Periodedranker i familien

[Titti72]

En av mine aller nærmeste er periodedranker. H*n innrømmer det åpent og det er som regel til å leve med siden vi ikke bor i samme hus.

I går toppet det seg som det noen ganger gjør.

Jeg fikk en telefon med masse sårende beskyldninger a typen hvor grådig jeg og samboeren min er. Beskyldningene er tatt ut av lufta, men pokker som det sårer meg alikevel.

Jeg stiller opp for denne personen alltid. Jeg kjører og henter, blir med på alle mulige ærender og hører på problemer og annet "skit" alltid. Jeg inkluderer h*n på alt fra julaften, 17. mai, båtturer, skoleavslutninger og alt!

Jeg er den eneste som har holdt ut med vedkommende alle disse årene, og som klarer å forholde meg til de dårlige periodene.

I går fikk jeg beskjed om at min samboer er ute etter å lure meg i stry økonomisk (summen det dreier seg om er 20-30.000,-). Uansett hva jeg sa så prellet det av.

Sannheten er at min samboer prøver å hjelpe meg med noe, og at han mest sansynlig kommer til å måtte være med på å betale noe av dette for meg.

Da er det så sårende å få disse beskyldningene om det motsatte.

H*n vet at min samboers bil og båt står i mitt navn og lånene i hans navn. Så jeg "eier" eidendeler for 300.000,- og han har kun gjelda. Jeg prøvde å si at han ville aldri ha gjort noe så simpelt, og han vet at jeg (hadde jeg vært et ondt menneske) isåfall har et utrolig godt overtak på han hvis han på noen som helst måte skulle prøve å lure meg. Min samboer er bare snill. Han har stilt opp for min datter (som har norges slemmeste pappa) på en utrolig måte. Vi hadde en periode på 4-5 mnd. hvor vi ikke var sammen og i denne tiden var han fortsatt pappa og ringte henne, kom på kamper og var der for henne. At ikke h*n ser det er også så sårende for meg.

En annen beskyldning i går gikk på at jeg ikke likte at h*n hadde så gode venner. Jeg ville at h*n skulle sitte hjelpesløs hjemme og nærmest være avhengig av meg.

Trodde samtalen i går var et tilbakelagt tema, noe jeg selvfølgelig vil ta opp ned h*n om noen dager bare for å rense lufta og fortelle at dette var så sårende og utrolig dårlig gjort mot meg og sambo. Men nå fikk jeg sms og jeg blir nærmest fortalt at jeg burde tenke meg om og at alt som blir sagt/gjor er av kjærlighet. Jeg er liksom den stygge ulven nå...

H*n er min mor... Jeg hater alkohol intenst og jeg hater at hun drikker. I dag er jeg så lei meg og det er vanskelig å holde maska her på kontoret. Jeg vil hjem under dyna og gråte i fred..

[Hu i Svingen]

Vet ikke hva jeg skal si, men

[Missbumblebee]

Skjønner veldig godt at dette er vanskelig for deg.

[Tante_Blå]

Kjære deg!

Jeg vet godt hvordan det føles. Jeg har opplevd det samme utallige ganger - begge mine foreldre er alkoholikere. Og de nekter å innrømme det.

Jeg har også blitt beskyldt for det meste - å være grådig og bare ute etter pengene deres, at det jeg og min søster som gjør at de drikker, at min samboer har forandret meg totalt slik at jeg har blitt et "hardt og grusomt menneske".

De innser nok innerst inne at det er dem det er noe feil med, ikke oss, men ikke pokker om de noen gang vil innrømme det. For å få opp sin egen selvfølelse, rakker de ned på oss og prøver på den måten å overbevise seg selv om at de er verdt mer enn de er. For i mine øyne har de sunket så dypt at de nå ikke er verdt en dritt.

