Erfaring med barn som har tics?

[Gjest bekymret mor]

Hei hei

Jeg har ei datter som går i 2 klasse, de siste mnd er vi blitt oppmerksomme på at hun gjør en del tics.. i starten var det ikke så synlig, men nå er det blitt mer tydelig slik at det syns for andre.. Hun sier at de i klassen ikke erter henne, men noen litt større elever har ertet litt... irriterende at vi ikke kan la folk være i fred, vi er vel stort sett alle mestere i å henge oss opp i annerledeshet....... Vi har vært hos lege og hun er henvis videre til spesialist.. det kan sannsynligvis knyttes opp til diagnosen tourette syndrom, noen som har erfaring med dette?? utvikling og hvordan barna klarer seg?? Min datter har mange venner og fungerer helt fint intellektuelt - er skoleflink foreløpig.. Men det er klart at som mor er jeg bekymret for hvordan det vil utvikle seg, spesielt med tanke på mobbing og slikt i ungdommen....

Trenger råd og info om noen har, ikke om diagnosen eller noe sånn, bare erfaringer eller observasjoner dere har gjort eller hørt om... har lest det som går an å lese om det for å si det sånn....

[Gjest Monika ii]

Jeg hadde ei venninna med tourettes syndrom. Hun hadde sånne tics og lagde også endel lyder. Hun klarte seg ganske bra, men ble desverre litt mobbet på barneskolen, noe som gikk gradvis over på ungdomsskolen. Senere i tenårene vokste hun det rett og slett av seg. Vet ikke om det er mulig, men alle symptomene forsvant og har ikke kommet tilbake siden.

[Gjest Bellatrix]

En venn av meg har tourettes. Han er 23 år nå, og har relativt lite tics, men da han var barn/ungdom så var han mye plaget og ble mye mobbet. Det går bra med han i dag, men han sliter med dysleksi og konsentrasjonsvanser. Tourettes er nært beslektet til adhd og de har mange av de samme problemene.

[Gjest gjest1]

Fetteren min har det, tror det går fint med han... nå vet Bodillen noe mer om dette enn meg, så sender over en link til henne

[Gjest Miloine]

Hei, skjønner din bekymring men det trenger nødvendigvis ikke være Tourette eller utvikle seg til å bli det.

Ticsene til din datter kan også være veldig periodiske, og at hun er inne i en slik periode nå, der hun har såkalte tics.

Sønnen min hadde tics da han gikk i barnehage, (ikke verbale) men han ”måtte” blåse på den ene hånda si med gjevne mellomrom. Dette gikk over, men det kom tilbake da han gikk i 2 klasse, men i en annen like mild form.

Dette vokste han av seg!

Fastlegen til din datter har vel nå henvist dere til en nevrolog som igjen vil gi en henvisning til EEG og MR.

Her kan du lese mer om tics og Tourette. Tror den første linken har et forum der det diskuteres erfaringer omkring dette.

http://www.touretteforeningen.no/text/view/2933.html

http://search.kvasir.no/query?what=no&q=tics

[Klips]

Jeg har det vel faktisk selv. Ikke så voldsomt, men gjennom oppveksten hadde jeg forskjellige ansiktsbevegelser jeg gjorde ufrivillig en hel del. En periode var det å rynke på nesa, men så ble jeg bevisst at jeg gjorde det og klarte å slutte. Så var det å knekke kjeven. Eller å blunke veldig mye.

Det var absolutt merkbart, selv om det ikke var så veldig kraftig, men jeg ble aldri mobbet for det.

Har tatt hovedfag, blitt gift, fått barn, mange venner

Er dette arvelig forresten? Både broren min og pappa har det også i større eller mindre grad.

De er forøvrig vellykkede, utadvente og populære

Men jeg vil anbefale at du gjør henne oppmerksom på det når hun legger seg til noe nytt. Ikke på en måte som får henne til å føle seg dum, bare nevn at nå gjør du sånn og sånn. For ofte er man ikke klar over det selv til å begynne med, men hvis man blir det kan man merke seg det selv, og da kan det være mulig å slutte med det. I hvert fall var det det for meg. Men så kom det jo noe nytt i stedet...

