelper med en vanlig forklaring så sier jeg: vi kan spørre mamma når hun kommer hjem, men akkurat nå gjør vi det på denne måten.

Jeg tror i bunn og grunn det er viktig at de ser at de ikke har noe valg, vaske hender er noe man gjør før man spiser middag, særlig hvis man er møkkete, og i en alder av 5 år så skjønner de som oftest det. Å telle til ti er ofte en god metode, det er jammen meg ikke alltid like lett å være like tålmodig når de på trass sier mot deg.

[Gjest Vega i.i.]

Jeg ville vært bestemt men ikke sint. Du er tanten og da har du litt myndighet synes jeg.

Jeg er tante selv, og har ofte passet tantebarna i helgene. Da må jeg være myndig. Det er ikke det samme som å være sint. Jeg ville sagt til henne at det ikke er noe å diskutere, nå vasker vi hendene. Jeg ville prøvd å følge henne med på badet, men om hun satte seg til motverge så ville jeg ikke tvunget henne. Hvis hun begynner å gråte, ville jeg sagt at jeg ikke er sint på henne, og latt henne gråte i fred. Hvis hun fortsetter å gråte lenge, ville jeg sett litt til henne, men ikke trøstet henne hvis hun ikke ville ha trøst. ...Jeg regner med at en sta femåring som gråter i sinne ikke vil ha trøst... Jeg ville snakket til henne i en vennlig tone, og sagt at hun kan få mat etterpå.

Min nevø var en skikkelig stabukk, men jeg ble aldri sint på han. Jeg var bare bestemt.

Du kan si at hvis hun ikke vasker hendene før dere spiser, så blir det ikke noe mat FØR hun har vasket hendene sine.

Men jeg skjønner ikke hvorfor du ser på henne som en drittunge. Alle barn er forskjellige og hun virker veslevoksen. Da kan du prøve å forklare hvorfor det er viktig å vaske hendene, at man kan bli lettere syk osv. Prøv å prat med henne om dette før dere er midt oppe i situasjonen.

[Melocoton]

Hei alle sammen og takk for mange fine svar!

Jeg må først og fremst si at hun er jo ikke en drittunge, men noen ganger når hun slår seg vrang og er sta og vanskelig så oppfører hun seg som en drittunge i mine øyne..

Uff, det er ikke noe hyggelig å si det, men det er sant. Faktisk så pratet jeg litt med farmoren hennes, og hun inrømmet også at innimellom som kunne hun oppføre seg som en drittunge... vi måtte le begge to, for det var noe vi helst ikke vil si høyt men at vi begge tenkte det.

Hun er jo en typisk mamma-jente, uten tvil. Når mamman er der så er det bare masing og grining. Når mamman er borte går alt bedre, men hun bestemmer jo så mye at det er vanskelig å gjøre noe.

Jeg kjenner at jeg ikke syns det er så artig å passe henne når jeg ikke engang får gjøre noen av ritualene hennes på kveldstid.

Hun skal gjøre alt og jeg må se på!!!!

Den dagen jeg selv får barn forstår jeg vel mer av dette...

Puh! Det er ikke lett!

[shi]

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med at du "ikke synes det er så artig å passe henne" når du ikke får gjøre "ritualene". Mener du da at du vil pusse tennene hennes? At du vil vaske henne? At hun vil skifte på seg nattøyet selv? Det er jo kjempebra! Hun er jo en selvstendig og flink jente som gjør alt det selv, hun er jo tross alt 5 år og ikke en liten baby lengre. Det er normalt at hun kanskje vil lese selv (i allefall peke på tegninger og forklare, eller fortelle deg hvordan historien _egentlig_ er fordi "du" forteller feil...) og begynne og lage sitt eget "leggerituale".

Når det gjelder ting som hun ikke vil, men _må_ gjøre (som å vaske seg, rydde etc) så må du bare vise at du er like sta som henne, at du er konsekvent og er likestilt foreldrene i disse tingene. Og at du kanskje har egne regler siden det er ditt hjem. Unger har godt av å lære at ikke alle hjem er som deres eget og at ting kan fungere bra selv om det er anderledes. Du kan jo prate om hvordan reglene er i barnehagen, hos vennene, hos besteforeldrene i forhold til hjemme. Hun virker som en glup unge som skjønner mye, men som trenger å få diskutere og "være med å bestemme", og å være med å bestemme får hun når hun føler at hennes meninger blir hørt og så forklart at ting ikke alltid kan være sånn og så hvorfor...

Og, du har helt rett, barn er ikke lett, og de kan være utrolig skarpe og tar deg snart på selvmotsigelser.... :D

[T.S]

Konsekvent, bestmt, vennlig og med respekt.

Og forklar hvorfor ja.

Kjefter man, elle rbjeffer surt, får man det samme tilbake, og barnet lærer en negativ måte å kommunisere på.

Det er en grunn til slik stahet. Gjerne at det fører til at barnet får det som det vil. det er mao ikke barnets skyld.

Endret 29. mai 2006 av storebror*

[Melocoton]

Hva som er komisk er at hun "ikke klarer dette når foreldrene er hjemme". Moren hennes viste meg alt jeg skal gjøre for henne på kvelden. Alt fra å finne frem pysj til å vise riktig tannkrem vaske i ansiktet osv osv.

Så jeg var forberedt på å gjøre alt dette her. Men neida, hun kunne jo alt selv. Jeg ble litt sjokkert, for jeg ante ikke at hun kunne gjøre alt selv. Moren fikk også sjokk da jeg fortalte at hun klarte seg selv for hun oppførte seg som en liten unge foran foreldrene.

Hun er glupere enn vi tror ja, det er sikkert. Men det er slitsomt å ha det sånn.

Som regel passer jeg henne i hennes hjem og derav staheten tror jeg.

Om det er noe jeg misliker så er det "mamma har sagt at jeg får lov til å gjøre ditt og datt"

Den får jeg høre mye, haha!