Ja, det sårer. Noe inn i h.... sårer det. Jeg orket ikke å bli mer såret enn jeg allerede har blitt, så jeg kuttet kontakten med dem for 1 1/2 år siden, og har ikke angret et sekund. Jeg har det bedre uten dem.

Jeg kan ikke annet enn å si at jeg føler med deg. Den eneste trøsten jeg kan gi deg, er at vi er flere der ute, og NEI det er IKKE deg det er noe feil med!

Klem fra Tante Blå

[Titti72]

Tusen takk. Det var godt å høre og å få litt trøst.

Jeg sitter her og forbanner henne, samtidig som jeg vet at jeg har bare henne her i livet uten om min sambo og datter.

Min søster har meldt seg helt ut og bor med en sprø fyr i et annet land. Hun er så bitter og sur og ringe kun for å hyle og skrike til alle.

Min far bor i danmark og han er alkis. Han er en psykopstisk voldelig og ond mann som jeg har måttet kutte all kontakt med. Gudskjelov kommer han ikke til norge lenger så slipper jeg å bekymre meg for å møta han på gata.

Min mor har alltid vært min faste klippe. Hun har hjulpet meg igjennom tykt og tynt. Hun kritiserer aldri men sier ifra hvis hun syns jeg burde tenke nøyere igjennom ting (bortsett fra når hun er ruset).

Jeg klarer ikke å kutte kontakten med henne for hun betyr så mye for meg. Når hun er edru så finner du ingen bedre mor en henne og hun er en skikkelig helt i mine øyne. Gudskjelov er ikke disse periodene så ofte. Kanskje en gang i mnd og de forbigår somregel i stillhet. Det var bare i går at det toppet seg så mye.

Hun er vanligvis ikke så ille når hun drikker. Hun pleier å låse seg inne i leiligheten i 2-3 dager og ringer ingen og drikker ferdig. Men jeg vet når de periodene er der og jeg ser hvor sliten hun blir av dem og hvordan hun både skammer seg og ønsker at det ikke var sånn.

Jeg elsker virkelig min mor og jeg skulle ønske at alkoholen ikke eksisterte. Hpåer perioden er over for nå og at det er lenge til neste gang.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

[Gjest Gjest]

Finnes det en støtte telefon for pårørende av alkoholikere man ka ringe, for å få litt luft rundt tankene sine?

Jeg skjønner godt det er sårende. Min mormor er ikke alkoholiker, men slang tilsvarende beskyldninger mot min mor i forbindelse med et økonomisk oppgjør ("du er bare interessert i meg pga pengene, og slik har du alltid vært"). Mamma ble kjempeplei seg, men hevet seg over det etter å ha holdt avstand en stund. Men det er selvsagt enklere når ikke alkohol har vært involvert og det ikke skjer så ofte.

Har ikke annet råd enn at dere må snakke om dette når hun er seg selv. Og jeg tror definitivt ikke du er alene.

[Gjest Gjest]

ja,du trenger jo ikke kutte kontakten heller da.

men et eller annet oppgjør er nok på sin plass.

hun har ingen rett til å oppføre seg slik mot deg,det tror jeg hun må få i klartekst.

det som er bra oppi det hele er at du også har så mange positive følelser for henne!

har ingen råd,men vet hvor vondt det er med vanskelige familieforhold.

[Gjest Gjest]

AA er åpent også for pårørende. http://www.anonymealkoholikere.no/

http://www.alkoholikere.no/ forum for pårørende

http://www.al-anon.alateen.org/norway/

Du er ikke alene om problemet ditt. Jeg har vokst opp med en alkoholiker...