Endret 24. mai 2006 av Klips

[Gjest Gjest]

Jeg har tics selv. Startet vel da jeg gikk i 1. klasse og har det enda (er midt i 30 årene). Jeg har slitt mye med dette, først og fremst fordi det har vært et tabu og at jeg aldri har fått noen diagnose eller forståelse for dette, hverken av mine foreldre eller andre.

Jeg har bestandig skammet meg over disse ukontrollerte bevegelsene. Ticsene har vært i form av rynking på nesen, rykking i skuldra, blunking med øynene etc. Ticsene var vel verst på barneskolen. Etter at jeg har blitt eldre har jeg fått mer "kontroll" på ticsene med at jeg klarer å skule dem bedre for omverden eller gjøre dem på en mer diskre måte.

Det har vært veldig sårt. Mange ganger, både på barneskolen og i ungdomsåra, har jeg blitt ledd av og hermet etter. Siden jeg ble voksen er jeg ikke lenger plaget med det. I oppveksten var jeg en sterk jente som kunne forsvare meg eller lot som om jeg ikke brydde meg med ertingen (hadde en storebror, så jeg var vant til å sloss). Jeg hadde også mange venner, var med på fritidsaktiviteter og levde et normalt sosialt liv. I tillegg var jeg skoleflink. Da jeg var i begynnelsen av 20 åra tok jeg 5-årig høgskoleutdanning med topp karakterer. Jeg har i dag en god jobb, mann, 2 barn, enebolig og stasjonsvogn og lever helt normalt (A4 liv).

Bare for noen år siden nevnte jeg ticsene for legen min og jeg ble sendt til undersøkelse hos en spesialist. Han gav med diagnosen Tourette syndrom. Er usikker om denne diagnosen er rett, for det jeg har lest om tourette virker veldig ekstremt i forhold til mine tics. Men det er for så vidt ikke nøye for meg, det viktigste var vel å få en forståelse for hvorfor jeg MÅ gjøre disse ticsene.

De fleste vokser vistnok dette av seg, mens noen sliter i større eller mindre grad med det hele livet.

Det finnes en forening for de med diagnosen Tourette syndrom. Ta kontakt med dem.

Dette er vist nok arvelig, og jeg er engstelig for at mine barn vil arve dette av meg. Likevel tror jeg det har blitt litt mer åpenhet om dette de siste åra, og jeg håper virkelig din datter får hjelp og forståelse for det hun sliter med. Lykke til.

[Gjest Gjest]

Dytter denne opp

[snøfnugg]

http://www.tistelbarna.net

Dette er en flott side for oss med spesielle barn.

[Gjest Bellatrix]

Bare for noen år siden nevnte jeg ticsene for legen min og jeg ble sendt til undersøkelse hos en spesialist. Han gav med diagnosen Tourette syndrom. Er usikker om denne diagnosen er rett, for det jeg har lest om tourette virker veldig ekstremt i forhold til mine tics. Men det er for så vidt ikke nøye for meg, det viktigste var vel å få en forståelse for hvorfor jeg MÅ gjøre disse ticsene.

De fleste vokser vistnok dette av seg, mens noen sliter i større eller mindre grad med det hele livet.

Det finnes en forening for de med diagnosen Tourette syndrom. Ta kontakt med dem.

Dette er vist nok arvelig, og jeg er engstelig for at  mine barn vil arve dette av meg. Likevel tror jeg det har blitt litt mer åpenhet om dette de siste åra, og jeg håper virkelig din datter får hjelp og forståelse for det hun sliter med. Lykke til.

←

Det finnes mange grader av Tourettes. Det er de som har store tics nesten hele tiden, og så er det de du bare ser det hos hvis du vet det. Kameraten min har nikking som tics, men det er bare når han er stressa at han virkelig nikker mye.