[Gjest Gjest]

[Gjest kluss]

kjenner meg godt igjen i alle disse beskyldingene om grådighet, egoisme.

kuttet selv kontakten med min far for 3 år siden.min mor holder sammen med ham, selv om hun flere ganger har truet med å gå. det kommer ikke til å skje.

han terroriserte oss alle. har gjort de grusomste ting. kalte oss ofte for hore og fitte og,...ja. han veksler mellom himmel og helvet, for å dra en god, gammal klisjé.

mitt eneste krav er at han skal oppsøke hjelp. det vil han ikke, da han ikke har noe problem... det siste nå er en oppringning fra min mor med spørsmål om vi ikke bare kan gå vidrer, tilgi, som vi har gjort så mange ganger før. hun spiller på samvittigheten min. hun vet det fungerer.

jeg orker ikke flere skuffelser. jeg har aldri hatt det så bra som når jeg ikke har hatt kontakt med ham.

han er syk og trenger hjelp, men han vil bare ha det på sin måte. vil ikke innrømme feil. man kommer jo ikke videre da.

jeg er så innihelsike lei av dette! jeg er så lei av at han skal styre mitt og andres liv. og i tillegg vet jeg at jeg er en sterk dame. han gjør meg svak og uttrygg.

kunne skrevet så mye mer. alt er bare kaos. dette ble jo en lang enetale..beklager det

ta kontakt med A-senteret. kanskje de har en støttetelefon. de er iallafall veldig dyktige og jeg har fått mye hjelp der i fra.

[Apple-]

Du trenger å snakke med noen, Titti! Kontakt en av organisasjonene nevnt lengre opp her, der er det folk som har erfaring og kan lytte til deg.

Jeg beundrer deg som orker, jeg tror du vil være glad for det senere i livet.

[Gjest Gjest]

ja,du trenger jo ikke kutte kontakten heller da.

men et eller annet oppgjør er nok på sin plass.

hun har ingen rett til å oppføre seg slik mot deg,det tror jeg hun må få i klartekst.

det som er bra oppi det hele er at du også har så mange positive følelser for henne!

har ingen råd,men vet hvor vondt det er med vanskelige familieforhold.

←

Da får hun bare enda mer "vann på mølla" med hensyn til å fortelle deg hvor ond du er. Tro meg, logikk biter ikke på alkisser. De snur og vrenger på alt og det vil alltid være du som er egoistisk og slem og "tenk å snakke slik til meg som...bla, bla..Det viser jo bare din sanne ondskap"

Det eneste som nytter er å flytte seg

Klok av erfaring

[Gjest kluss]

det viktige er iallefall at du tar kontakt med noen som kan hjelpe. det som fungerte/fungerer aller best for meg er å gå til en psykolog, når jeg trenger det.

ved å snakke med din fastlege kan du få henvidning til psykolog. som sagt før, så er de veldig flinke på a-seneteret, men det finnes garantert mange andre som kanhjelpe deg. prosessen kan ta litt tid, men det er absolutt verdt dette.

en side som dette er også bra. man trenger allltid å få repetert ting.

samvittigheten gnager ofte og sider som dette hjelper logikken med å trenge inn i skolten.

[:-) anna]

Jeg synes du er dritflink. Og jeg synes du bør snakke med noen som er spesialister på temaet. Jeg tror det eneste du kan gjøre er å løsrive deg mentalt. bestemme deg for at hun er mamma når hun er edru, men syk og ikke tilregnelig når hun drikker.

Det beste hadde naturligvis vært om din mor hadde greid å slutte å drikke, men det er ikke sikkert det kommer til å skje. Så da må du kanskje ta avstand fra henne når hun drikker. Du kan ikke la henne få ødelegge deg fordi hun har problemer.

Om hun ringer og er rusa så si at du ikke vil snakke med henne når hun er rusa for det er så vondt å høre at hun ødelegger seg selv slik, og at det hun vil si deg kan hun si når hun er edru. Også legger du på.

Om du vil kan du jo snakke med henne om det på forhånd og si at du kommer til å gjøre det, fordi du ikke vil oppleve noe slikt flere ganger.

[Festus]

I slike saker kommer jeg til kort.... kan (heldigvis) ikke forestille meg hvordan det er, men kjenner jeg blir fortvila... fra meg..