[Gjest Gjest]

Har man diagnosen Tourettes dersom man har tics?

[Gjest Miloine]

Har man diagnosen Tourettes dersom man har tics?

←

Nei

[Gjest Bellatrix]

Tics er en del av diagnosen Tourettes, men Tourettes er mer enn bare tics.

[*Ariel*]

Det trenger ikke være noe så alvorlig som tourettes. Et barn vi kjenner (10år) reagerte en stund med tics på det å spille tv-spill/data. Ikke spilte han så veldig mye heller. Han ble helt rar, laget rare lyder, bevegelser med både kropp og ansikt.

Han måtte rett og slett slutte helt med tv-spill en periode, også det å se tv, og gradvis venne seg til det igjen. Nå er han bra igjen.

[kkristin]

Her er enda et bra sted for oss med spesielle barn

foreldrehjelpen.net

[Tiit]

Selv om et barn har tics, trenger det ikke være Tourettes. Det kan være noe annet, eller bare forbigående tics uten noen diagnose.

I USA er Tourettes nesten for en høystatusdiagnose. Det er lite tabu og skam forbundet med den. Det er gjennom TV-program, serier og filmen skap en slags kult omkring dianosen. En med Tourettes, ses på som svært intelligent, kreativ, sterk individualist med suksess.

Det er en sterk grad av arvelighet med diagnosen. Særlig sterk fra far til sønn. Og diagnosene Tourettes og ADHD henger ofte sammen.

[Gjest Gjest]

Vist du går inn på bokstavbarna.no så vil du treffe folk som har erfaring med dette med ticks og touretts og adhd..Kan sikkert få en del råd og slikt der inne.

[Gjest Fruktfat]

Sønnen min hadde tics da han gikk i barnehage, (ikke verbale) men han ”måtte” blåse på den ene hånda si med gjevne mellomrom. Dette gikk over, men det kom tilbake da han gikk i 2 klasse, men i en annen like mild form.

←

oj, er dette tics?

både jeg og broren min var sånn at vi måtte ta på ting med begge hendene, først den ene så den andre, over og under og begge sidene, så hele hånden hadde vært borti tingen. tok vi f.eks på en plakat med høyrehanda, så måtte vi ta på den med den venstre og.

søskenbarnet mitt lukta på ALT (tok alt opp til nesa), broren hans blunka mye (de gikk på barneskolen).

er dette tics også?

har aldri tenkt over at dette ER noe jeg.

kom forresten på en voksen mann jeg vet om som har mye tics når han drikker, han blunker MYE, og det rykker og strekker i henda på ham.

Endret 25. mai 2006 av Fruktfat

[Gjest Bellatrix]

Tics er ukontrollerte bevegelser eller ord.

[Gjest Miloine]

oj, er dette tics?

både jeg og broren min var sånn at vi måtte ta på ting med begge hendene, først den ene så den andre, over og under og begge sidene, så hele hånden hadde vært borti tingen. tok vi f.eks på en plakat med høyrehanda, så måtte vi ta på den med den venstre og.

søskenbarnet mitt lukta på ALT (tok alt opp til nesa), broren hans blunka mye (de gikk på barneskolen).

er dette tics også?

har aldri tenkt over at dette ER noe jeg.  

kom forresten på en voksen mann jeg vet om som har mye tics når han drikker, han blunker MYE, og det rykker og strekker i henda på ham.

←

Hei, det du beskriver om deg selv og din bror er mere "tvangstanker" enn tics.

Sånn hadde jeg også da jeg var liten, men det var mest når jeg gikk i trapper. Første trappetrinn måtte jeg gå to ganger - først med høyre foten så med venstrefoten

Det jeg skrev om sønnen min var ukontrolert fra hans side, han visste ikke om det selv.

Bellatrix sitt svar er jeg enig i, tics er ukontrolerte bevegelser og/eller lyder.